Han har forsket p? l?ring, digital teknologi og kunstig intelligens i nesten tretti ?r. Men da spr?kmodellen ChatGPT plutselig dukket opp h?sten 2022, ble professor Sten Ludvigsen?p? Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo likevel ‘faglig destabilisert’, som han uttrykker det.
– Systemene vi har v?rt vant til, er basert p? sikker kunnskap, s?kalte regelbaserte systemer. De kan st?tte og veilede elever i fag som matematikk og spr?k. Men ChatGPT representerer noe annet, understreker han.
De store spr?kmodellene er nemlig basert p? beregninger, der sannsynlighet for neste ord er selve kjernen i systemet. De er trent p? enorme mengder tekstdata, kan skrive lange tekster og svare p? sp?rsm?l.
– En spr?kmodell har ingen ‘sannhet’ bygd inn i seg, grunnleggende sett. Hva kan vi da bruke den til i skolen? sp?r mannen bak flere offentlige utredninger, blant dem?Fremtidens skole.
Det mangler ikke p? meninger om hvordan teknologien b?r eller ikke b?r brukes i l?ring og undervisning. Kunnskap, derimot, skorter det p?. Ingen vet noe sikkert enn? om de store spr?kmodellene faktisk egner seg i klasserommene, hvordan de kan brukes –?og til hva. Sp?rsm?let blir om de representerer en ny og god mulighet for l?ring.
– Det er viktig ? finne ut. Vi m? huske at kunstig intelligens kan gi enormt kraftige verkt?y, poengterer Ludvigsen.
Hva skjer med l?ringen?
De store spr?kmodellene er trent p? informasjon fra hele verdens internett. Etter at ChatGPT ble tilgjengelig for alle, har flere norske kommuner lagd sine egne tilpasninger og l?sninger for skolen – koblet til norskspr?klig kontekst og kultur.
"Selv om vi ikke enn? kan si noe sikkert om hvorvidt forskjellene i skolen vil ?ke, er det uansett noe vi m? v?re sv?rt oppmerksomme p?."
– Blant dem er Asker kommune utenfor Oslo. Der har et team av l?rere med god bakgrunn i arbeid med digitale l?remidler utviklet en rekke fagspesifikke chatbots, samtaleroboter, som elevene kan bruke innenfor fag som geografi, historie, norsk, naturfag og matematikk.
Opp? den generative spr?kmodellen er det n? ?lagt et designlag? faglig kunnskap – der b?de l?replaner og fagtekster er lagt inn.
– Dermed kombineres to ting: Den store kapasiteten til spr?kmodellen og korrekt og relevant fagkunnskap. Det gj?r samtalerobotene b?de enklere, og ikke minst sikrere ? h?ndtere: Da risikerer ikke elevene ? f? til svar at Gro Harlem Brundtland ble statsminister i Norge i 1910. Da blir heldigvis svaret 1981, konstaterer Ludvigsen.
Tanken er at de nye digitale samtalepartnerne skal st?tte og veilede elevene i ? utvikle lese- og skriveferdighetene sine. Men hva skjer egentlig med Asker-elevenes l?ring n?r de henvender seg til en robot og ikke til en l?rer av kj?tt og blod?
Pionerarbeid
For ? komme n?rmere et svar har skolene i Asker alliert seg med forskere p? Det utdanningsvitenskapelige fakultet. Sammen har de lagd innovasjonsprosjektet L?ring i algoritmenes tidsalder.
– M?let v?rt er nettopp ? finne ut hva som skjer n?r elevene tar kunstig intelligens i bruk i klasserommet, forteller stipendiat Henrik Tj?nn p? Institutt for pedagogikk.
Vi snakker om pionervirksomhet.
– Flere sp?rreunders?kelser har v?rt gjennomf?rt om hvordan elever opplever ? bruke spr?kmodeller. De har gitt viktig kunnskap om hva elever tenker om bruk av generativ, kunstig intelligens. Men unders?kelsene gir begrenset kunnskap om interaksjonen mellom elever og store spr?kmodeller. Det innovative, det nye vi gj?r, er ? sette oss ned i klasserommene, observere og dokumentere det som faktisk skjer. Det har knapt v?rt gjort tidligere, p?peker han.
Forskere fra prosjektet var med da de fagtilpassete versjonene av ChatGPT ble pr?vd ut p? fem grunnskoler i Asker vinteren 2024. Utpr?vingen involverte seks l?rere og nesten to hundre elever i sju ulike klasser p? barne- og ungdomstrinnet, alts? 6. til 9. klasse.
"Jeg har flere ?rs erfaring som l?rer i grunnskolen. Likevel, det ? bruke disse store spr?kmodellene i undervisning og l?ring, er mye mer sammensatt og utfordrende enn jeg hadde trodd p? forh?nd."
– Vi observerte hvordan elevene brukte samtalerobotene intuitivt, og ogs? hvordan de brukte dem basert p? erfaring med andre digitale l?remidler.?
H?sten 2024 og vinteren 2025 gjennomf?rte forskerne andre runde med datainnsamling i klasserom p? flere ungdomsskoler. I denne fasen arbeidet de tett sammen med l?rerne for ? utvikle undervisningsopplegg, der samtaleboter etter hvert ble godt integrert i fagene.?
– N? gjorde vi ogs? skjermopptak av interaksjon mellom elever, l?rer og samtalerobot for ? kunne g? grundig til verks n?r vi analyserer samhandlingen.
Store konsekvenser
Forskerne fra UiO og l?rerne i Asker la stor vekt p? hvordan spr?kmodellen kunne designes slik at den blir et best mulig hjelpemiddel for elevene. Det var ikke bare lett.
– Det er avgj?rende at spr?kmodellen er skrudd sammen slik at den kan bidra til ? stimulere kognitive funksjoner hos eleven – som spr?kutvikling, hukommelse, forst?else og probleml?sning, poengterer Ludvigsen. Han medgir at det er en stor utfordring, men gir ogs? en stor bonus om de greier det:
– Blir elevene stimulert p? rett m?te over en lengre periode, la oss si over ti ?r, kan de l?re virkelig mye. Men designer vi litt feil, betyr det en nedadg?ende spiral, der elever kan l?se oppgaver uten kognitiv anstrengelse. Sm? justeringer av samtalerobotene n? kan med andre ord f? store konsekvenser for eleven n?r vi ser hele skolel?pet under ett. De m? designes slik at de skaper muligheter for kognitivt krevende arbeid i skolens fag og kompetanseomr?der, understreker Ludvigsen.
M? skille tydelig
Forskerkollegene viser til noe som b?de de og l?rerne erfarte fra utpr?vingen, nemlig hvor viktig det er ? gj?re dette skillet klart for elevene: n?r det er de trener p? ? forst? teknologien, hva den gj?r – og n?r det er de bruker den for ? l?re, for eksempel om demokrati eller programmering.
– I de f?rste fors?kene vi gjorde, var dette skillet ganske utydelig. Det tok litt tid b?de for oss og l?rerne ? se hvordan vi skulle lage et godt undervisningsdesign for ? klargj?re skillet, forteller Tj?nn.
Store sprik
Men det var likevel noe som framstod enda mer sl?ende for kollegene under feltarbeidet i klasserommene – nemlig de store skillene elevene imellom. Noen av elevene viste seg allerede ? ha en god del erfaring med ? bruke kunstig intelligens. Disse elevene hadde gjerne f?tt tips fra TikTok eller fra foreldre som selv var flittige brukere. Men, understreker forskerkollegene, det betyr ikke n?dvendigvis at de kunne bruke kunstig intelligens i faglig avanserte oppgaver.
– Selv om vi ser ulike m?nstre i bruken, registrerer vi ogs? at en god del elever har god st?tte av robotene i idémyldringsfaser, i spr?klig bearbeiding og korrekturlesing, framholder Ludvigsen.
Forskerkollegenes observasjoner viser: Deler av en klasse arbeidde konsentrert med oppgaver og mestret overgangene mellom ulike digitale verkt?y, tok stilling til teksten roboten kom med, og justerte sp?rsm?lene sine for ? f? mer konkrete og bedre svar i retur. De utnyttet flere av mulighetene som roboten ga som sparringspartner. ?
Hos andre elever s? forskerne derimot et ganske annet m?nster. De gjorde f? kognitive anstrengelser.
– Disse elevene verken festet seg ved eller bearbeidet informasjonen de fikk fra samtaleroboten til sin egen tekst. De leste ikke igjennom svaret de fikk, og gikk heller ikke i dialog med robotene ved ? stille nye sp?rsm?l, der de kunne ha bedt om kortere eller enklere svar, p?peker Ludvigsen.
– N?r eleven ikke greier ? vurdere innholdet samtaleroboten produserer, blir det heller ingen god kvalitet p? interaksjonen, legger Tj?nn til.
Kan akselerere skiller
Forskerne p? Det utdanningsvitenskapelige fakultet har lenge v?rt opptatt av hvordan digitale verkt?y kan skape sosiale forskjeller. N?r det gjelder de nye generative spr?kmodellene, mener de det er for tidlig ? gi sikre svar.
Men, p?peker de, det tyder p? at ulikheter mellom elevene kan komme til ? ?ke n?r KI og store spr?kmodeller tas i bruk i skolen.
– Skal l?reren greie ? ivareta alle elevene forutsetter det at han eller hun kan variere bruken av KI – tilpasset klassen og den enkelte eleven. Undervisningopplegget m? bygge p? didaktiske modeller som klargj?r hva KI kan brukes til i l?ringen –?og hvordan.?
De peker p? at KI basert p? store spr?kmodeller er kraftfulle n?r en f?rst tar dem i bruk.
?– Flinke elever kan l?se oppgaver og skrive tekst p? langt h?yere niv? enn med andre skriveverkt?y – kanskje p? et niv? som overskrider det de kan per i dag, med tre-fire ?r, forteller Ludvigsen.
– Men, legger han til, hva eleven forst?r av teksten, kan og m? vi unders?ke n?rmere. ?
Anstrengelser m? til
Ludvigsen peker p? konsulentbransjen. 澳门葡京手机版app下载 viser at verkt?y med kunstig intelligens bidrar til at de aller flinkeste gj?r det betydelig bedre, mens resten gj?r det litt bedre. Dermed blir alle p? sett og vis vinnere. Professoren tror ikke det samme gjelder i skolen.
– En elev som strever med spr?k og formuleringer, kan komme til ? tape p? ? bruke verkt?y som en spr?kmodell er, mener han.
– De vil rett og slett ikke gj?re de kognitive anstrengelsene som l?ringsarbeid er helt avhengig av. Selv om vi ikke enn? kan si noe sikkert om hvorvidt forskjellene i skolen vil ?ke, er det uansett noe vi m? v?re sv?rt oppmerksomme p?.
Professoren peker p? ‘det store i det lille’.
– Det lille er alle de sm? tingene i hverdagen, det som gj?r at vi l?rer, utvikler god kognitiv kapasitet. I skolen er det et uendelig antall av oppgaver som elever arbeider med. Hver enkelt oppgave gir en viss grad av l?ring og mestring. Vi kan se konturene av elever som i ulike fag og p? tvers av fagene utvikler evnene sine til selvregulering, og som l?rer gjennom 澳门葡京手机版app下载. Men vi ser ogs? elever der dette skjer i begrenset grad. Over tid er den kumulative effekten for den enkelte sv?rt stor, fra ? mestre skolen til det motsatte.
Greier ikke ? skille
Tj?nn understreker at samtaleroboten er en ressurs som elevene m? trene p? ? bruke.
– De m? ?ve seg p? ? vurdere om svarene den gir er gyldig kunnskap, og de m? kunne sortere informasjonen. P? sitt beste gir den muligheter for ? opp?ve kritisk tenkning i fagene som vi ikke har hatt p? samme m?te f?r, fordi responsen den digitale sparringspartneren gir, kan v?re b?de tilpasset og umiddelbar.
Ludvigsen peker imidlertid p? at det ? kunne skille mellom korrekt og falsk informasjon er vanskelig.
– For en elev p? 12, 13, 14 eller 15 ?r, vil jeg nok si det er umulig p? et dypere niv?. Det eleven derimot kan greie med god l?rerst?tte, er ? utvikle god intuisjon for hva ulike programmer med kunstig intelligens kan brukes til.
Forskernes observasjoner viser at det er krevende for elevene ? engasjere seg i dialogen med samtaleroboten, ikke minst for barn i femte-sjette klasse.
– Vi kan ikke forutsette at de f?r det til, de trenger god l?rerst?tte, sier Ludvigsen.
Overrasket
Forskerne innr?mmer at mye av det de s? i klasserommene i Asker, overrasket dem.
– Jeg har flere ?rs erfaring som l?rer i grunnskolen. Likevel, det ? bruke disse store spr?kmodellene i undervisning og l?ring, er mye mer sammensatt og utfordrende enn jeg hadde trodd p? forh?nd, erkjenner Henrik Tj?nn, og peker b?de p? utfordringen med ? utvikle et godt design p? spr?kmodellen, ? integrere kunstig intelligens i undervisningen og det ? f? til god dialog og l?ring for elevene.
Han f?r st?tte av sin kollega:
– Det er en kjempeutfordring ? f? de store spr?kmodellene inn i skolen p? en god m?te, sier Sten Ludvigsen. Hvordan en skal balansere og optimalisere forholdet mellom det generative i KI-verkt?y og det fagspesifikke, er noe forskningen b?r rette oppmerksomheten mot.??
Til hele landet
Innovasjonsprosjektet fortsetter. Forskerne har hatt flere runder med l?rerne i Asker i etterkant av feltarbeidet i klasserommene.
– Sammen utforsker vi hvordan samtalerobotene kan bli brukt i skolens undervisning. M?let er ? finne ut hvordan elevene p? best mulig m?te kan ta programmer basert p? kunstig intelligens i bruk, gi kompetanse til l?rerne og opparbeide en kritisk tiln?rming til bruken av programmer som bygger p? kunstig intelligens, sier Tj?nn.
Erfaringene og kunnskapen fra skolene i Asker skal spres til hele landet gjennom en nasjonal satsing.
– L?sningene vi kommer til ? presentere, de didaktiske modellene er selvsagt ikke de eneste som kan tas i bruk i skolen, understreker Ludvigsen.
– Men n?r vi er ferdige med prosjektet om et par ?rs tid, har vi tatt flere viktige steg p? veien mot en kunnskapsbasert bruk av samtaleroboter i skolen. Og basert p? de didaktiske modellene, vil vi nok anbefale at mange tar KI-verkt?y i bruk.
?
L?ring i algoritmenes tidsalder
- L?ring i algoritmenes tidsalder er et tre?rig innovasjonsprosjekt, som startet i oktober 2023 og g?r fram til h?sten 2026.
- Asker kommune og forskere ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet er partnere i prosjektet, som er finansiert av Norges forskningsr?d.
- M?let er blant annet ? utvikle l?rernes kompetanse i hvordan de best mulig kan bruke verkt?y som bygger p? kunstig intelligens.
- Opplegg for arbeid med KI-programvare i skolen rulles ut nasjonalt i 2027.