– For ? lykkes med en innovasjon, m? idéen v?re konkret. Vi m? forst? det ingen andre har forst?tt. Idéen m? v?re original nok til ? la seg patentere, samtidig som konseptet m? v?re s? salgbart at investorene f?ler at de nesten har funnet p? det selv, poengterer medisinprofessor ?yvind Bruland og kjernekjemiker Roy H. Larsen.
Takket v?re de to gründerne har internasjonale legemiddelselskaper satset stort i Oslo-omr?det.
En av forutsetningene deres har v?rt ? patentere oppfinnelsene.
– Jeg er god p? det kreftmedisinske. Roy har teft for ? finne opp og patentere. Vi bidrar sammen til den vitenskapelige dokumentasjonen, poengterer ?yvind Bruland.?
For mer enn 25 ?r siden startet Bruland og Larsen ? utvikle den m?ls?kende radioaktive medisinen Alpharadin, senere omd?pt til Xofigo, spesialdesignet for dem som har prostatakreft med spredning til skjelettet.
Dette er fortsatt den eneste godkjente radionuklidebehandlingen i verden som bombarderer kreftceller med alfapartikler.
– Xofigo og forskningsmilj?ene p? Radiumhospitalet har satt Oslo og Norge p? verdenskartet, poengterer professor Mona-Elisabeth Rootwelt-Revheim, leder av Innovasjonssenteret p? OUS.
Skumle skj?r
Veien til den suksessfulle medisinen var ikke enkel for de to gründerne. Det tok femten ?r ? utvikle legemiddelet.
Oppfinnelsen deres ble grunnlaget for selskapet Algeta.
– Selskapet gikk p? noen skumle, finansielle skj?r f?r de klarte seg, forteller Bruland.
Algeta ble i 2014 solgt til Bayer for 17,6 milliarder kroner.
Uheldigvis er sannsynligheten liten for ? lykkes med nye medisiner.
– Kliniske studier er dyre og krever mye ressurser. Risikoen er alltid til stede for at resultatene underveis ikke er gode nok, at medisinen ikke er stabil i kroppen og at det dukker opp bivirkninger som ingen hadde muligheten til ? forutsi. S? terskelen er h?y. Det er mange gode ideer som d?r underveis, erkjenner H?var Gausemel, som er tilknyttet b?de UiO og Bayer.
Medisinen Xofigo er n? godkjent over hele verden. I dag har Bayer mer enn hundre ansatte i Oslo.
– Hvilke medisiner jobber Bayer med n??
– Det eneste jeg kan si, er at vi er i gang med kliniske studier p? medisiner basert p? actinium-225. Innenfor industrien er vi veldig lukket p? hva vi holder p? med, sier Gausemel.
Grunnla nye selskaper
Etter salget av Algeta dannet Bruland og Larsen firmaet Nordic Nanovector, for ? utvikle en m?lrettet nuklideterapi mot lymfekreft. Selskapet svidde av et par milliarder kroner f?r det kollapset. Restene ble til n?v?rende Thor Medical.
Bruland og Larsen fors?ker n? ? berge ideen om lymfekreftmedisinen i det nye selskapet Nuclithera.
Der jobber de med ? forbedre medisinen ved ? endre b?de b?reraketten og str?leanordningen.
– Denne medisinen skal kunne brukes mot b?de lymfekreft og blodkreft, h?per Roy Larsen.
Alle hiver seg p?. N? skjer det masse. Vi er inne i en nukle?rmedisinsk gullalder.
Som om dette ikke er nok, st?r de to gründerne ogs? bak medisinen Radspherin, i regi av Oncoinvent. Denne medisinen skal kunne brukes rett etter en operasjon p? pasienter som har eggstokkreft eller tykktarmskreft med spredning til bukhulen. Medisinen dreper de gjenv?rende kreftcellene som flyter fritt i bukhulen og som har festet seg som usynlige mikrometastaser i bukhinnen. Forel?pig er medisinen testet ut p? mer enn nitti pasienter. Resultatene er gode.
– Resultatet fra studien med eggstokkreft viser at en av ti har f?tt tilbakefall etter halvannet ?r. Historisk sett er tilbakefallsraten fire av ti, forteller driftsdirekt?r Gro Hjellum i Oncoinvent og legger til:
– Alfa-emittere er en av de mest lovende m?lrettete terapiene vi har i dag.
Med fysiker og str?lebiolog Asta Juzeniene i spissen har forskningsgruppen hennes p? Radiumhospitalet utf?rt en preklinisk dokumentasjon av en ny alfaterapi mot prostatakreft. Medisinen er testet ut p? tre pasienter. Resultatene ble s? bra at selskapet Artbio skal utvikle medisinen videre. De skal starte en klinisk utpr?ving i USA.
– Det er mange milliarder kroner i oml?p for ? utvikle nye terapeutiske, radiofarmas?ytiske legemidler, sier Rootwelt-Revheim.
Norge har i lang tid forsket p? radionuklider. Bruk av radionuklider til medisinske form?l har st?tt sterkt i Oslo siden professor Ellen Gleditsch (1879–1968) 澳门葡京手机版app下载et med Marie Curie, som i sin tid fikk nobelprisen i b?de fysikk og kjemi.
– Vi har i dag mange kule startups p? radionuklider i Oslo-regionen, poengterer Sunniva Siem, professor i kjernefysikk og leder for Norsk nukle?rt forskningssenter.
Internasjonalt skjer det ogs? mye.
– Europa l? lenge foran USA, men USA er i ferd med ? ta igjen. Alle hiver seg p?. N? skjer det masse. Vi er inne i en nukle?rmedisinsk gullalder, sier Rootwelt-Revheim.
Oslo er et av de sterkeste omr?dene i verden p? radionuklider.
Store pasientgrupper
Det er viktig at pasientgruppene er store nok til ? forsvare de enorme ressursene n?ringslivet bruker p? ? utvikle medisiner.
F?rsteamanuensis Caroline Stokke ved UiO og OUS sier at mange legemiddelselskaper jobber med ? finne ny behandling mot den samme sykdommen. Da blir konkurransen veldig stor. Bare noen f? av medikamentene vil bli godkjent.
– Det er trist at konkurransen ofte blir drevet av hvor store pasientgruppene er.
Vi har sannsynligvis ikke behov for tjue ulike terapier mot prostatakreft. Jeg skulle gjerne sett st?rre forskjeller i hva selskapene satser p?. Dette viser behovet for offentlig satsing p? sjeldne sykdommer, sier Caroline Stokke.
Monica Larsen i Legemiddelindustrien har stor tro p? Oslo som verdensledende, medisinsk hub for utvikling og produksjon av radionuklider.
– Vi har i lang tid hatt sterk kompetanse innen kjernefysikk og kjernekjemi. Vi har forskningen, infrastrukturen og hele den industrielle verdikjeden. Men den internasjonale konkurransen er stor. Norge m? posisjonere seg. Alle land satser n?, sier Monica Larsen.
Jakten p? investorer
Det er ingen billig forn?yelse ? lage nye medisiner. Kliniske studier er dyre. For hver pasient som tester ut medisinen, m? selskapene vanligvis betale et sted mellom hundre tusen og én million kroner til sykehus og konsulentselskaper.
– S? det ? utvikle ny kreftmedisin kan fort koste to til tre milliarder kroner, sier Bruland.
For ? komme i m?l er investorene en viktig brikke.
Monica Larsen etterlyser konkurransedyktige rammevilk?r for investorer og bedrifter.
– Norske bedrifter m? f? de samme skattefradragene for forskningsinnsatsen som i andre land, slik som Frankrike og Belgia. Investorene tenker hvor de f?r mest igjen for pengene sine. Vi m? derfor snakke om insentiver og virkemidler. Norge scorer h?yt p? virkemidler i tidlig fase, men vi taper p? og har ikke gode nok virkemidler for at bedriftene vil kommersialisere og ta ting ut i markedet. Vi har gode gründeraktiviteter i Norge, men vi f?r ikke st?rrelsen p? satsingen slik at det virkelig svinger, beklager Larsen.
Hun poengterer at investorkapitalen er ti ganger st?rre i Sverige enn i Norge. Det betyr: Hvis en bedrift i Norge greier ? f? 10 millioner kroner, greier en tilsvarende bedrift i Sverige ? hanke inn 100 millioner.
– N?r det gjelder innovasjon, ligger Norge p? bunn i Norden. Vi lager ikke nok patenter, og vi klarer ikke ? materialisere innovasjonene v?re. Det er ikke nok tr?kk i systemet v?rt til ? underst?tte de gode ideene vi har. Regjeringen m? s?rge for at investorene velger ? satse i Norge.
Da Norge deltok i verdensutstillingen (Expo 2025) i Japan for noen m?neder siden, var et av de viktigste omr?dene for den norske delegasjonen ? vise frem nettopp radiofarmasi.
– Hvis vi klarer ? legge denne produksjonen til Norge, vil det skape mange arbeidsplasser. Etter olje og gass er det helsen?ringen som skaper mest verdi per ansatt i Norge. Vi har fortrinn innenfor radiofarmasi. Derfor m? vi satse p? dette. Hvis vi skal skape verdier, m? vi lage et landslag og ta frem de beste spillerne, sier Monica Larsen.
– Hva er sp?dommen din for radiofarmasien om ti, femten ?r?
– Vi diagnostiserer sykdommer raskere og gir mer effektiv behandling. Vi er blitt et sete for klinisk utpr?ving i Norge. Vi har mange flere bedrifter som produserer medisiner. Og vi har store internasjonale selskaper som satser p? Norge, sp?r Monica Larsen.
?yvind Bruland bekrefter at mange har feilet.
– Det merker investormilj?et. De er blitt skeptiske til ? investere i bio-industrien. Kapitalmarkedet er t?rt i Norge for tiden, men det er viktig at investorene er villige til ? satse, sier Bruland.
Artbio, som er i gang med ? teste ut en ny radionuklide mot prostatakreft, har flyttet hovedkontoret til USA.
– Der er det lettere ? f? tak i mer investorpenger. Vi har ikke investorer i Norge som er gode nok til ? skj?nne teknologien. Derfor sliter vi med ? finne kapital i Norge. Investormarkedet er dessuten blitt d?rligere de siste ?rene fordi mange rikinger har flyttet fra landet. Norske sm?bedrifter er ikke lenger p? radaren deres. Dette er en av grunnene til at det investeres mindre i biotech enn tidligere, beklager Roy Larsen.
UiO og industrien
Jens Petter Berg, viserektor p? UiO og professor i medisin, sier at forskning p? radionuklider er et av de omr?dene som UiO vil satse p?.
– Vi er et breddeuniversitet. Vi har kompetanse innenfor fysikk, farmasi, kjemi, biovitenskap, bioteknologi og medisin. S? radionuklider passer veldig godt i portef?ljen v?r. Vi har fagmilj?ene, men m? v?re flinke til ? inng? avtaler med industrien som ?nsker ? ta denne kunnskapen i bruk, sier Berg.
Han ser frem til at det nye livsvitenskapsbygget mellom Blindern Campus og Rikshospitalet ?pner neste ?r. Dette blir universitetets st?rste og mest moderne forskningsbygning innenfor livsvitenskap, som skal huse fagfeltene medisin, farmasi, kjemi og biovitenskap.
– Bygningen blir en viktig drivkraft. Der blir det kort vei mellom fagmilj?ene og samtidig kort vei til farmas?ytisk industri. Det ultimate m?let v?rt er at vi, sammen med sykehusene og industrien, vil gj?re Norge bedre i stand til ? behandle sykdommer som vi ikke har god nok behandling for i dag. Det er derfor viktig at vi utdanner morgendagens forskere, b?de dem som skal jobbe p? sykehus og dem som skal skape verdier i bedrifter, sier Jens Petter Berg.
Professor Sunniva Siem er leder for Norsk nukle?rt forskningssenter.
– 澳门葡京手机版app下载 p? fremstilling av radionuklider er den st?rste satsingen v?r. De fleste studentene vil f? jobb i radiofarmasiindustrien. En mulig fremtid er at Oslo blir den store huben for radionuklider i verden, forteller Sunniva Siem og legger til at senteret hennes har nye studieprogrammer i nukle?rteknologi.
– Verdensledende
Bayer Norge sponser et av professoratene p? Norsk nukle?rt forskningssenter.
– UiO er viktig for oss. Vi har et godt 澳门葡京手机版app下载 med dem. De utdanner de folkene vi trenger. Dessuten ?pner UiO d?rene til andre forskningsmilj?er, slik som CERN og Berkeley, p?peker produksjonsdirekt?r Thomas Birger Eden-Jensen i Bayer Norge.
Han er klinkende klar:
– Uten de to gründerne fra UiO og oppkj?pet av Algeta hadde Bayer sannsynligvis ikke v?rt lagt til Oslo. Radionuklider er en stor satsing for oss. Vi har snart investert mellom tre og fire milliarder kroner i Oslo. Vi fortsetter forskningen p? ? utvikle nye radioaktive legemidler. Og vi er n? blitt et Centre of Excellence i internasjonale Bayer, poengterer Eden-Jensen og legger til:
– Oslo er et av de sterkeste omr?dene i verden p? radionuklider.
En annen stor akt?r i Oslo er GE HealthCare, med et stort forskningsmilj? i Norge, b?de i 澳门葡京手机版app下载sparken og p? Storo i Oslo. Den st?rste inntekten deres er salg av r?ntgenkontrast til hele verden, men de satser ogs? p? radiofarmasi, f?rst og fremst til diagnostiske unders?kelser.
– Vi har lagt aktiviteten v?r til Oslo f?rst og fremst fordi det er sterke forskningsmilj?er p? radionuklider i Oslo og fordi vi har et tett 澳门葡京手机版app下载 med Norsk medisinsk syklotronsenter, forteller Cathrine Thomassen, direkt?ren i GE HealthCare Norge.
Hun trekker ogs? frem 澳门葡京手机版app下载et med universitetet og universitetssykehusene.
– UiO har stor kompetanse innen radiofarmasi. OUS er verdensledende innen visse kreftomr?der og kan gjennomf?re kliniske studier. Vi har derfor hele verdikjeden i Oslo. Det er en stor styrke.
Hun ?nsker ogs? ? trekke frem Oslo Science City.
– Ingen av dagens akt?rer i Oslo er i direkte konkurranse med hverandre. Oslo Science City trekker akt?rene sammen slik at vi ikke jobber isolert. Det er viktig at vi snakker sammen.
Knutepunktet
Oslo Science City er knutepunktet mellom universitetet, sykehusene, forskningsinstitusjonene og n?ringslivet i Oslo.
– Sytti prosent av all medisinsk forskning i Norge foreg?r i Oslo-omr?det. Radiofarmasien er et av v?re internasjonalt ledende forskningsmilj?er. Vi har tett kontakt med innovasjonsdistriktene i Stockholm og K?benhavn, samt en rekke sterke milj?er i Europa og USA. Vi har aktive oppstartsbedrifter, s? det skjer mye, forteller direkt?r Christine Wergeland S?rbye i Oslo Science City og legger til:
– Vi synliggj?r styrken i milj?ene, bygger sterke landslag og etablerer attraktive m?teplasser, ikke minst i 澳门葡京手机版app下载 med UiO og OUS.
Ledende selskaper og institusjoner innen norsk radiofarmasi
- IFE – Institutt for energiteknikk og senere: Agilera Pharma. Produserer radioaktive legemidler. Samarbeider med Bayer om ? produsere kreftmedisinen Xofigo.
- Bayer Norge. Global produksjon av kreftmedisinen Xofigo. Samarbeider tett med norske akt?rer. Har investert milliardbel?p i Norge.
- GE HealthCare. Viktig innen ET og radiofarmas?ytisk forskning.
- Syklotronsenteret. Utvikler radioaktive legemidler for kreftbehandling.
- Oncoinvent: Utvikler radioaktive legemidler for kreftbehandling.
- Artbio: Utvikler radioaktive legemidler.
- Thor Medical. Radiofarmas?ytisk terapi.
- Acithera: Etablert i sommer og har allerede hentet inn 760 millioner kroner.
Kilde: Legemiddelindustrien