Vi ser det daglig n?, nyhetsbilder av skadde, lemlestete og avmagrete mennesker, hele befolkninger som lever under konstant stress, smerte og frykt. Kvinner og barn er gjerne de mest utsatte. Fra Gaza forteller Leger uten grenser at gravide som er seks m?neder p? vei, ofte ikke veier mer enn 40 kilo. Hver dag f?der flere titalls kvinner midt i kaoset og kampene.
Grusomhetene som skjer i flere krigssoner i verden i dag, har umiddelbare og synlige virkninger. Men krigens redsler virker ogs? p? et dypere plan og lenger fram i tid. Mennesker kan preges ogs? lenge etter at v?pnene har stilnet og maten er tilbake p? bordet.
– Vi vet at milj?p?virkninger, b?de fysiske og psykiske, p?virker genene v?re. Genene vi er f?dt med, har vi gjennom hele livet – men milj?et vi lever i, kan gi midlertidige eller varige endringer i hvordan de fungerer, p?peker Ragnhild Eskeland.?
Hun er f?rsteamanuensis ved Institutt for medisinske basalfag og Senter for kreftcelle-reprogrammering (CanCell), og er en av landets fremste forskere p? det som kalles epigenetikk.
P? toppen av genene
Epi er gresk og betyr ‘over’ eller ‘ved siden av’. Der, over eller ved siden av genene, finnes mange ulike proteiner og kjemiske forbindelser, det som gjerne kalles ‘merkelapper’– og som styrer aktiviteten genene v?re.
– Merkelappene fungerer som kjemiske brytere. Noen gj?r til at et gen blir sl?tt p?, andre til at det blir sl?tt av, mens andre igjen ‘dimmer’ genaktiviteten. At alle celler i kroppen v?r har n?yaktig de samme genene – leverceller, hjerneceller, hudceller – men likevel er helt forskjellige, skyldes nettopp at de har ulike kombinasjoner av gener aktivert. Genene blir lest av og omsatt til kroppens byggesteiner – proteiner, som er viktige for cellenes funksjon.
Milj?et setter spor
Men epigenetikken forklarer mer enn hvordan det samme arvematerialet kan lage forskjellige typer celler. P?virkninger fra milj?et kan endre de epigenetiske merkelappene. Noen endringer varer kort, mens andre blir i cellene v?re resten av livet.
Epigenetikk
- Begrepet epigenetikk er gjerne definert som forandringer p? genmaterialet, som ikke omfatter DNA-koden – som vi arver fra foreldrene v?re.
- Alt DNA-et i en celle er omtrent to meter langt og skal f? plass i en cellekjerne p? ti mikrometer. Dette krever at DNA blir pakket tett sammen.
- Forskjellige epigenetiske merkelapper p? genene forteller om genet skal v?re tett pakket og skrudd av, eller ?pent og tilgjengelig for ? utrykkes. Alts?, hvilke gener som er aktive og hvilke som er passive.
- Mens mutasjoner i DNA endrer baserekkef?lgen for alltid, er de epigenetiske endringene mulig ? gj?re om.
– N?r vi blir eksponert for noe, p?virkes de ulike cellene i kroppen v?r forskjellig. Det interessante er at milj?et p?virker de epigenetiske merkelappene og derfor genenes aktivitet, ogs? lenge etter at milj?p?virkningen er borte, framholder Eskeland.
Det betyr at den epigenetiske statusen en celle har, overf?res til dattercellene n?r den deler seg. P? den m?ten kan ogs? nye celler ‘huske’ hva kroppen tidligere har opplevd, som frykt, sult og sult i en krigssituasjon.
Men s? er sp?rsm?let: Kan denne hukommelsen ogs? overf?res gjennom generasjonene?
Bestemors sult
Ragnhild Eskeland viser til et mye omtalt eksempel fra andre verdenskrig. Den siste krigsvinteren var Nederland fremdeles okkupert av Tyskland, og befolkningen ble straffet med en blokade som f?rte til hungersn?d, kjent som Hongerwinter. Mer enn fire millioner mennesker m?tte klare seg p? dagsrasjoner p? under 500 kalorier, mange d?de.
Det er gjort flere studier p? konsekvensene av sultkatastrofen. Fordi den startet og sluttet s? br?tt, har den fungert som et ‘ikke-planlagt eksperiment’ i menneskers helse. Gravide kvinner, viste det seg, var spesielt s?rbare.
– Barna som l? i magen da mor sultet, fikk andre epigenetiske endringer p? enkelte gener enn s?sken som var f?dt f?r eller etter. Disse barna ble mer utsatt for blant annet diabetes, fedme, mentale lidelser og kreft. Ogs? neste generasjon ble rammet: Forskerne fant negative helseeffekter av bestemors sult i 1944 ogs? hos barnebarna hennes – seksti ?r etter.
Tre generasjoner
N?r gravide kvinner i Nederland under andre verdenskrig, eller kvinner i Gaza eller i Sudan i dag sulter og t?rster, opplever sykdom og stress, s? skjer det epigenetiske endringer, ikke bare i cellene deres, men ogs? i cellene til barnet og barnebarnet.
Eskeland minner om at hos kvinner dannes kj?nnscellene allerede p? fosterstadiet.
– De ytre p?virkningene som en gravid kvinne gjennomlever, kan dermed virke inn p? tre generasjoner samtidig: p? kvinnen selv, p? barnet hun b?rer og p? eggcellene som allerede er dannet hos den uf?dte jenta.
Hos menn dannes nye kj?nnsceller fra puberteten og gjennom hele livet, og vi kan tenke oss at milj?p?virkninger derfor ha direkte effekt p? barnet han blir far til.
G?r ‘merkelappene’ i arv?
Men, er det snakk om arv – alts? en varig endring av baserekkef?lgen, den genetiske koden?
Ragnhild Eskeland forteller at studien fra Nederland og ogs? andre liknende studier, har v?rt tolket som at det nettopp skjer epigenetisk nedarving gjennom generasjonene.
– P?stander har kommet om at milj?p?virkning og epigenetikk kan arves. Det betyr i s? fall at de epigenetiske merkelappene g?r over i kj?nnscellene og blir overf?rt til neste generasjon, og generasjonene etter det.
At besteforeldrenes liv og levesett setter permanente spor i seinere generasjoner, mener Eskeland er en overtolkning av resultatene.
– Forklaringen er at mors matmangel har p?virket b?de jentefosteret og kj?nnscellene hennes parallelt, alts? at effektene i barn og barnebarn skyldes direkte epigenetisk p?virkning og ikke arv.
Sletteknapper
Hun peker p? to tidspunkter i livet der nesten alle merkelappene blir slettet fra DNA-et v?rt: N?r kj?nnscellene blir dannet og n?r det befruktete egget begynner ? dele seg.
– Uten disse to sletteknappene ville epigenetiske merkelapper p? DNA-et hopet seg opp. For cellene er det ikke gunstig ? samle p? akkumulert epigenetisk bagasje fra tidligere generasjoner. De hadde f?tt det vanskelig om de skulle tolke alt dette.
Eskeland sier at det er grunn til bekymring om alle milj?p?virkninger i generasjoner ble nedarvet, uten at vi har noen mulighet til ? endre p? det.
– Da hadde vi hatt f?rste verdenskrig fra oldemor, andre verdenskrig fra bestemor og andre belastninger fra milj?et fra mor. Generasjon p? generasjon p? generasjon med milj?p?virkninger ville akkumulere p? DNA-et v?rt. Men det gj?r det alts? ikke.
Effektene i barn og barnebarn skyldes direkte epigenetisk p?virkning og ikke arv.
Vanskelig ? bevise
Eskeland viser til at det finnes visse molekyl?re mekanismer for ? overf?re epigenetiske merkelapper gjennom generasjoner i planter og i rundorm.
– 澳门葡京手机版app下载 p?g?r, men vi vet enn? ikke sikkert om det faktisk skjer hos oss mennesker.
I Nederland p?virket sulten alts? tre generasjoner. For ? kunne bevise nedarving av epigenetiske merkelapper m? forskerne g? helt til fjerde generasjon.
– Dersom arven g?r via mor, m? vi til oldebarna hennes for ? kunne snakke om en faktisk og unik overf?ring av et epigenetisk merke over generasjonene. Ved arv via farslinjen vil vi kunne se en effekt allerede i andre generasjon.
Men ? bevise at milj?faktorer kan arves er ikke lett. Epigenetiske merkelapper er ikke permanente, de kan reverseres. Dessuten kan mange ulike faktorer spille inn p? de samme merkene p? ulike m?ter.
– For ? finne svar m? vi kontrollere for alle bakenforliggende faktorer som genetikk, oppvekstmilj?, oppdragelse – alt som kan tenkes ? p?virke epigenetikken i cellene. Derfor m? forskningen g? over flere generasjoner og v?re sv?rt n?yaktig. Det foreg?r studier p? mus og rotter, som har kortere levetid enn vi har, men enn? er mye usikkert, erkjenner forskeren.
– ? lete etter epigenetiske endringer over generasjonene, er litt som ? lete etter n?la i h?ystakken, p?peker hun.
For forskerne er det en stor utfordring ? vite hva de skal se etter.
– Grunnforskning er viktig for ? kunne komme n?rmere ? se et system i ‘kaoset’ – hvilke merker som kommer fra hvilke milj?p?virkninger. Da kan vi bedre forst?r hvordan ulike milj?p?virkninger setter seg opp? DNA-et.
En pr?ve kan avsl?re
P? litt lengre sikt, tror Eskeland, vil en blodpr?ve kunne vise alle epigenetiske merkelapper i DNA-et til blodcellene v?re, eller i navlestrengsblod til en nyf?dt baby.
– ? kunne estimere risiko for sykdom ut fra epigenetiske merkelapper, vil og oss muligheten til ? forebygge sykdom og bedre folkehelsen.
Krig er jo b?de stress, smerte, sult og t?rst – skader og sykdommer. Det er snakk om ekstreme milj?p?virkninger. Alle disse mulige milj?p?virkningene kan sette seg. Men det er vanskelig ? m?le.
– Hvor kraftig m? den milj?p?virkningen v?re for at den setter seg?
– Individer er forskjellige i hvordan de opplever ting utenfra. Noen opplever en situasjon som sv?rt stressende, andre som mindre stressende. Det finnes ikke noe m?l p? n?r milj?p?virkninger som stress, smerte eller frykt setter seg i DNA-et v?rt.
Ragnhild Eskeland understreker den store fordelen epigenetikken gir oss.
– I motsetning til endringer som oppst?r i DNA-sekvensen, er det mulig ? reversere noen av de epigenetiske merkene som har satt seg etter milj?p?virkninger tidligere i livet. Vi kan for eksempel tenke oss et barn som har opplevd sult og krig: En ny type test for epigenetiske merker kan avsl?re om tiltak b?r settes inn for ? forebygge sykdommer som kan ramme dette barnet seinere i livet.