Med en far som var industriarbeider og en mor som var ”kontordame”, l? nok et praktisk yrke mer i kortene til den lille jenta. Og skulle f?dsels?yeblikket v?re avgj?rende for et akademisk yrkesvalg, s? var kjemiker mer aktuelt enn jurist ettersom f?dselen fant sted utenfor en spregstoffabrikk. Hennum forfulgte kjemiinteressene en stund i tidlig barndom, da det ? lage svartkrutt sto veldig h?yt p? ?nskelisten.
– Fors?kene var sv?rt mislykkede. Men til slutt forbarmet noen vokse seg over meg og ga meg b?de krutt fra haglepatroner og tj?relunte slik at jeg klarte ? gjennomf?re et vellykket lite smell.?
Noen av kollegene har sagt at hadde ikke Ragnhild Hennum viet seg til jussen, kunne hun v?rt en utmerket standup-komiker. Selv er Hennum mer usikker p? det, og tror kanskje den positive holdningen skyldes at hun stort sett opptrer sent p? kvelden i sammenkomster med rikelig servering.
P? benken bak skrivebordet st?r et besynderlig stykke utsmykning: Et keramisk stilleben av frukt og b?r som er rammet inn.
– Det er et eksempel p? den undervurderte kunstformen ”utst?ende keramikk”, sier Hennum.
– Det er ikke noe du har kj?pt inn selv?
– Det er en gave. Vi i rektoratet f?r gaver fra universiteter i ulike land, og da m? vi beholde dem.
Hennum snakker som middels erfaren akt?r p? kunstmarkedet. En sen kveld p? Herr Nilsen, jazzkaféen ved Tinghuset, prutet hun ned prisen p? et maleri av en kunstner som hadde bilder til overs etter en utstilling. Hennum kaller det en vandreutstilling med utvidet ?pningstid. Ettersom vedkommende hadde mer lyst p? ?l enn bilde, lot han seg villig forhandle med. Men vel fremme ved minibanken slo altruismen inn, og Hennum ‘prutet’ like gjerne opp prisen igjen.
– Skal man f?rst kj?pe et bilde klokken tre om natten, kan man like gjerne betale skikkelig. Hvis det finnes noen moral for denne historien, er det vel ”mer penger enn vett”.
Hennums forteller med selvironi. Hennes kortvarige inntredenen p? kunstmarkedet indikerer dessuten en utpreget rettferdighetssans. Begge deler kommer godt med i det faglige virket.
Hun har skrevet om en rekke alvorlige temaer, fra seksualisert vold til aktiv d?dshjelp, og doktoravhandlingen hennes fra 1999 handler om hvordan rettsapparatet fungerer i saker om seksuelle overgrep mot barn. Det er juridiske kjerneomr?der hun tar for seg. Nettopp derfor er det interessant at hun er skolert i jus og empirisk samfunnsvitenskap, og har en grunnleggende tverrfaglig innstilling.
– Kan man beskrive feltet ditt som stedet der juridisk-faglige vurderinger brytes mot allmennmenneskelige vurderinger?
– Ja, og der de m?ter livet og etikken.
– Hva er juristenes oppgave n?r vi snakker om sentrale livssp?rsm?l? Og hvor slutter juristens spesialkompetanse?
– Jussen kan svare p? hvor grensa g?r n?, hvordan de gjeldende reglene er. Men hvor det er riktig at grensa skal g? er ikke et rent juridisk sp?rsm?l – og dermed ikke forbeholdt jurister. Det er noe vi alle m? tenke p?.
Vi befinner oss i toppen av Lucy Smiths hus p? Blinderen, og ikke p? Hennums kontor p? Det juridiske fakultet. Frem til august 2013 er hun viserektor, og b?kene st?r igjen i sentrum. De faglige interessene har hun imidlertid ikke lagt fra seg; de er dessuten s?rgelig aktuelle. Vi snakker om 22. juli, om hevnbehov, og om folks ?nske om en rettferdig straff. Hennum er usikker p? om spr?kbruken er egnet.
– Utgangspunktet for straff er jo at den skal st? i forhold til alvorligheten i det lovbruddet som er beg?tt. Men for drapene den 22. juli vil ingen straff st? i forhold til de grusomhetene som er beg?tt.?
– Uansett har jo saken tatt en annen vending, med den sakkyndige vurderingen?
– Ja. Den rettspsykiatriske erkl?ringen som kom i slutten av november, fant at gjerningsmannen ikke er tilregnelig.
– Hva synes du om det?
– Resultatet var overraskende. Dersom erkl?ringen blir lagt til grunn av retten, vil ikke gjerningsmannen bli straffet. Det f?lger av straffeloven at en person som var psykotisk p? det tidspunktet da den straffbare handlingen ble beg?tt, er strafferettslig utilregnelig og dermed ikke kan straffes. Da snakker vi om noe annet. Vedkommende kan d?mmes til tvunget psykisk helsevern – i dette tilfellet vil vedkommende trolig bli holdt i en sikkerhetsavdeling i et psykiatrisk sykehus. Tvunget psykisk helsevern kan vare livet ut. Loven ?pner ogs? for at dersom vedkommende skulle bli frisk, men fremdeles blir ansett som farlig, kan han overf?res til forvaring i fengsel, som kan fornyes/forlenges.
"Strafferettslige problemstillinger kan snus p? hodet, slik at man ser dem fra glattcellen."?
Historisk sett har rammene for utm?ling av straff blitt fastsatt med ulike motiver. To av de mest problematiske er ?nsket om gjengjeldelse, og myndighetenes behov for ? markere styrke og makt – at de handler. Hennum er mest opptatt av andre henseender, av hensynet til samfunnet – og til ofrene.
– Dersom vi tar et annet eksempel som vold mot barn, er utgangspunktet det samme; straffen skal st? i forhold til alvorligheten i det lovbruddet som er beg?tt. Men vi skal huske at det viktigste i slike saker er at det slutter. Hvis det er barns interesser man er ute etter ? beskytte, s? er det viktigste at volden slutter.
– Det viktigste er med andre ord ikke hvor lang straffen blir?
– Hva er riktig straff for den som har beg?tt overgrep? Skadevirkningene og omstendighetene i saken for ?vrig varierer jo mye. Veldig alvorlig er det uansett, men om det er mer rettferdig at straffen blir tre og et halvt ?r enn to og et halvt ?r, det synes jeg er vanskelig ? si. Straffene kan likevel ikke v?re p? et s?nt niv? at veldig mange er uenige. Det har man sett n?r det gjelder voldtekt.
De mange overfallsvoldtektene i Oslo det siste halv?ret, s? vel som 22. juli, aktualiserer Hennums perspektiv p? prioriteringer. I avisdebatten henviser man ofte til diskrepansen mellom det lave straffeniv?et og ”den allmenne rettsf?lelse”. VG stiller sp?rsm?let om ”hvorfor straffene er s? lave” i en ofte sendt TV-reklame.
– Straffeniv?et for voldtekt har blitt hevet de senere ?rene, fordi b?de politikerne og folk flest syntes at det var for lavt. Store deler av kvinnebevegelsen st?ttet dette; det var en allmenn oppfatning om at straffeniv?et var for lavt. Noen vil si at fire ?r ikke er nok, det heller, men i norsk sammenheng er det en ganske lang fengselsstraff. S? i dette tilfellet tror jeg den allmenne rettsf?lelsen kan ha sl?tt inn. Ett ?r og noen m?neder var for lite, det tilh?rte en annen kategori av forbrytelser.
Hennum er imidlertid klar p? at straffens lengde har en sv?rt begrenset samfunnsmessig funksjon. Man kan heller ikke basere seg p? en s? vag st?rrelse som den allmenne rettsf?lelse for ? finjustere niv?et.
–?Med preventive hensyn kommer vi inn p? hva lovbryterne – overgriperne – tenker?
– Ja, og en som sitter og gjemmer seg i en park for ? overfalle en kvinne, vil ikke finregne p? at straffeniv?et har g?tt opp med noen m?neder. Det betyr ikke at voldtektsforbrytere ikke tenker rasjonelt. De kan v?re rasjonelle nok n?r de ser seg ut ofre. Det foreg?r som oftest om kvelden eller natten, ikke p? h?ylys dag. I en del tilfeller blir ofrene valgt n?ye ut. Men jeg tror ikke disse lovbryterne regner p? straffens lengde, at en tyve prosents ?kning i straffen vil holde noen tilbake fra ? beg? voldtekt, n?r man f?rst har g?tt over den grensen det er ? overfalle en kvinne i det offentlige rom. Det har vi da heller ikke sett argumenter om i debatten rundt ?kte straffer for voldtekt – det har dreiet seg om rettferdighet.
N?r Hennum trekker grenser for hvor presist og vitenskapelig strafferammene kan fastsettes, bunner det i et omfattende, faglig virke. Hun har g?tt gradene i universitetssystemet, fra cand.jur. p? begynnelsen av 90-tallet til professorkompetanse femten ?r senere. Sistnevnte ble presentert som ”utvilsom”, og vurderingen fremhevet hennes analytiske skarphet n?r det gjelder de vanskelige, etiske sp?rsm?lene. Samtidig bruker hun konsekvent de juridiske faguttrykkene i jordn?re og forst?elige sammenhenger.
– Fremdeles er jeg mye p? Hurum, hjemme p? g?rden der min mor bor. Far d?de for noen ?r siden. Moren min har fremdeles noen sauer, de er pene gressklippere, og en hest som trenger stell. S? i helgene er jeg ute med hest og hund, kj?rer traktor eller er ute i skogen med motorsag. Noen l?rdager g?r selvf?lgelig med til ? opps?ke alle b?nders yndlings shoppingsted: Felleskj?pet.
Den faglige interessen ble opprinnelig vekket p? Handelsgymnasium i Drammen. En av l?rerne p? valgfaget i rettsl?re var en pensjonert advokat, som ble s? engasjert at han med jevne mellomrom rygget inn i tavlen og skremte opp en sky av krittst?v. Om det var krittst?vet eller advokatskr?nene som gjorde utslaget skal v?re usagt, men en gryende interesse for juss ble skapt. Det var fra dette Hennum fikk grunnforst?elsen av at faget handler om folks liv, og for at faginteresser ikke beh?ver ? v?re snevre.
– Hvis jeg skulle hatt et praktisk yrke, kunne jeg veldig gjerne v?rt bonde. Jeg tror ogs? jeg hadde likt en masse andre yrker – for eksempel sv?rt mange yrker som inneb?rer kj?ring av biler, maskiner og s?nn.
– S? hvorfor ble det universitetet som ble arbeidsplassen?
– Det var litt tilfeldig. Jeg begynte som vitenskapelig assistent p? det som den gang het Institutt for kriminologi og strafferett. Da var jeg vit.ass. p? strafferetten, og kom inn i et veldig godt milj?. B?de Johs. Anden?s og Anders Bratholm var pensjonister som var p? jobb hver dag og deltok meget aktivt i milj?et. Da jeg var ferdig med jussen, hadde jeg egentlig tenkt ? ta et hovedfag i kriminologi fordi jeg syntes faget var spennende og trivdes veldig godt i fagmilj?et. Etter kort tid fikk jeg og min gode venn Elisiv Bakketeig finansiering fra Norges forskningsr?d til to doktorgradsprosjekt om den rettslige behandlingen av saker om seksuelle overgrep mot barn. Etter det var det klart at universitetet ble mitt valg.
Hennum er optimistisk n?r det gjelder potensialet for tverrfaglig forskning.
– Vi har jo allerede mange forskergrupper p? jus med klar tverrfaglig profil. Det er forferdelig morsomt ? treffe folk som ser ting fra en annen vinkel enn det man selv gj?r. Rene strafferettslige eller prosessuelle problemstillinger kan jo snus p? hodet, slik at man ser dem fra glattcellen. Man kan la straffeprosessuelle problemstillinger m?te erstatningsrettslig tankegang – det er slik faglig fruktbare prosesser oppst?r. Det skjer ikke bare n?r jussen m?ter andre fag, men ogs? n?r de forskjellige juridiske disiplinene m?ter hverandre. Jeg har mange gode kolleger ved Det juridiske fakultet som er sv?rt bredt orientert faglig. ?
– Var det med dette utgangspunktet du gikk inn i rollen som viserektor?
– Mange av de administrative sp?rsm?lene vi driver p? med, har et faglig innslag, og er uansett viktige for det faglige som foreg?r p? universitetet. Jeg tror man beg?r en tabbe hvis man fors?ker ? skille absolutt. S?kalte administrative beslutninger f?r store konsekvenser for det faglige arbeidet p? universitetet, og min rolle som en av de faglige, i rektoratet, er ? v?re med p? dem.
– Og det fungerer med et rektorat som best?r av de tunge profesjonsfagene, deg som representant for jussen og Ole Petter Ottersen for medisinen?
– Og en filosof i midten! Og inntil nylig ogs? en pedagog.
Korreksjonen kommer lynraskt; Hennum trives ogs? i 澳门葡京手机版app下载et med filosofen Inga Bostad. Det overrasker ikke: Vi vender tilbake til omr?det der jussen m?ter b?de medisin og etisk-filosofisk refleksjon.
Hennum har arbeidet med sp?rsm?let om eutanasi. Hun er godt orientert om – og bekymret for – utviklingen s?rlig i Nederland, der andelen d?dsfall som kan ha kommet av aktiv d?dshjelp, utgj?r 2 prosent av alle d?dfall (noen sier s? mye som 6 prosent). I 2009 d?de 2636 personer som f?lge av aktiv d?dshjelp i landet. Hennum er redd for at sosiale faktorer som ensomhet og isolasjon kan spille inn, og understreker betydningen av ? bevare det norske lovverket slik det er.
– Helsepersonell forholder seg daglig til denne typen problemstillinger, og slik jeg oppfatter det er reglene klare nok. Det er ikke lov til aktivt ? avslutte en pasients liv selv om denne pasienten er d?dssyk og selv om pasienten ber om det. Det er derimot lov, og man har en plikt, til ? gi smertelindrende behandling til pasienter, selv om denne behandlingen skulle forkorte livet til pasienten. Pasienten har ogs? rett til ? nekte videre behandling – selv om dette vil forkorte pasientens liv. Juristene har ikke sjelden som oppgave ? forsvare det best?ende. Det gj?r Hennum ogs?, og sier at vi ikke m? glemme lovenes overordnede form?l.
– Lovverket er jo veldig rettet mot ? beskytte livet. En regel som aksepterer at livet aktivt avsluttes bryter med dette. ?Men n? er vi i grenseland, og n?rmer oss etikken.
Det kan v?re vanskelig ? skille mellom det faglige og det ikke-faglige, nettopp fordi sakene involverer mennesker i ekstreme situasjoner. Det er her Hennums tverrfaglige og empiriske orientering kommer til syne, nok en gang: Hun vil ikke avgrense disiplinene tvert, og hun glemmer ikke menneskene det gjelder.
– Ren juss er det ikke lenger. Alle disse temaene har jo det til felles at det er veldig n?rt innp? livet til folk.