- Vi har laget utstillingen ?Verdien av et liv? for ? f? folk til ? tenke om verdien til arter. Vi sp?r om en art har en egenverdi eller om den bare er verdifull n?r den er nyttig for oss mennesker, forteller formidlingsansvarlig Ida J?ssang p? Naturmuseet ved Universitetet i Agder.
Sammen med Lisbeth Breland og Raul Ramirez, direkt?r p? museet med en doktorgrad i zoologi fra Naturhistorisk museum i Oslo, botaniker Malene ?streng Nyg?rd og zoolog Rasmus Havm?ller, har J?ssang bygd opp utstillingen i lokalene deres p? vakre Gimle G?rd rett utenfor bykjernen i Kristiansand.
Tanken med utstillingen er at de bes?kende skal kunne utforske ulike m?ter menneskeheten verdsetter arter p? og hvilke grep vi kan ta for ? bevare naturen.
- Noe av livet tar vi som en selvf?lge. Noe liv kjenner vi ikke til. Hvilken verdi vi gir en art er avhengig av natursynet v?rt, forteller Ida J?ssng.
Menneskeheten verdsetter arter p? ulike m?ter. Utstillingen deler verdisynet v?rt inn i tre kategorier.
Det antroposentriske natursynet: Verdien av et liv er basert p? nytteverdien for oss mennesker. En art med stor nytteverdi har med andre ord st?rre verdi enn en art med lav nytteverdi.
Det ?kosentriske natursynet: Verdien til et liv er basert p? hvilken rolle arten har i ?kosystemet. Arter med viktige roller i ?kosystemet har stor verdi, mens arter med mindre viktige roller har mindre verdi.
Det biosentriske natursynet: Alle organismer har lik verdi uavhengig av hvor sjeldne eller truet de er, uansett hvilken rolle de har i ?kosystemet og om de er til nytte for oss mennesker.
Kulturell verdi
Dyr har ikke bare en verdi i naturen. De kan ogs? ha en kulturell verdi.
- De kulturelle verdiene er med p? ? forme synet v?rt p? verden, slik som hva som er riktig og galt og hva som er verdifullt.
Et eksempel er synet p? den japanske kjempesalamanderen. I Japan har den stor kulturell verdi. Den er inspirasjonen til yokaien Kappa, et overnaturlig vesen i japansk mytologi. Selv om den spesielle kjempesalamanderen skiller ut giftig, klissete og hvitt slim n?r den blir stresset, regnes den som en kulinarisk delikatesse i Japan. Den blir ogs? brukt i tradisjonell medisin.
En norsk fugl med stor kulturell verdi er fossekallen, ogs? kalt elvekall, kvernkall, tussefugl og duppekjerring. Navnet tussefugl stammer fra den gangen forfedrene v?re trodde at fossekallen hadde kontakt med tusser og troll. Det var forresten den gangen fossekallen ble brukt i naturmedisin, slik som i behandling mot kolikk og forstoppelse.
Ogs? diktere har latt seg inspirere av fossekallen. Et kjent eksempel er diktet ?En sangfugl? av Johan Sebastian Welhaven.
En annen fugl som vekker sterke f?lelser hos oss mennesker er nattergalen.
- Mange store komponister og diktere er blitt inspirert av nattergalen gjennom tidende, forteller Lisbeth Breland.
Mange av oss blir ogs? henf?rt av traner. I Japan er tranen en viktig kulturell fugl.
- Her er tranen et symbol p? lykke, visdom og et langt liv.
En gammel japansk legende forteller at den som bretter tusen origami-traner vil f? oppfylt et ?nske. Origami er japansk papirbrettekunst. Tranen er den mest brettede fuglen.
- De bes?kende p? museet kan brette sin egen trane.
Karismatisk verdi
Karismatiske arter, slik som tigeren, har h?y estetisk verdi. Karismatiske arter skaper nysgjerrighet, undring, empati, medf?lelse, frykt og ?refrykt.
- Uheldigvis er de ofte utsatt for ulovlig handel og krypskytteri.
Sp?rsm?let museet stiller de bes?kende er om de synes at karismatiske arter er mer verdt enn andre arter.
Den utstilte sibirske tigeren, et meget pent utstoppet eksemplar, dukket opp for noen ?r siden p? finn.no. Prislappen var 250?000 kroner. Eieren hadde ikke papirene i orden. Tigeren ble konfiskert av myndighetene, mannen fikk bot og naturmuseet fikk muligheten til ? overta den.
- Selv om den sibirske tigeren er utrydningstruet, var eksemplaret vi fikk, heldigvis flott stoppet ut, ler Ida J?ssang.
Utrydningstruete arter
Museet viser ogs? frem et hvitt neshorn. For femten ?r siden ble det afrikanske dyret delt inn i to arter.? Mens den s?rlige bestanden best?r av 20?000 individer, fins det bare noen f? individer igjen av den nordlige bestanden.
- Det brukes enormt med penger for ? bevare den. Det hvite neshornet har stor kulturell og karismatisk verdi, men nesten ingen ?kologisk verdi. Og likevel p?ses det p? med store midler for ? bevare den, sier Ida J?ssang og legger til:
- Har meitemarken like stor verdi som neshornet? Jeg ville ha valgt meitemarken. Den er viktigere.
De to formidlerne viser frem det utstoppete eksemplaret som de har f?tt l?ne fra Universitetsmuseet i Bergen.
- Skriv for all del at neshornet ikke er ekte, ber Ida J?ssang. Neshornet er bare en naturtro avst?pning i polyester.
Internasjonale kriminelle jakter p? neshorn. En kilo pulver fra neshorn selges p? svarteb?rsen til en halv million kroner.
Sumatraneshornet er forresten ogs? sv?rt utrydningstruet.
- De f?rreste kjenner til sumatraneshornet, men er det slik at dyr som du ikke vet om og som d?r ut, ikke har noen verdi?
Utstillerne p?peker at truete karismatiske arter f?r langt mer oppmerksomhet og finansiell st?tte til bevaring enn arter med lav karismatisk verdi.
Sv?rt sjelden salamander
Selv om naturhistoriske museer pleier ? vise frem utstoppete dyr, har de ogs? stilt ut et akvarium med levende salamandre som kalles axolotler.? Axolotlene er kritisk truet. Det finnes kun to dammer i hele verden der de lever i dag. Det er i Mexico.
- Aztekerne hadde Xoloti som en gud, s? axolotlene har stor kulturell verdi med tanke p? historien, forteller Lisbeth Breland.
I motsetning til mange andre amfibier blir denne salamanderen aldri voksen. Axolotler kan ikke bare regenerere lemmer, hjerte, kjeve og ryggrad, men ogs? deler av hjernen. Det er interessant for den medisinske forskningen.
- Man kan faktisk pirke ut halve hjernen og likevel lever dyret videre.
Museet har to levende eksemplarer, l?nt ut av Dyreparken i Kristiansand. De er avlet fram i Tyskland.
- S? dette er to tyske damer. De er ekstra s?te n?r de strekker p? hodet, ler Lisbeth Breland som mater dem med meitemark.
T?mmes for bl?tt blod
Et eksempel p? en art som de f?rreste bryr seg om, er dolkhalen.
I dag finnes det fire arter dolkhaler. Alle er truet. De lever et par titalls meter under vann, men legger eggene p? land. Uheldigvis for dolkhalen er blodet dens viktig i den medisinske verden. Blodet er bl?tt og inneholder viktige enzymer som angriper og uskadeliggj?r bakterier og giftstoffer som den f?r igjennom maten den spiser.
Dolkhalen blir derfor fanget og tappet for blod. Museet viser frem en film om hvordan det gj?res. Etterp? slippes de ut i havet igjen. Uheldigvis d?r mange av dem f?r de kommer s? langt.
Blodet fra dolkhaler brukes til ? unders?ke om det er gift i 澳门葡京手机版app下载 eller i medisinsk utstyr. Dolkhaleblod er ingen billig forn?yelse. Prisen per liter er 150?000 kroner.
Sp?rsm?let som museet stiller seg: ?Synes du arter er mer verdt om vi kan tjene penger p? dem??.
Insektene og oss
Mange glemmer hvor viktig insektene er.
Biolog Edward O. Wilson skrev en gang, og dette poengteres i utstillingen: ?Vi mennesker trenger insekter for ? overleve, men insektene trenger ikke oss. Dersom mennesket forsvant i morgen, er det lite sannsynlig at et eneste insekt ville d? ut, med unntak av tre varianter av hode- og kroppslus. Hvis derimot insektene skulle forsvinne, ville landjorda ganske snart kollapse i kaos?.
Lus er forresten en viktig bestanddel i noe av den maten vi spiser.
- De fleste av oss spiser jordb?rsyltet?y. For ? beholde den r?de friske fargen tilf?res syltet?yet fargestoffet E120. Dette fargestoffet kalles karmin og lages av skjoldlus som lever p? fikenkaktus, forteller Ida J?ssang og legger til
- Det som er veldig positivt er at mange g?r ut av utstillingen med nye tanker. Mange f?r endret synet sitt p? naturen.