Det skjer fort. Demokratier svekkes og forvitrer. Selv i land med lange, demokratiske tradisjoner dukker det n? opp ledere med b?de evne og vilje til ? konsentrere makt i egne hender.
– Det er ikke snakk om statskupp og tanks i gatene. Nei, folk i demokratier vil ha disse lederne og stemmer p? dem ved valg. Det er nytt, understreker Andreas Kotsadam. Han er seniorforsker p? Frisch-senteret og har en bistilling som forsker ved ?konomisk institutt p? UiO. Sammen med en tverrfaglig gruppe forskere fors?ker han ? forklare det som skjer.
M? v?re noe sosialt
Til n? har forskningen helst konsentrert seg om ? se p? individuelle egenskaper som personlighet, eller p? strukturelle faktorer som ?konomi eller utdanning for ? forklare oppslutningen om autorit?re ledere – formet uavhengig av andres tro og preferanser.
– Likevel er det opplagt at det ogs? m? v?re noe sosialt som forklarer det som n? skjer, at den enkeltes holdninger kan v?re p?virket av andres holdninger, mener Kotsadam.
Uheldigvis er sosial p?virkning notorisk vanskelig ? bevise. Forskeren viser til det som kalles selvseleksjon: Individer velger seg inn i nettverk og sosiale milj?er. Da er det vanskelig ? vite om utbredte holdninger og preferanser i et samfunn virkelig skyldes sosial overf?ring – eller om det heller er snakk om selvseleksjon.
Andreas Kotsadam og kollegene har imidlertid funnet et sv?rt nyttig milj? for ? teste om – og i hvilken grad – autorit?re holdninger spres sosialt: Det norske forsvaret.
Et sosialt laboratorium
Milit?rtjenesten starter, som kjent, med en ?tte uker lang treningsleir, kjent som rekruttskolen. Rekruttene bor og samhandler tett med romkamerater sine – til alle d?gnets tider.
– Forsvaret fungerer som et sosialt laboratorium for oss, forteller Kotsadam. Han peker p? tre viktige ting:
– For det f?rste er de som kommer inn i Forsvaret, langt p? vei som folk flest, sosialt og geografisk. De er for eksempel mye mer representative for befolkningen enn det studenter er. Dessuten er det snakk om unge mennesker som for f?rste gang flytter hjemmefra. N?rmest over natta blir de plassert inn i et sosialt milj? som er helt forskjellig fra det de er vant til, og dermed er de gjerne mer ?pne for endring og nye ideer.
Rendyrker effekten
For forskerne er likevel den tredje grunnen den viktigste: Muligheten til ? gj?re det helt tilfeldig hvem som havner p? rom med hvem. Det gir dem en enest?ende anledning til ? kunne peke p? en mulig ?rsakssammenheng.
Kotsadam, som i flere ?r har studert den ?kende sosiale og ?konomiske segregeringen i samfunnet, framhever dette som en spesiell sjanse.
– Ellers i samfunnet omg?s vi i stadig sterkere grad mennesker som har om lag de samme holdningene som oss selv. Vi bor i de samme nabolagene og jobber med folk med liknende bakgrunn og utdanning.
Om du da studerer hvordan holdninger smitter sosialt, er det vanskelig ? skille ut virkningen av andres holdninger p? egne holdninger, for eksempel holdningen til autorit?rt styre, fra andre mulige p?virkninger som skyldes oppvekst og milj?.
– Vi kunne reist rundt og samlet inn data p? ulike arbeidsplasser. Men, den som jobber med folk som har mer autorit?re holdninger enn folk flest, er trolig mer autorit?r selv ogs?. Det betyr imidlertid ikke at en er p?virket av de andre, men heller at du er vokst opp i et liknende milj? som de andre. Til milit?rtjenesten, derimot, kommer folk fra hele landet med stor variasjon i holdninger og verdier.
Felteksperiment
I 澳门葡京手机版app下载 med Forsvaret har Kotsadam og kollegene gjennomf?rt et felteksperiment blant rekrutter. Samme dag som rekruttene ankommer milit?rleiren for f?rste gang, skal de blant annet registreres og sjekkes hos lege og tannlege. Det er vanlig prosedyre. Denne gangen skulle de ogs? f? holdninger sjekket av forskere.
– Vi ga hver enkelt rekrutt et sp?rreskjema som de skulle fylle ut. Sp?rsm?lene stilte vi slik at holdninger til en rekke ting skulle komme fram, inkludert holdninger til autorit?rt styre. Et viktig sp?rsm?l var dette: I hvilken grad er du enig eller uenig i utsagnet ?Det er viktig ? ha en sterk leder som f?r ting gjort, selv om dette noen ganger betyr ? omg? Stortinget.??
Trekker lodd
S? gjorde forskerne noe viktig: De trakk lodd om hvem som skulle p? rom med hvem. Til forskjell fra n?r offiserer eller soldatene selv velger romkamerater – som er den vanlige prosedyren – ble det n? helt tilfeldig hvem som bodde sammen i l?pet av rekruttperioden.
– Gjennom sp?rsm?lene vi fikk besvart, visste vi p? forh?nd hvilke holdninger til autorit?rt styre den enkelte hadde. Dermed visste vi ogs? hva slags klima som preget det enkelte rommet. Rekruttene ble eksponert for varierende niv?er av st?tte til sterke ledere gjennom romkameratene sine.
Etter ?tte uker
Mot slutten av rekruttperioden returnerte Kotsadam og kollegene til leiren og stilte rekruttene mange av de samme sp?rsm?lene p? nytt. Kunne bare ?tte ukers p?virkning fra romkamerater endre p? holdninger?
– Ja. Vi ser et tydelig m?nster: De som bodde sammen med personer som synes sterke politiske ledere er en god ting, ledere som tar beslutninger og bestemmer selv om de forbig?r Stortinget, hadde selv blitt mer tilb?yelige til ? mene det samme.
Selv de som i utgangspunktet var imot eller sterkt imot sterke ledere, p?virkes av det autorit?re klimaet p? rommet.?
Lar seg p?virke
Forskerne finner alts? en klar ?rsakssammenheng mellom romkameratenes holdning til autorit?rt styre og egen holdning.
– Rekruttene registrerer det r?dende meningsklimaet p? rommet, og mange justerer holdninger og syn p? autorit?re ledere for ? samsvare tettere med sine jevnaldrende.
Forskerne registrerer ogs? noe annet interessant: Det ser ut til ? v?re litt lettere ? f? folk til ? bli mer autorit?re i holdningene sine enn det er ? f? dem til ? bli mer anti-autorit?re.
Autorit?r smitte
- Is support for Authoritarian Rule Contagious? Evidence from Field and Survey Experiments (2025).
- I artikkelen dokumenterer forskerne at autorit?re holdninger i stor grad spres gjennom n?re kontakter og via informasjon om andres st?tte til sterke ledere.
- Forskerne utgj?r en tverrfaglig gruppe: Andras Kotsadam (?konomi), Sirianne Dahlum (statsvitenskap), ?shild Johnsen (?konomi), Alexander Wuttke (politisk psykologi) og Torbj?rn Hanson (?konomi).
– Selv de som i utgangspunktet var imot eller sterkt imot sterke ledere, p?virkes av det autorit?re klimaet p? rommet de kan ha havnet i. En betydelig andel aksepterer i st?rre grad sterke ledere etter ? ha bodd p? et ‘autorit?rt rom’ i ?tte uker. Da kunne vi tenke oss det tilsvarende – at de som kommer til milit?ret med autorit?re holdninger, endrer seg like mye i motsatt retning etter ? ha bodd p? et sv?rt anti-autorit?rt. Men det gj?r de ikke.
Kotsadam p?peker at det kan v?re flere grunner til det.
– Vi vet for eksempel at anti-autorit?re scorer h?yere p? ‘?penhet for forandringer’, som inng?r i psykologenes Big Five – en metode ? m?le en personlighet p?. Muligens er slike personer derfor mer formbare n?r de m?ter nye holdninger. Det kan ogs? v?re slik at anti-autorit?re personer ikke er like h?ylytte med sine holdninger. Men her trenger vi mer forskning for ? vite noe sikkert, sier han.
Milit?ret ta over?
Da rekruttene kom til leiren, stilte Kotsadam og kollegene ogs? sp?rsm?l knyttet til personlighet.
– For ? m?le autorit?r personlighet ba vi dem svare p? flere sp?rsm?l. Ett av dem tenkte vi ikke kom til ? bli nyttig for oss, siden vi antok at ingen kom til ? gi sin tilslutning:
?I hvilken grad er du enig i denne p?standen: Hvis regjeringen er inkompetent, b?r milit?ret ta over??
– Men s? viser det seg at s? mye som 15 prosent synes det er en god idé.
Det viser seg at en gjennomsnittlig nordmann lar seg p?virke nesten eksakt like mye som rekrutter i Det norske forsvaret.
Svar p? ny informasjon
Forskerne unders?kte ikke bare en mulig gradvis holdningsendring over flere uker. De s? ogs? p? om det finnes en mer umiddelbar p?virkning. N?rmere bestemt testet de om rekrutter endrer holdninger etter ? ha f?tt informasjon om ?penhet for autorit?rt styre blant andre folk i leiren.
– Vi delte rekruttene inn i to grupper. Til den ene gruppa sa vi: I en tidligere unders?kelse blant rekruttene er det ? ha sterke ledere ganske popul?rt, mens til den andre gruppa sa vi at det ? ha sterke ledere er ganske upopul?rt. Begge deler er sant.
Forskernes resultater viser tydelig: De som blir fortalt at sterke ledere er popul?rt hos andre, svarer i st?rre grad at de selv synes at slike ledere er en god idé. De som derimot blir fortalt at mange andre ikke synes sterke ledere er bra, svarer i st?rre grad at de selv ikke synes det er bra.
– Med andre ord: Bare det ? f? informasjon om hva andre i leiren synes om autorit?rt styre, p?virker eget syn i stor grad.
Som nordmenn flest
Men kan et felteksperiment i Forsvaret fortelle oss noe om befolkningen generelt? Gj?r ikke de spesielle omgivelsene med disiplin og kommandolinjer rekruttene spesielt utsatt for sosial p?virkning i retning av autorit?rt styre?
For ? teste dette stilte forskerne de samme sp?rsm?lene til et utvalg p? 1500 personer – som speiler den norske befolkningen b?de n?r det gjelder alder, kj?nn og utdanning.
– Det viser seg at en gjennomsnittlig nordmann lar seg p?virke nesten eksakt like mye som rekrutter i Det norske forsvaret, forteller Kotsadam.
N?r enkeltpersoner f?r vite at sterke ledere er henholdsvis popul?rt eller mindre popul?rt hos andre, s? justerer de sitt eget syn etter informasjonen de f?r.
– Det viser oss at selv vi som bor i et av verdens mest robuste demokratier, lar vi oss p?virke til ? st?tte opp om anti-demokratisk styre – n?r vi tror andre gj?r det, erkjenner forskeren.
Norge, kan noen s? innvende, er preget av konsensuskultur og dermed lite relevant for ? kunne si noe om sosial overf?ring av autorit?re holdninger generelt i verden.
– Men nei, Norge er ikke spesielt. Vi finner akkurat det samme m?nsteret n?r vi gjentar unders?kelsen i et sammensatt utvalg p? over 25 000 personer i mer enn 30 land.
Hvorfor viktig?
Kotsadam mener det er viktig ? vite mest mulig om hvordan autorit?re holdninger sprer seg, hvordan vi formes av v?re sosiale omgivelser til ? ?pne oss for anti-demokratiske ledere.
– N?r vi forst?r mer hvorfor og hvordan dette skjer, kan vi bedre vurdere hvor robust demokratiet v?rt egentlig er i m?te med anti-demokratiske krefter.
N?r autorit?re holdninger smitter, kan det lett g? under radaren.
Sn?ballen ruller
Han viser til at holdningsendringer hos noen kan utl?se omfattende endringer p? tvers av samfunnet.
– Sm?, innledende holdningsendringer – gjennom det vi kaller eksogene sjokk – kan spre seg raskt gjennom sosiale nettverk. N?r folk oppfatter at autorit?rt styre er mer normalt og akseptabelt enn de trodde, vil mange oppdatere og endre holdningene sine – for deretter ? overf?re dem til andre. N?r flere begynner ? gj?re det, kommer autorit?re holdninger til ? spre seg ganske fort. Og, som resultatene v?re viser, er det lettere ? f? folk til ? bli mer autorit?re enn mer anti-autorit?re.
Sn?ballen begynner ? rulle, advarer Kotsadam, og viser til at det som begynner i det sm?, kan utvikle seg til gjennomgripende endringer i samfunnet – i normer og politikk.
– Etter hvert som flere individer inntar pro-autorit?re synspunkter, kan det skape en sn?balleffekt, som ytterligere legitimerer disse preferansene og gj?r at demokratiske normer forvitrer.
Vaksine til barna
Kotsadam vedg?r at han er bekymret. Flere studier viser at aksepten for autorit?re politikere har vokst blant unge mennesker, ogs? i Norge.
– Skolen har et tydelig samfunnsoppdrag: Elevene skal formes til ? bli bevisste, demokratiske individer. Men hvordan? Det finnes nesten ingen forskning som tester ut m?ter ? gj?re det p?. Det som skolen har gjort til n?, har ?penbart ikke fungert godt nok.
Han understreker likevel at demokratiet i Norge er sterkt.
– Jeg er ikke urolig for folkestyret v?rt p? kort sikt, de synlige, demokratiske institusjonene er solide og intakte. Men n?r autorit?re holdninger smitter, kan det lett g? litt under radaren. Plutselige og uventete hopp i oppslutningen om ledere med autorit?re ambisjoner kan bli resultatet, advarer forskeren.
S? hvordan motvirke at oppslutningen om disse spres sosialt?
– Akkurat som mot andre smittsomme sykdommer, m? vaksine til – og helst mens barna er sm?, sier Andreas Kotsadam, og peker p? skolens avgj?rende rolle.