At litter?re tekster kan formidle viktig kunnskap om sykdom og sykdomserfaringer, er et lite originalt synspunkt. Da tenker vi gjerne at en forfatter p? en s?regen m?te f?r fram trekk ved sykdommen som vanskelig lar seg formidle i en n?ktern, klinisk beskrivelse.
Men ? g? et skritt videre og hevde at en litter?r tekst ogs? kan forme, det vi si skape et begrepslig rom for, medisinsk-kliniske beskrivelser, er mer kontroversielt. For er ikke sykdomstegn og sykdomssymptomer tiln?rmet objektive st?rrelser, og skal ikke legens kliniske kompetanse ut?ves med et kj?lig, naturvitenskapelig skolert blikk?
Bidragene i denne artikkelsamlingen om sykdom og sykdomserfaringer belyser p? ulike vis hvordan en slik enkel, n?rmest reduksjonistisk, tiln?rming kommer til kort i m?te med eksempler fra medisin- og kulturhistorien.
SYKDOM SOM REALITET OG ERFARING. Redakt?rene Knut Stene-Johansen og Frederik Tygstrup skriver i sin fine innledning at hensikten med boka er ? vise hvordan ulike kontekster omgir det basale menneskelige fenomenet vi kaller sykdom. ”Illness” brukes b?de om sykdom forst?tt som en biologisk realitet (ofte kalt ”disease”), og om sykdomserfaringer (ofte kalt ”illness”). Vi f?r imidlertid ingen forklaring p? hvorfor man her har valgt ? g? bort fra den vanlige m?ten ? skille mellom objektive og subjektive aspekter ved sykdom.
Artiklene er gruppert under overskriftene klinikk, fenomenologi og (kunnskaps)arkeologi. Som redakt?rene selv p?peker, er det imidlertid komplekse forbindelser mellom disse tre perspektivene, og jeg er i tvil om inndelingen befordrer lesearbeidet.
Av de norske bidragene festet jeg meg s?rlig ved Drude von der Fehrs artikkel om den russiske nevropsykologen Alexander Luria og ved hennes stimulerende refleksjoner rundt begrepet ”romantisk vitenskap”. Hun sannsynliggj?r p? en fin m?te at humaniora kan v?re en ressurs for klinisk relevant begrepsdannelse, og analogien hun antyder mellom det poetiske spr?ket og beskrivelsen av enkelttilfellet, er spesielt interessant.
LESEREN SETTES P? SPORET. I sin artikkel om radesykehusene p? slutten av 1700-tallet hevder Anne Kveim Lie at radesykehusene representerer en annen medisinsk epistemologi enn den gryende moderne medisin vi kjenner fra siste halvdel av 1800-tallet. En s? vidtrekkende p?stand er det selvsagt umulig ? underbygge skikkelig i en artikkel p? 14 sider, og selv om Kveim Lies artikkel er tankevekkende, illustrerer den ogs? en viktig begrensning ved antologisjangeren:
Vi blir kjent med ulike perspektiver, men det er ikke rom for grundige dr?ftinger. Det f?r v?re en tr?st at leseren settes p? sporet av interessante problemstillinger, og artiklene i boka har stort sett fyldige referanselister som inviterer til videre lesning.
Kirklins artikkel om n?dvendigheten av ? bringe konteksten sterkere inn i medisinsk-etiske diskusjoner, er interessant og viktig, mens Hamraou?s artikkel om legen Lénac (1693–1770) viser en problematisk side ved en viss type fransk filosofi, der begrepslig klarhet neppe er en dyd – skj?nt jeg er ?pen for at problemet i dette tilfellet har sittet hos leseren.
Medical humanities er et lite utviklet fagomr?de i Norge. Redakt?rene h?per at boka skal bli en ressurs for folk som vil utforske grenselandet mellom ”de to kulturene”. Boka er s?ledes f?rst og fremst ment for fagfolk og studenter, og tanken er ? sette kontroversielle tema i grenselandet mellom humaniora og medisin p? dagsorden.
Selv om det i flere av artiklene er interessante ansatser til viktige diskusjoner, er det min vurdering at kvaliteten p? artiklene er for ujevn til at boka vil kunne bli den ressursen redakt?rene h?per p?.
En detalj til slutt: Det hadde gjort seg med en ekstra runde korrekturlesning, for her er overraskende mange trykkfeil.