Den ene vitenskapelige artikkelen etter den andre kommer til samme konklusjon: Ja, det virker. Redusert kaloriinntak og perioder uten ? spise kan gi lengre liv og bedre helse.
– Vi ser til dels forbl?ffende resultater hos fors?ksdyr, virkningen ser ut til ? gjelde p? tvers av mange arter. Ja, selv enkelte planter ser ut til ? leve lenger n?r de f?r mindre energi i form av lys, forteller Tomás Schmauck-Medina.
Han er postdoktor p? Avdeling for klinisk molekyl?rbiologi ved Universitetet i Oslo, og tilh?rer en gruppe som forsker p? aldring p? h?yt, internasjonalt niv?,?Evandro Fang Lab.?Virksomheten foreg?r p? det ultramoderne EpiGen-laboratoriet ved Akershus universitetssykehus (Ahus).
Naturlig ? sulte
Det er kanskje ikke s? rart. Gjennom evolusjonen er kroppen v?r lagd for ? kunne g? lange perioder uten mat og enda lengre perioder med lite mat.
– ? redusere kaloriinntaket og faste – uten at det f?rer til underern?ring, viser seg ? ha mange gode virkninger i kroppen, understreker forskeren. Blant annet kan det p?virke cellehelsen gjennom ? redusere oksidativt stress og betennelse.
– Det kan ogs? fremme prosesser som autofagi, hvor cellene fjerner skadde komponenter og reingj?r seg selv, noe som kan forhindre sykdom og opprettholde god cellehelse. Kalorirestriksjon kan dessuten p?virke produksjon og aktivitet til flere hormoner i kroppen, som kan v?re fordelaktig for helsen v?r, p?peker Schmauck-Medina.
Mange har kastet seg p? b?lgen og faster noen dager i uka, eller deler av d?gnet, kanskje inspirert av all forskningen som har skjedd p? feltet de seinere ?rene.
Schmauck-Medina har g?tt igjennom en lang rekke studier som unders?ker virkningen av ? spise mindre og sjeldnere. De aller fleste eksperimentene er utf?rt p? fors?ksdyr, s?rlig rotter og mus. Resultatene er ofte overraskende gode. Men forskeren advarer mot ? overf?re dem direkte til mennesker.
Mus og menneske
– Langvarig faste p?virker ei mus langt mer dramatisk enn et menneske. N?r vi faster i fire dager, mister vi to prosent av kroppsvekten v?r. N?r ei mus g?r uten mat i bare to dager, mister den hele 20 prosent. I eksperimentene blir gjerne kaloriinntaket hos musene redusert med 40 prosent, og dermed blir ogs? effektene p? levetid forbl?ffende store. Tenk deg ? ta bort nesten halvparten av maten du spiser, det er ganske ekstremt. Men enda mer ekstremt er det for mus og rotter n?r vi tenker p? hvordan organismen deres fungerer.
Virker sammen
Vi vet at energirestriksjon spiller en massiv rolle. S? handler ikke da et lengre og friskere liv til sjuende og sist om ? begrense energitilf?rselen, og ikke fasten i seg selv? Forskerne har testet dette.
– I eksperimenter kan maten bli fordelt jevnt utover slik at fors?ksdyrene nesten alltid har noe ? spise. Men da skjer det noe: da forsvinner noe av den positive effekten av kalorirestriksjon. Om dyrene derimot spiser hele porsjonen p? én gang og faster resten av tiden, lever de lenger.
– S?, om vi g?r tilbake til sp?rsm?let om det er energi eller faste? Begge aktiverer bestemte mekanismer i kroppen. Noen av disse mekanismene ser ut til ? overlappe hverandre. B?de energirestriksjon og faste er av det gode.
Forskeren trekker fram en tredje komponent: sult. Mus er sultne og stressa gjennom hele livet n?r de er p? restriktive dietter.
– Men, og dette forundrer meg – n?r vi n?r vi griper inn i gener relatert til sult slik at musene ikke lenger lider av sultf?lelse, s? forsvinner mye av effekten av kalorirestriksjon: Musene lever betydelig kortere enn om de hadde fortsatt ? v?re sultne, selv om mengden mat de f?r er akkurat lik. Det samme gjelder trolig ogs? oss mennesker. Det forteller oss at sult har en selvstendig effekt p? livslengde.
Det er trolig snakk om synergier.
– I eksperimenter som kombinerer kalorirestriksjon, faste og sult, lever musene lengst, forteller Schmauck-Medina.
"Trolig presser vi grensen som diettrestriksjon har p? livslengde."??
Lever enda lenger
Nesten uansett hva forskerne m?ler, er dyrene p? restriktiv diett mye sunnere enn andre: de har mindre kreft, t?ler giftig p?virkning bedre, pelsen deres er finere. Men det er et sk?r i gleden: De har mindre motstandskraft mot infeksjonssykdommer. Dessuten g?r s?rhelingen saktere. G?r det an ? gj?re noe med det?
Ja, mener Schmauck-Medina. Han har i lengre tid eksperimentert med ? bruke ulike legemidler for ? redusere de negative effektene av diettrestriksjoner.
– Vi har oppn?dd noen virkelig lovende resultater. N?r vi kombinerer noen spesifikke medikamenter med diettrestriksjonene, blir de negative virkningene p? immunsystemet kraftig redusert eller helt borte. Det merkelige er at dyrene n? ikke bare er motstandsdyktige mot infeksjoner, de lever enda lenger. Trolig presser vi grensen som diettrestriksjon har p? livslengde. ?
Supermodell
Forskeren har en viktig alliert i forskningen sin, en liten rundorm, C. elegans. Den er kun én millimeter lang, bygd opp av 959 celler og lever normalt i 25 dager. Likevel er mange av de grunnleggende, biologiske prosessene hos oss og rundormen til forveksling like.?
– Ingen dyr i verden forst?r vi bedre. Vi vet absolutt alt. Dessuten har metodene blitt s? optimaliserte at jeg kan endre hvilket som helst gen i kroppen deres. N?r jeg gir den lite mat, kan jeg se hvilke gener som blir sl?tt av i immunsystemet. Da kan jeg plukke ut disse genene, en etter en, og sl? dem av uten diettrestriksjon. Noen av genene jeg sl?r av, ?ker dyrets levetid.
Utvikler legemidler
澳门葡京手机版app下载sarbeidet til Tomás Schmauck-Medina og kollegene hans viser en viktig vei mot et lengre og friskere liv: Det er mulig ? utvikle legemidler m?lrettet mot spesifikke gener som bidrar til ? ?ke fordelene ved kostholdsrestriksjoner – og effektivt unng? bivirkningene.
– Noen av stoffene vi bruker sl?r av og p? mange gener i kroppen som aktiverer ulike mekanismer, og n? pr?ver vi ? finne ut hvilke av genene som er de viktigste.
For mange er det ? g? p? en restriktiv diett og faste en for stor utfordring i lengden.
– Derfor pr?ver vi ? utvikle legemidler som kan gi noen av de samme gode virkningene som kalorirestriksjon gir, men uten ? v?re n?dt til ? spise lite og sjeldent.
– For spr?tt
Han viser til rapamycin, et medikament som ofte har v?rt brukt for ? hindre avst?tning av transplanterte organer, men som ogs? har vist seg ? ha forbl?ffende effekter p? aldring og livsforlengelse.
– Rapamycin kan etterlikne enkelte effekter av kalori?restriksjon, men ikke alle, og gir derfor ikke alle fordelene. Men ved ? optimalisere medikamentet har forskere n? greid ? komme sv?rt n?r. Jeg ville ikke tro det da jeg s? resultatene, det er bare for spr?tt. Massive effekter er oppn?dd p? ekstremt gamle dyr. Virkelig, ingenting har noensinne kommet s? n?r ? f? alle fordelene av ? faste – uten ? gj?re det.?