Siden cannabis ble kriminalisert i den vestlige verden p? 1960-tallet, i en kald krig mot etterkrigsgenerasjonens ungdomskultur, er hundretusener av liv ?delagt i Vesten og kanskje flere tusen bare i Norge – ikke som f?lge av stoffet, for det er noks? ufarlig, men som f?lge av den uforsonlige utst?tningslinjen mot en gruppe borgere som bare har valgt et mildt annerledes adspredelsesmiddel enn flertallet.
Gruppen utgj?r vel om lag 10 prosent av befolkningen til enhver tid. Denne gruppen – som jeg selv tilh?rer – har protestert kraftig mot kriminaliseringen gjennom hele perioden.
Alle argumenter har falt ettertrykkelig p? stengrunn og forsterket stigmatiseringen og avvikeridentifiseringen i en slik grad at mange har gitt opp og g?tt under jorda – rimelig nok i lys av forbudet og straffetruslene – andre har sluttet seg til den demoraliserende dobbeltmoral ved ? r?yke hasj den ene dagen og ford?mme hasjr?yking den neste.
ENORME OMKOSTNINGER. Snart et halvt ?rhundre har vi snublet oss igjennom p? denne m?ten, der enkeltindividers skjebner kan speiles i enorme omkostninger ikke bare for samfunnsmoralen, men ogs? for samfunns?konomien. Det er dyrt ? passe s? voldsomt p? at ingen forsvarstale for cannabis blir t?lt i offentligheten og at ingen hasjr?ykere skal tro at dette er noe de kan praktisere ?pent.
Da innledes en ny tid. Ruspolitikken forbereder seg p? ? ta en vending. En trinnvis overgang til at cannabis skal bli tolerert. Ikke bare slipper man omkostningene. Man kan ogs? f? skatteinntekter som man i dag g?r glipp av.
Men staten kan ikke plutselig begynne ? l?ne ?re til brukerne og forsvarerne. Det skulle ha tatt seg ut. Det m? etableres andre, tryggere kanaler. En opplagt kanal er forskning.
ANNERLEDES OG UTENFORST?ENDE. Willy Pedersen og Sveinung Sandbergs bok Cannabiskultur er et stykke sosiologisk forskning som munner ut i et forsiktig ?nske om nedtoning av farene ved cannabisbruk, samtidig som den underst?tter og forsterker synet p? brukerne som annerledes og utenforst?ende, og bruken som noe skummelt.
Boka studerer en p?st?tt eksotisk gruppe med forst?rrelsesglass og kommer til at gruppen kanskje b?r normaliseres juridisk, men ikke sosialt.
Den sosiologiske lupe vender bare nedover. Det ligger i sosiologiens, og ogs? i den (s?rlig her) n?rt beslektede sosialantropologiens, natur at den helst studerer det som ligger nedenunder. Samfunnsforskningen opptrer p? vegne av samfunnet og kikker ned p? noe som virker fremmed og dermed farlig, idet en h?per ? kunne beherske, kontrollere, omslutte og ufarliggj?re det.
Boka er en oppf?lging av Gatekapital fra 2007, forfatterduoens forskrekkede m?te med pushermilj?et langs Akerselva. I Cannabiskultur er de rykket n?rmere hjemmet, for cannabis konsumeres i dag over hele middelklassesjiktet, men dette vil de ikke innse: ”V?r tese er at cannabis fremdeles er knyttet til annerledeshet. Cannabiskulturen preger hasjr?ykerne, deres identitet, ritualer og mytologi.” (s. 25)
”CANNABISKULTUR”. Den som leter etter annerledeshet, leter aldri forgjeves. Men n?r sv?rt f? av objektene som blir beskrevet, kjenner seg igjen i beskrivelsen, enda de s? ? si er forskernes egne klassekamerater, da oppleves teksten t?mt for innhold. Helt fra starten postuleres en egen ”cannabiskultur”, s? tilfeldig og tildels tautologisk definert at det ikke gir noen mening verken ? bekrefte eller bestride den. Og dette er bokas b?rende element.
Det helt spesielle ved cannabis – at de fleste som bruker det, aktivt forsvarer stoffet istedenfor ? vise forventet skam – synes ? v?re det som trigger forskernes behov for ? kalle det en ”kultur”, selv om det ikke ellers er noe som taler for en slik beskrivelse. Med dette utgangspunktet marsjerer forfatterne taktfast, fulle av gjentakelser, gjennom alle sine funn og konkluderer med at hasj ikke er farlig fordi det er forbudt, men fordi det f?rer til kriminalitet. En distinksjon som kanskje gir mening for noen.