I den f?rmoderne tenkningen ble ordene som regel oppfattet som pant p? tingene. Man skilte ikke s? tydelig mellom res og verba, mellom kjensgjerningene og den spr?klige omtalen av dem. En god definisjon, et dekkende begrep fastholdt tingenes vesen, mente Platon. F?rst Occam p? 1300-tallet gjennomf?rer med sin nominalisme det radikale skillet som gj?r ord til ord og ting til ting. Filosofisk sett er det ikke noe ? si p? det. Occams nominalisme er et like viktig prinsipielt utgangspunkt for den moderne tenkningen som Descartes’ vitenskapsforst?else.
VERDEN – EN ID?. Men historikeren vil oppleve at ord og ting fremdeles henger sammen p? merkverdige m?ter, slik at de tingene folk ser, f?r sin bevisste form av de ordene de bruker. Ordene er ikke mekaniske skygger av tingene, men bestemmer deres omriss.
Spr?klige endringer forandrer ogs? blikket p? det vi gjerne tror er h?ndfaste ting. Derfor er begrepshistorie en viktig del av historieforskningen. S?rlig gjelder det selvsagt de st?rrelsene som aldri foreligger for oss som kjensgjerninger. Det vi kaller “verden”, er en slik st?rrelse. Verden som helhet foreligger aldri for oss som gjenstand, sier Kant. Verden er nemlig en idé.
BOKSERIE. Helge Jordheim har f?tt den glimrende innskytelsen ? ta de st?rste artiklene fra Reinhart Koselleck og hans medarbeideres Geschichtliche Grundbegriffe. Historisches Lexikon zur politisch-sozialen Sprache in Deutschland (1972–1992) i ?tte bind og lage en bokserie han har kalt “Begreper i historien” av det.
Jordheim startet med Rudolf Walthers fremstilling av “Imperium” og “Imperialisme” i 2008, som den norske oversetteren og utgiveren skrev en instruktiv innledning til sammen med Iver Neumann. I ?r kommer alts? Hermann Brauns store artikkel om “Welt” i plettfri norsk spr?kdrakt. Her er historikeren Erling Sandmo Jordheims medarbeider.
Valget av artikkel er det ikke noe ? utsette p?. Braun f?lger verdensbegrepet fra det greske kosmos og det latinske mundus helt frem til Nietzsche, som jo antyder at begrepene om “Gud” og “verden” er begreper som er gjensidig avhengige av hverandre. Hva skal det bli av “verden” n? n?r “Gud” har trukket seg tilbake fra scenen? sp?r Nietzsche. Vil ogs? “verden” forsvinne? Jordheim og Sandmo drodler videre p? “Verdens Gang” og “Le Monde”, “verdenstiden” og “verdensrommet”, “v?r verden” og “den tredje verden”, “verdensborgere”, “verdenslitteratur”, “verdenssamfunnet”, “verdenskart” og “verdensarven”. Det er p?fallende i hvor mange sammenhenger verdensbegrepet dukker opp, til tross for at ingen riktig kan gj?re rede for hva ordet inneb?rer.
BETYDNINGSMANGFOLD. Selvsagt finnes det gode definisjoner, men de endrer seg, og selve utydeligheten og betydningsmangfoldet i lag p? lag virker som et argument for ? betjene seg av slike ord. Noen ganger er “verden” en altomfattende utstrekning i tiden, andre ganger er det en altomfattende utstrekning i rommet. Det er nettopp betydningsmangfoldet som gj?r begrepet nyttig, hevder de to innlederne. “Begreper samler ikke bare opp samtidige erfaringer og betydninger; ogs? fortidige betydninger, som er g?tt av moten, blitt erstattet med andre, eller h?rer hjemme innenfor verdensbilder og verdensoppfatninger som vi ikke lenger erkjenner som v?re egne, er avleiret i begrepene, slik vi bruker dem i dag.
Ethvert begrep har en rekke tids- og betydningslag, av lengre og kortere varighet,” skriver Jordheim og Sandmo. P? den m?ten legitimerer de begrepshistorien, og dermed idéhistorien, som vitenskap.
Den grunnleggende l?rdommen er enkel: begreper er ikke bare verkt?y og redskaper for erkjennelsen. De b?rer i seg erindringsspor om tidligere verdensbilder – der var ordet igjen – og forst?elsesmodeller. En altfor radikal nominalisme i historievitenskapene ville derfor gj?re dem dummere enn de beh?ver ? v?re. Den eneste innvendingen anmelderen har, er at utgiveren usynliggj?r hvem som egentlig er forfatter av br?dteksten i b?kene. Man m? lete lenge for ? finne ut at det ikke er Jordheim, Neumann eller Sandmo, men faktisk Rudolf Walther og Hermann Braun som er b?kenes virkelige forfattere. Et godt r?d: Forfatternes navn h?rer hjemme p? tittelbladet.