Innleggene sto i avisa Social-Demokraten, forl?peren til Arbeiderbladet og dagens Dagsavisen, mellom 1909 og 1912.?
Under fanen ?Breve fra Amerika? skildret Hansen hvordan velst?ende forretningsmenn hadde makt og mulighet til ? p?virke politikken i et land som ble dominert av karteller av store industriselskap.
Hansen tegnet et fargerikt skremselsbilde av arbeidslivet i USA slik han opplevde det p? sine reiser.?
Dette folk, som er svinebundet av kompanier og truster og mareridt av de mest humbugagtige og kj?pte politikere og t?ller millioner blant sig, som om kvelden ikke vet, hvor de skal faa sin frokost fra den n?ste morgen.
De kj?per politikerne, som andre folk kj?per griser.
Selv om det p? 1890-tallet var innf?rt lover mot kartellvirksomhet, ble disse enkelt omg?tt av kapitaleiere for eksempel ved oppkj?p av konkurrenter og sammensl?inger. ?
I spalten sin advarte Hansen mot en amerikansk, ?konomisk kultur der ?de kj?per politikerne, som andre folk kj?per griser?.
Hansens ?r?de briller?
Historien om Hansens USA-reise er for det meste glemt, men ble gravd fram av doktorgradsstipendiat Mikael Lyngaas da han drev research til sin historiske avhandling.
– Man kommer over mye rart n?r man skriver doktoravhandling. Harald Hansens Amerika-brev er kanskje det som har stukket seg mest ut, forteller Lyngaas.?
Hansen kom til USA i en ?konomisk krisetid.?
– Dette preget hans beskrivelser av arbeidsledighet, lav l?nn og fattigdom.
I tillegg hadde journalisten, fagforeningsstifteren og agitatoren fra Kristiania ?r?de briller?, if?lge Lyngaas.?
– Han holdt egentlig ikke muligheten ?pen for at det kunne v?re noe positivt med det kapitalistiske systemet.?
Hansens artikler tegner likevel et verdifullt bilde av USA rundt forrige ?rhundreskifte.?
– Hansens skildringer gir et unikt innblikk i det som ofte har blitt omtalt som det andre Amerika, eller skal vi si skyggesiden av det mysterierike landet?
Blodig klassekamp
Hansen fant et USA med store problemer som lynsjinger og fagforeningsknusing, men ogs? et land der massene av industriarbeidere hadde muligheter til ? bedrive kamp.
– Konfliktniv?et i USA var langt st?rre enn det nordmenn var vant til. Streiker og demonstrasjoner endte ofte i blodbad og massearrestasjoner. Sosialister og radikale fagforeningsmenn var sv?rt utsatte for represalier, forteller Lyngaas.
Sosialistbevegelsen i USA sto imidlertid svakere enn i Europa.?
– Den var splittet mellom to partier, det gamle og sv?rt sekteriske Socialist Labor Party (SLP) og det yngre og langt st?rre Socialist Party of America (SPA).?
Det var s?rlig ?dollars-kulturen? han foraktet.
Hansen mente den svake oppslutningen kunne forklares med det amerikanske folkets mangel p? politisk utdanning og integrering. ?Polakkerne t?nker paa polsk, nordm?ndene paa norsk, danskerne paa dansk, russerne paa russisk osv.?.?
– Dette var en klar utfordring for sosialistpartiet i USA, som fors?kte ? n? ut til innvandrende arbeidere, hvorav mange knapt kunne engelsk. Hansen hevdet at partiet drev ?agitation paa 16 forskjellige sprog utenom landets eget?.
Ikke reis til USA
Der mange utvandrere skrev hjem om de utrolige mulighetene p? den andre siden av Atlanteren, kunne Hansen styre sin begeistring.?
– Han mente at de aller fleste ikke ville f? det bedre i USA, der lave l?nninger og h?ye matpriser drev folk inn i fattigdom i en helt annen skala enn i Norge.?
Han var heller ikke imponert over dem som hadde reist over f?r ham.?
– Han var lite begeistret over den norskspr?klige pressen i USA, og heller ikke over kunnskapsniv?et til norskamerikanerne han m?tte.?
Hansen mente for eksempel at skandinaviske utvandrere ikke kjente til at hele 22 840 arbeidere hadde omkommet p? arbeidsplassen mellom 1889 og 1906.?
– Den skandinavisk-amerikanske pressen rapporterte if?lge Hansen ikke om den ?konomiske utviklingen i landet og ?de amerikanske pengem?nds herjing og utbytning av befolkningen?.?
Etter ? ha holdt en tale p? et sosialistisk gatem?te, skriver Hansen at han ble m?tt med ?pur forbauselse? fra den skandinaviske lokalbefolkningen, som tilsynelatende var uvitende om forekomsten av slike ulykker.
?En dollars-kultur?
Hansen beskriver korrupsjon og kartellvirksomhet i flerfoldige innlegg i perioden han skrev for Social-Demokraten.?
– Det var s?rlig ?dollars-kulturen? han foraktet. Et eksempel han kom tilbake til, var jernbanearbeidernes kamp mot selskapene, som ofte holdt l?nningene tilbake.?
Det var vanlig at nyansatte jernbanearbeidere m?tte v?re i arbeid i to m?neder f?r de kunne motta fast l?nn.?
– Uten noen velferdsordninger betydde dette gjeld som kom til ? sluke store deler av de allerede lave l?nningene.?
Et lovforslag om ? forby denne praksisen ble raskt stemt ned av tidens politikere.?
– For Hansen var dette et klart tegn p? korrupsjon.?
Utplyndring av en fri nasjon
At amerikanerne ?rvisst samlet seg 4. juli for ? feire friheten, ga derfor lite mening for Hansen.
– Han mente at mens millioner av amerikanere feiret uavhengigheten, satt ?millionyngelen i Wallstreet i New York og l?gger planer for den mest rationelle utplyndring av den samme frie nation?.
Han var lite imponert over det demokratiske forbildet USA.?
– Under presidentvalget i 1908 hadde han deltatt p? valgm?ter som han beskriver som fylt med ?inholdsl?st politisk snak? og en mer ?gedigen humbug? enn han noensinne hadde v?rt vitne til. ?Nu takker jeg vorherre, fordi jeg ikke mistet det vesle vettet jeg har?.?
Det hjalp ikke akkurat at amerikanerne i praksis bare hadde to partier ? velge mellom.?
– Populariteten til disse to partiene vitnet om den manglende politiske oppdragelsen som var ? finne blant amerikanerne, if?lge Hansen.?
Storkapital og kjeltringer
Selv om han tilbragte mye tid blant menneskene der, forble USA f?rst og fremst storkapitalens og kjeltringenes land, et land der menneskers klasse og hudfarge kunne v?re skjebnesvanger, eller som han selv beskriver landet: ?humbugens paradis?.
– USA hadde perfeksjonert kapitalismen som system. Men han s? p? dette som en utvikling som kom p? bekostningen av arbeidsfolk og b?nder som kun fikk smuler fra denne store kaka som det amerikanske samfunnet bakte.
En av Hansens konklusjoner klinger igjen:?
Det er paatide at frasen om Amerikas frihet blir tat avdage. En mere dundrende l?gn kan neppe bli sagt.