De forestillingene vi har om barn og barndom, har skiftet opp gjennom historien. Ulike, til dels motstridende, ideer har dessuten eksistert side om side. Slik er det ogs? i dag. Denne boka tar utgangspunkt i en av dem, nemlig ideen om barn som samfunnsborgere, med rett til medbestemmelse over eget liv og deltaking i samfunnslivet. Barn ses ikke lenger bare som umodne vesener med behov for vern, de er ogs? kompetente akt?rer. Dette synet kommer til uttrykk i FNs barnekonvensjon, som er bygd opp rundt de tre s?kalte P-er: Provision, Protection, Participation. Konvensjonen er inkorporert i norsk lov, og forplikter Norge til ? sette barns rett til medbestemmelse og deltaking ut i livet p? alle relevante omr?der. I boka presenterer forfattere fra en rekke ulike fagfelt sine unders?kelser av og refleksjoner rundt m?ten disse rettighetene blir fors?kt realisert p? her i landet.
OPPDRAR BARNA TIL FORBRUKERE. Barns rett til medbestemmelse og deltaking kan lett bli retorikk – noe en finner i festtaler, men ikke s? mange andre steder. Denne bokas styrke er nettopp at den g?r bak retorikken, p? to m?ter:
For det f?rste ved ? stille kritiske sp?rsm?l om hva rett til medbestemmelse og deltaking er og kan v?re n?r det handler om barn. Er det snakk om individuell valgfrihet, eller noe mer, eventuelt annet? Og hvordan skal vi forst? (og praktisere!) rett til medbestemmelse og deltaking for at disse rettighetene faktisk skal bidra til ? gi barn ?kt velferd og et bedre liv? Anne Trine Kj?rholt diskuterer for eksempel den danske forst?elsen av barns medbestemmelse i barnehagen som individuell valgfrihet: rett til ? g? med b?sj i bleia til barnet sj?l finner ut at det vil skiftes p?; rett til ? spise n?r barnet sj?l vil i stedet for til fastsatte, felles m?ltider; rett til ? velge leker, aktiviteter og lekekamerater uavhengig av organiserte kollektive opplegg. Dette handler mer om ? oppdra barna til kompetente, velgende forbrukere enn om ? sikre barn et bedre liv, antyder Kj?rholt.
RELEVANT MEDBESTEMMELSE. For det andre g?r boka inn p? en rekke samfunnsarenaer der barns rett til medbestemmelse er relevant, og presenterer empiriske unders?kelser av hvordan disse rettighetene praktiseres, eller ikke praktiseres. Eksemplene varierer fra det totalt meningsl?se, som den sentralt p?lagte, ?rlige elevunders?kelsen i skolen, slik den framstilles av Elisabeth Backe-Hansen, til det ganske oppl?ftende, som rettens praktisering av barns rett til ? bli h?rt i forbindelse med samv?r ved samlivsbrudd mellom foreldrene, slik dette skildres av Kristin Skj?rten. Boka byr ogs?, i Astrid Strandbus kapittel om barnevernet, p? veldig gode, konkrete eksempler p? betydningen av ? kjenne barns egen opplevelse av situasjonen sin, barns egne prioriteringer og dagsordener dersom retten til medbestemmelse og deltaking skal ha noen mening. Og den dr?fter barns uttalerett p? et minefelt som asyl- og innvandringspolitikken.
DISKUSJONER TVINGER SEG FRAM. Boka er utstyrt med pedagogiske diskusjonssp?rsm?l etter hvert kapittel, som gir inntrykk av at dette er ei l?rebok. Den kan helt sikkert brukes som l?rebok, men er noe mer enn det, nemlig en dr?fting av betingelsene for reelle, demokratiske praksisformer. N?r det handler om barn, tvinger noen diskusjoner seg fram, for eksempel om forholdet mellom formelle og reelle rettigheter.
Det blir veldig tydelig at formelle rettigheter ikke er nok, en m? gj?re noe dersom rettighetene skal realiseres. Men dette gjelder vel strengt tatt ogs? voksne? Det er videre ?penbart at barn ikke kan presses inn i modellen for det autonome individ, som velger fritt og tar ansvar for eget liv. Men heller ikke voksne passer vel s? godt inn i den modellen?
Medbestemmelse og rett til deltaking m? ses i sammenheng med relasjonene vi inng?r i, og fellesskapet vi er en del av. Jeg kunne ?nsket meg et avslutningskapittel der nettopp slike sp?rsm?l, som blir s? synlige n?r en tar utgangspunkt i barn, men som ogs? er generelle demokratisp?rsm?l, hadde blitt dr?ftet som nettopp det. Men ogs? uten et slikt avslutningskapittel anbefales boka, ikke bare til lesere i barnebransjens profesjoner.