F?r terapi mot traumer – mens krigen raser

Ukrainske barn f?r bedre psykisk helse av behandlingen, viser unders?kelse.

Bildet kan inneholde: hode, menneskekroppen, ?ye, yttert?y, tempel.

UKRAINA: Fra et bomberom i Mariupol, mars 2022. Foto: NTB Scanpix

Av Trine Nickelsen, Apollon
Publisert 29. okt. 2025

Ukene, m?nedene, ?rene g?r. Ingen vet hvor lenge krigen varer. Fire, fem, seks ?r? For barna betyr det ? leve med uro og uvisshet i store deler av oppveksten. Men s? lenge faren og frykten finnes, er det vel ikke stort ? gj?re?

– Det er lett ? tenke slik. Men vi kan gripe inn og f? barna inn p? et best mulig utviklingsspor – selv n?r det virker umulig, p?peker Tine Jensen. Hun er professor p? Psykologisk institutt, UiO, og forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

L?rer opp terapeuter

Tine Jensen viser til et tiltak – og en studie – som har som m?l ? hjelpe barn i Ukraina: Et storstilt oppl?ringsprogram startet allerede i 2022. Siden da har helsearbeidere i landet f?tt oppl?ring i m?lrettede, tidsbegrensede psykologiske behandlinger. Fagpersoner fra en rekke europeiske land har bidratt – deriblant Tine Jensen, som i mange ?r har forsket p? hvordan en best kan behandle traumatiserte barn.

Portrett av Jensen.
H?P: – Det er mulig ? hjelpe barn i verden som lever i en krigssituasjon. Vi ser at traumebehandling fungerer. Det gir h?p, sier Tine Jensen. Foto: NKVTS

– Jeg har v?rt med p? ? gi ukrainske terapeuter veiledning i det vi kaller traumefokusert, kognitiv atferdsterapi. Barna l?rer ferdigheter for ? takle eget stress, og f?r hjelp til ? bearbeide negative erfaringer og h?ndtere negative tanker.

Jensen p?peker behovet barna har for at voksne skaper mening.

– Mange tenker at m?ten ? hjelpe barna p?, er ? sk?ne dem for virkeligheten. Men det er ingen god strategi. Barn som h?rer lyden av flyalarmer og droner om natten, og g?r p? skole i et tilfluktsrom om dagen, oppfatter verden som den er. Det er de voksne som kan hjelpe dem ? skape meining og mest mulig trygghet – selv i en utrygg situasjon.

Foreldrene trenger hjelp

Men, p?peker Jensen, det er ikke lett ? hjelpe barna n?r de voksne rundt dem er i konstant beredskap.

– I konsultasjonene kom de ukrainske terapeutene stadig tilbake til utfordringen med ? gi god terapi til barna n?r foreldrene selv er s? preget av krigen. Foreldrene trenger hjelp til ? h?ndtere egen engstelse og stress – s? det ikke smitter over p? barna.

Viktig prosjekt

– Vi vet lite om hvordan vi kan hjelpe barn og foreldre som lever i en p?g?ende krigssituasjon. Derfor er dette prosjektet s? viktig, understreker professoren.

Siden 2022 har om lag 250 ukrainske terapeuter startet p? oppl?ringen, og rundt 150 har klart ? gjennomf?re, til tross for at mange selv har m?ttet flykte fra krigsomr?der. I neste omgang henvender terapeutene seg til egne kolleger og l?rer dem opp. Dermed spres kunnskapen.

– Gjennom prosjektet har 323 barn f?tt behandling. De fleste opplevde signifikant bedring i traumerelaterte symptomer etter behandlingen. Tallene samsvarer med resultatene vi ser i Norge med samme type behandling. Det er virkelig oppl?ftende.

Men det er ikke alltid det er psykologisk behandling en skal starte med. Tine Jensen viser til Gaza.

– Under den to ?r lange krigen har hele livseksistensen til barna v?rt akutt truet. Da er det heller snakk om ? skape sm? glimt av glede og mening for dem – i en ufattelig brutal virkelighet.

Publisert 29. okt. 2025 10:26 - Sist endret 11. nov. 2025 13:32