Det s?mmer seg ? innlede med en tilst?else, og den er ikke noe ? skryte av. Jeg h?rer ikke inn under kategoriseringen i boktittelen. Det skyldes at forberedende pr?ve i latin i 1961 kom p? tverke for andre sysler: Jeg skulle ta eksamen i mitt f?rste spr?kfag, russisk, f?r jeg glemte det. Jeg skulle holde mine beskjedne, men gryende italiensk-kunnskaper ved like. Jeg hadde fast jobb ved siden av studiene, og det akademiske liv tiltalte meg mindre og mindre. P? denne tiden m?tte jeg dessuten en tiltalende kvinne, og vi er fremdeles gift.
Under disse forhold hadde d’herrer Cato og Cicero begrenset appell. S? i stedet leste jeg Ole Brumm (Winne Ille Pu) i latinsk oversettelse, utformet av en ungarsk lege som bodde i Brasil. Med n?d og neppe halte jeg i land noe som fremdeles m? v?re den svakeste firer i Oslo universitets historie. Jeg fikk et avsnitt fra “De senectute” og (opp)fant nok der mye som Cato aldri rakk ? f? skrevet ned.
Jeg fortalte aldri l?rerkreftene om Ole Brumm. I s? fall hadde de vel benyttet ett av bj?rnefilosofens ber?mte sitater som gjengjeldelse: “Stultus es”, dixit Winne Ille Pu. Hvilket er utlagt: “Du er dum”, sa Ole Brumm.
LUN HUMOR. Vibeke Roggen, f?rsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, er i stand til ? forklare ogs? oss mindre observante hvordan og hvorfor vi stadig m?ter ord og uttrykk med r?tter i de to klassiske hovedspr?k, gresk og latin. Hun gj?r det p? en m?lrettet m?te som b?r ha appell til de spr?kinteressertes store skare. Dessuten skriver hun med lun humor og kunne derfor v?re et forbilde for enkelte av de filologer jeg har m?tt p? min kartl?se vandring gjennom livet i retning de senectute. Ingen nevnt og de fleste glemt, i velbefinnendets interesse.
Samtidig gir Roggen passende store doser kulturhistorie – men ogs? milit?rhistorie og glimt fra diplomati, oppdagelsesreiser og andre vitenskaper hvor vi alle f?r anvendelse for den latin og den gresk som vi ikke vet vi kan. Hun overdynger ikke leseren, hun skaper nysgjerrighet slik at han/hun innser at det gjelder ? f? vite mer. Det ligger n?r opptil pedagogisk risikosport, for et forlangende om flere ablativer og mer aorist (en gresk verbform) kunne lett havne i samme appetittvekkende gruppe som Lille Marius’ belgiske byer.
FORBL?FFENDE. Det var neppe til ? forutsi eller forutse at et fenomen som spr?kinteressen skulle vokse seg s? forbl?ffende stort i det ti?ret vi n? avslutter. Lynne Truss’ lille bok om tegnsettingens mysterier p? engelsk “Eats, shoots and leaves” – om pandaen som ikke spiser, skyter og stikker av, men som spiser bambusskudd og blader, bare fordi tittelsetningen ikke skal ha komma – er trykt i hundretusener.
Da Bastian Sick, tysker av ?rgang 1965, inviterte til en spr?kforelesning i en ishockeyhall i Düsseldorf vinteren 2006, kom det 15 000 mennesker. Han skriver spalten Zwiebelfisch i ukemagasinet Der Spiegel og sysler mye med oppl?sningen av det tyske spr?kets kasussystem. Ogs? hans b?ker er kommet i kjempeopplag.
Selv m?tte jeg, en kvartstudert r?ver, begynne ? g? omveier i m?rke gater for ? komme meg p? jobben i rimelig tid, etter at den interne spr?kspalten jeg i tre ?r hadde skrevet for kolleger, gikk over til ? bli avisstoff i januar 2004.
Det m? alts? v?re noe med tids?nden.
BRED APPELL. Vibeke Roggen har lagt opp boken slik at den helst b?r leses fra begynnelse til slutt, en struktur som er b?de vanlig og form?lstjenlig. Samtidig gj?r hun det mulig for ikke-spesialisten ? bruke den til streiftokter i filologiens og historiens landskap. Dermed burde den ha appell ogs? til lesere som helst beiter utenfor de akademiske gressganger, men som har spr?k som hobby, enten de har skrale eller solide forutsetninger.
Dette er popularisering p? sitt beste. Det er godt turnert, fint anrettet – og minst overraskende av alt: Det er velskrevet.
S? f?r de surmulende ha sine innvendinger for seg selv, men jeg tror jeg kan h?re hva de tenker: Dette skulle jo helst ha v?rt noks? mye kjedeligere.