Norge har noen av de st?rste tareskogene i Europa. Fra ?st-Finnmark til Agder vokser det tett med tare p? havbunnen – store, brune flak som vaier i vannmassene, og som er like vakre som de er viktige for livet i havet.
Men taren er ikke bare natur. Den er ogs? politikk, industri og klimal?sning. De siste ?rene har flere forskningsmilj?er, gründere og n?ringsakt?rer f?tt ?ynene opp for taren som en ny ressurs i det gr?nne skiftet.
– Taredyrking er en ny og ambisi?s n?ring i Norge, med m?l om ? b?de vokse og v?re b?rekraftig, sier Marie Stilling, doktorgradsstipendiat i vitenskaps- og teknologistudier ved TIK-senteret p? UiO.
I sitt doktorgradsarbeid f?lger hun utviklingen av den norske taredyrkingsindustrien tett – ikke for ? m?le biomasse eller CO?-fangst, men for ? forst? hvordan vi mennesker fors?ker ? gj?re taren til noe verdifullt.
Tare p? tau
Tare har lenge v?rt brukt i Norge, f?rst og fremst gjennom villh?sting, forteller Stilling. I dag er vi verdens tredje st?rste produsent av villh?stet tare, og mesteparten g?r til produksjon av alginat – et stoff som brukes i matvarer, kosmetikk og medisin.
– N?ringen kalles ofte alginatindustrien, fordi den h?ster tare for ? produsere alginat. Men den har begrenset vekstpotensial, siden den er avhengig av naturlige tareskoger. For mye h?sting kan skade det s?rbare ?kosystemet, og taren spiller en avgj?rende rolle for livet i havet. Derfor peker mange p? taredyrking som det b?rekraftige alternativet.
I stedet for ? h?ste fra naturens egne reserver, kan man dyrke tare p? tau i sj?en. Taredyrking krever verken jord, ferskvann, gj?dsel eller spr?ytemidler. Dessuten binder taren karbon. Det gj?r at mange ser p? n?ringen som en god mulighet for gr?nn vekst, tror Stilling.
Hun understreker at taredyrkere ?nsker ? bidra til det gr?nne skiftet.
– Jeg forsker p? hvordan de pr?ver ? f? det til – og hva det kan fortelle oss om verdiskaping i det vi gjerne kaller en ny bl?gr?nn ?konomi.
Opptatt av milj?
Taren kan v?re nyttig til mangt. Mange jobber n? med ? f? til ? bruke dyrket tare i alt fra bioplast og bioenergi til mat for b?de dyr og mennesker. Mange h?per at taren kan erstatte mindre b?rekraftige proteinkilder som kj?tt, fisk og soya.
– Men skal taredyrking monne som klimal?sning, m? produksjonen skaleres opp betraktelig, sier Stilling. Det skaper nye sp?rsm?l: Hva skjer med de lokale ?kosystemene dersom man fyller havet med dyrket tare? Vil store mengder tare i havet n?dvendigvis v?re bra?
Stilling sitt inntrykk er at taredyrkere er sv?rt opptatt av b?rekraft. Et viktig poeng for n?ringen er ? bruke lokalt, genetisk materiale, alts? tarefr? fra samme omr?de som de dyrker i, for ? unng? ? forstyrre det genetiske mangfoldet i havet.
– Tarearter varierer genetisk langs kysten, og derfor er det viktig ? bruke lokalt, genetisk materiale.
Hun ser at flere produsenter er opptatt av nettopp dette. De ?nsker ikke bare ? skape ?konomisk vekst, men ? gj?re det p? naturens premisser.
– Mitt klare inntrykk, basert p? samtaler med akt?rene, er at de er genuint opptatt av milj?et. Derfor opplever de at de st?r overfor vanskelige dilemmaer.
P? tareg?rder
Under doktorgradsarbeidet har Stilling bes?kt flere taredyrkingsanlegg langs kysten. P? én av farmene ble det produsert tare av h?y kvalitet – til bruk i menneskemat. Der renset de taren for h?nd, ikke fordi de manglet maskiner, men fordi de ville sikre h?y kvalitet p? produktet de leverte.
– Fordi taren skal brukes som mat, vil de bare ha tare som er ren, forklarer Stilling. – For ? oppn? det, renser de taren for h?nd i stedet for ? bruke maskiner.
De som arbeider p? farmen, m? l?re seg ? skille mellom ulike arter – for eksempel sukkertare og en annen tangart, som inneholder svovelsyre og kan gi brennende munnf?lelse.
– Det at de h?ndterer taren p? den m?ten, gj?r at de ser skj?nnheten i den og oppdager hvordan den lever sammen med andre arter. For eksempel passer de godt p? sm? rognkjeks som har gytt i taren – de blir fjernet forsiktig og lagt tilbake i havet, ogs? de som er d?de, observerte Stilling.
Hva er egentlig verdifullt?
Som del av det store forskningsprosjektet Value Threads, ser Marie Stilling p? hvordan verdi skapes gjennom praksis. Nourishing Weeds er tittelen p? doktorgradprosjektet hennes.
– Jeg ser ikke p? verdi som noe man bare finner, men som noe man gj?r – verdi er et resultat av det vi kaller ‘verdsettingspraksiser’, forteller Stilling.
Jeg pr?ver ? vise at ?konomi ogs? handler om mennesker, om dr?mmer og ?nsker for verden.?
Disse praksisene kan v?re alt fra m?ten man dyrker p?, til hvordan man utvikler tarefr? eller fors?ker ? finne anvendelser for taren i produkter. Her st?r b?de ?konomiske og ?kologiske hensyn p? spill – men ikke n?dvendigvis p? samme m?te.
– Store volumer og lave priser verdsettes fordi det er det prosesseringsindustrien ettersp?r. Men det handler alts? ikke bare om profitt. Det handler ogs? om hva man mener er ‘godt’: at mye tare er bra for klimaet. Her ser vi en annen type verdsettingspraksis enn hos dem som renser taren for h?nd. Men dette er ogs? en m?te ? verdsette tare for mer enn kun dens ?konomiske verdi.
For Stilling handler det ikke om ? si at én modell er bedre enn den andre. Hun ?nsker heller ? forst? hvordan ?konomi, teknologi og kultur henger sammen – og hvordan dette kommer til uttrykk i utviklingen av en ny n?ring.
?nsker for verden
?konomi handler ikke bare om penger, p?peker hun. Det handler ogs? om v?re kollektive ideer om hva som er viktig i livet – og hva vi b?r satse p? som samfunn.
– Vi tenker gjerne p? ?konomi som noe bare ?konomifaget handler om. Jeg pr?ver ? vise at ?konomi ogs? handler om mennesker, om dr?mmer og ?nsker for verden.
Stilling ?nsker ? nyansere forhold v?rt til ?konomi, og mener det er n?dvendig ? ?pne opp for en bredere forst?else av hva ?konomi faktisk er – og kan v?re.
For bak tall, modeller og markedsanalyser ligger det alltid forestillinger om hva slags samfunn vi vil ha. ?konomiske valg er ikke n?ytrale; de b?rer i seg normer, verdier og antakelser om hva som teller, og hva som ikke gj?r det. Derfor, mener Stilling, kan vi heller ikke forst? ?konomiske systemer uten ? se p? hvilke kulturelle og etiske vurderinger som ligger til grunn for dem.
Dette utfordrer tradisjonelle forestillinger om hva ?konomi er. I stedet for ? se natur som en passiv ressurs, oppfordrer hun til ? tenke p? tare som en medskaper av verden. ?konomien st?r ikke st?r utenfor naturen, men er dypt innvevd i den. N?r vi utvikler nye n?ringer som baserer seg p? marine ressurser, b?r vi derfor sp?rre oss hva slags relasjon vi egentlig ?nsker ? ha til havet – og til de artene vi h?ster eller dyrker.
Noe vi har felles
– I den forstand er ?konomi ogs? et kvalitativt fenomen – noe som b?de handler om hvordan en ny type gr?de skal bli en del av ?konomien, men ogs? om hva det vil si ? ta hensyn til ?kologiske sammenhenger og hvilken rolle etikk skal f? spille i ?konomien.
Hvilke verdier vi l?fter fram, former b?de naturen vi er en del av og samfunnet vi bygger. Om vi betrakter ?konomi som noe som finner sted i et hav og i et milj? vi er felles om, mener Stilling at vi virkelig kan begynne ? forst? ?konomi som et felles anliggende – ikke bare som et fagomr?de for ?konomer med spesialkompetanse.
– For ?konomi handler ikke bare om forbruk og produksjon, men ogs? om hvordan vi verdsetter, prioriterer og forholder oss til hverandre og til naturen.