Et av de nyeste begrepene innenfor radionuklidebehandling er noe som kalles for teranostikk. Du kan like godt l?re deg dette nymotens ordet med én gang. Om noen ?r kan teranostikk, som er satt sammen av ordene terapi og diagnostikk, bli et begrep som alle kjenner til.
– Flere ledende, internasjonale selskaper satser n? stort p? teranostikk, poengterer direkt?r Christine Wergeland S?rbye i Oslo Science City.
Den nye behandlingen, som fortsatt er i startgropen, kan ?ke h?pet for pasienter med metastaser. Svulstene vil bli angrepet m?lrettet og med minst mulig skader i det friske vevet.
– Dette er et nytt presisjonsv?pen som allerede har hatt forbl?ffende gode effekter p? visse pasienter med spredning av kreft. Ikke alle pasienter f?r nytte av behandlingen. Men der det er mulig, er sannsynligheten for respons veldig h?y. Oppsummert kan vi si at teranostikk forbedrer livskvaliteten og overlevelsen samtidig som bivirkningene blir mindre, forklarer Mona-Elisabeth Rootwelt-Revheim, professor ved UiO og leder for Intervensjonssenteret p? OUS.
– Med teranostikk blir medisinen dessuten persontilpasset, legger Thor Audun Saga til. Han er leder for Syklotronsenteret. De produserer radioaktive nuklider.
Det m?ls?kende sporstoffet og radionukliden limes sammen med det forskerne kaller for en kelator. Sporstoffet er det samme i begge rundene.
Egenskapene til radionukliden er avhengig av hvilket sporstoff som brukes. Limet m? dessuten v?re s? bra at den kjemiske forbindelsen holder seg stabil hele veien inn til kreftcellene.
?
Teranostikk
- Teranostikk er satt sammen av ordene terapi og diagnostikk.
- F?rste trinn i teranostikk er diagnostiseringen. Pasienten f?r m?ls?kende, radioaktiv medisin som finner frem til sykdomsomr?dene. Der sender den ut ufarlig str?ling. Denne str?lingen m?les i en detektor. Da f?r legene et bilde av hvor sykdommen er, hvor stort opptaket er og hvor stor dose som m? til for ? behandle sykdommen.
- Det andre trinnet i teranostikk er terapien. Pasienten f?r m?ls?kende, radioaktiv medisin som finner frem til sykdomsomr?dene. Der sender medisinen ut str?ling som dreper sykdomscellene.
- Det m?ls?kende molekylet er det samme i b?de f?rste og andre trinn. Forskjellen er hva slags radioaktive atomer som blir koblet p?. De radioaktive atomene har ofte den samme kjemiske egenskapen. Forskjellen best?r i hva slags str?ling de sender ut.
Beslektete, radioaktive stoffer
I den teranostiske behandlingen f?r pasientene n?rt beslektete, radioaktive legemidler i to ulike settinger.
Den f?rste settingen er diagnostiseringen. Et radioaktivt og m?ls?kende legemiddel s?ker seg frem til kreftcellene. De radioaktive stoffene sender ut ufarlig str?ling. Da kan legen se hvor kreften befinner seg og sammen med en fysiker m?le hvor h?yt opptaket er.
Den andre settingen er terapien, alts? behandlingen. Her f?r pasienten atter en gang et radioaktivt legemiddel, med de samme m?ls?kende missilene som under diagnostiseringen, men med et beslektet, radioaktivt stoff som dreper kreftcellene.
Det f?rste steget handler alts? om ? bruke radionuklider til ? kartlegge sykdomscellene. S? brukes andre radionuklider til ? angripe sykdomscellene.
– Informasjonen fra diagnostiseringen er viktig for at vi kan beregne hvor store str?ledoser vi skal gi den enkelte pasient, forklarer Caroline Stokke, f?rsteamanuensis p? Fysisk institutt og seksjonsleder p? nukle?rmedisinsk fysikk p? OUS. Hun er ogs? leder av forskningsgruppen Theranostic Imaging.
Uten denne diagnostikken kan ikke legene beregne hvor store radioaktive doser den enkelte pasient skal ha. Dosen m? optimeres den enkelte. Dette er et eget fagomr?de som kalles dosimetri.
– I dagens behandling er det forel?pig definert fast bestemte doser. En av de tingene legene m? passe p?, er at minst mulig havner i friskt vev, slik som i nyrene og beinmargen. For ? v?re helt sikker underbehandler vi i dag. Antakelig kunne flere pasienter ha f?tt h?yere doser og mer effektiv behandling, fremhever Rootwelt-Revheim.
Diagnostiseringsdelen kan deretter brukes for ? f?lge med p? effekten av behandlingen.
Dosering
Allerede i dag brukes teranostikk til ? oppdage og behandle nevroendrokrine svulster. Kort fortalt er dette kreft i hormonproduserende celler.
– Utviklingen av nye terapeutiske medisiner vil g? raskere fordi vi n? lettere kan m?le effekten av medisinene p? molekyl?rt niv?, forteller Thor Audun Saga.
Det foreg?r n? omfattende forskning p? nye teranostiske sporstoffpar.
– Hver krefttype trenger unike og spesifiserte par av radiofarmas?ytiske legemidler. I teorien vil det v?re mulig ? behandle alle kreftsykdommer der det finnes et sporstoff som selektivt finner kreftcellene. Men det gjenst?r fortsatt mye jobb for ? identifisere flere typer sporstoffer. Norge er et foregangsland med lang historie p? radionuklider, men vi er i startfasen med denne type behandling. Det er viktig ? erkjenne, poengterer Rootwelt-Revheim, og legger til at den nye behandlingsformen ogs? kan brukes p? andre sykdommer enn kreft:
– Behandlingen er interessant for alle sykdommer der man m? kvitte seg med overfl?dige celler, slik som i betennelsessykdommer og fjerning av plakk i ?reforkalkning.
Denne behandlingsformen vil endre m?ten sykehusene organiserer logistikken p?. Omstillingen blir stor. Behandlingen krever langt st?rre bruk av PET- og SPECT-maskiner enn tidligere.
Optimal produksjon av atompar
Det er ikke akkurat enkelt ? produsere radioaktive atompar. P? Fysisk institutt i Oslo forsker stipendiat Elise Malmer Martinsen p? hvordan det s?lvhvite jordmetallet yttrium kan v?re egnet i teranostikk. Hun ser p? de to radioaktive variantene yttrium-86 og yttrium-90. Yttrium-86 egner seg til ? sl? fast hvor kreftcellene er, mens yttrium-90 kan brukes til ? sl? kreften tilbake.
– Mennesker er forskjellige. Vi har alle ulik forbrenning. Vi tar opp stoffer p? ulike m?ter. For ? kunne gi best mulig behandling, vil vi vite hvor mye den enkelte pasient tar opp av yttrium-86. S? kan vi beregne den beste dosen av yttrium-90. Da blir behandlingen optimal, presiserer Elise Malmer Martinsen.
Et av sp?rsm?lene er hvordan yttrium-86 kan lages. En mulighet er ? bestr?le grunnstoffet zirkonium med et deutron (en tung variant av hydrogen). En annen mulighet er ? beskyte grunnstoffet strontium med protoner (som er hydrogenkjerner).
– Zirkonium er lettere ? jobbe med enn strontium. Dessuten er ikke stoffet veldig sjeldent.
Hun er n? i USA for ? unders?ke hvordan strontium blir tatt opp i kroppen. Utfordringen hennes er at det i samme slengen dannes en rekke u?nskete nuklider.
– Det gjelder ? finne den optimale energien p? deutron-str?len, slik at vi f?r mest mulig av den atomkjernen vi ?nsker oss og minst mulig av de atomkjernene vi ikke ?nsker. Det er viktig at stoffet blir rent nok.