I 2018 ble et av Norgeshistoriens viktigste skipsgravfunn fra tidlig vikingtid funnet p? g?rden Gjellestad, ikke langt fra E6 mellom Sarpsborg og Halden.
Gjellestadskipet var 19,5 meter langt og 4,5 meter bredt. Det er nesten like stort som Osebergskipet.
Bare de rikeste hadde r?d til ? bli begravd i s? store skip.
– Oppdagelsen var spektakul?r. Dette er landets f?rste unders?kelse av skipsgravfunn siden Osebergskipet ble gravd ut i 1904, str?ler Christian L?chsen R?dsrud, lederen for utgravningen og r?dgiver hos Riksantikvaren og p? Kulturhistorisk museum ved UiO.
Da arkeologene oppdaget skipet, gikk alarmen. Skipet var i sv?rt d?rlig forfatning. For ? redde det som reddes kunne, m?tte de reagere raskt. Allerede ?ret etter var de i gang med ? forberede utgravningen.
De siste fire ?rene har konservatorer p? Kulturhistorisk museum v?rt i full gang med ? redde Gjellestadskipet for ettertiden.
Arkeologisk bommert
I dag er ikke Gjellestad akkurat verdens navle. Men det lille stedet som i dag bare huser ?krer, ett g?rdstun og en lite trafikkert bussholdeplass, to mil s?r for Sarpsborg, var allerede lenge f?r vikingtiden et viktig samlingssted. De eldste arkeologiske sporene p? Gjellestad er fra eldre jernalder. Da snakker vi om s? tidlig som de siste fem ?rhundrene f?r v?r tidsregning.
Gjellestad har lenge v?rt kjent for den store Gjellhaugen som synes sv?rt godt fra E6. Flere gravhauger ble bygd p? stedet den gangen havet skvulpet rett i n?rheten. I dag ligger n?rmeste bukt to kilometer unna.
P? slutten av 1800-tallet ble noen av gravhaugene fjernet p? Gjellestad g?rd. Gravhaugene stod i veien for jordbruket. Dette var f?r kulturvernets tid. B?ndene kunne gj?re hva de ville. Siden den gang har Gjellestadskipet ligget skjult under et jorde som stadig ble pl?yd.
Det ble i mange ?r fortalt at bonden p? Gjellestad hadde oppbevart deler av b?tens treverk p? g?rden. Treverket hadde dukket opp av jorda da de gamle haugene ble fjernet. Bonden bevarte ikke treverket. Noen har fortalt at treverket ble gravd ned igjen. Andre har fortalt at det ble brent opp.
– Dette kommer vi dessverre aldri til ? f? vite.
En st?rre og langt mer uopprettelig skade skjedde ti?ret etter krigen. Bonden p? g?rden gravde en dreneringsgr?ft tvers over skipet.
– Da ble tilstanden ytterligere forverret, beklager Christian R?dsrud.
Grunnvannet sank, og oksygen fra luften trengte ned til levningene av skipet.
– Det utsatte det resterende treverket for soppr?te. Ironisk nok ble skipet funnet fordi dagens grunneier ?nsker ? drenere jordet p? ny. I den forbindelse utf?rte arkeologer i ?stfold fylkeskommune, i 澳门葡京手机版app下载 med Norsk institutt for kulturminneforskning, en unders?kelse med georadar. Georadar er en moderne teknikk fra 1970-tallet som ved hjelp av h?yfrekvente radiob?lger gj?r det mulig ? oppdage arkeologiske strukturer under bakken. Det var da skipet ble oppdaget.
Arkeolog Erling Johansen pr?vde ? finne et skip p? Gjellestad p? sekstitallet, men lette p? feil sted, i en forh?yning i terrenget som kalles Gjellhaugen bare hundre meter unna. Gjellhaugen finnes fortsatt og er enda st?rre enn den nabohaugen som i sin tid l? over Gjellestadskipet. Johansen gravde seg inn i Gjellhaugen uten ? finne de store skattene.
– Han ble nok skuffet. Teorien hans om et skip i denne haugen ble skrinlagt for mange ?r siden, forteller Christian L?chsen R?dsrud.
Det eneste arkeologen fant var en r?ys, noen f? brente bein og en halv ravperle. Intet mer. ?Erling Johansen kunne dog sl? fast at denne graven er fra folkevandringstiden p? 400 til 500-tallet.
– Arkeologen ville ha snudd seg i graven sin om han hadde visst at Gjellestadskipet l? s? n?re.
Forbindelsen til Gjellestad
Etter det spektakul?re funnet p? Oseberg i 1904 er det funnet vikingb?ter i myrer, men disse var mye mindre.
Mens det er funnet flere hundre begravelser i b?ter i Skandinavia, var skipsbegravelser noe s?regent og bare forbeholdt den ypperste eliten.
– Takket v?re skipsgravene og alle de gjenstandene som ble lagt sammen med den avd?de under offerseremonien, f?r vi et innblikk i datidens ritualer.
De fleste skipsgravene er fra ?stfold og Vestfold. Det er noen skipsgraver p? Avaldsnes p? Karm?y. Arkeologer tror at landets eldste vikingskip ligger gjemt i landets st?rste gravhaug, den mer enn seksti meter brede Herlaugshaugen, p? ?ya Leka helt nord i Tr?ndelag.
Arkeologene har lenge tenkt at Vestfold var landets viktigste sted for skipsgraver.
– N? ser vi helt klart at det ogs? fantes et konkurrerende milj? p? ?stsiden av fjorden. Man ?nsket sannsynligvis ? knytte seg til de maktforholdene som allerede fantes p? Gjellhaugen. Derfor la man Gjellestadskipet dit.
– Hvem ble gravlagt p? Gjellestad?
– Oppigjennom historien er det gjort mange fors?k p? ? knytte personene i skipsgravene til sagahistoriene, men ingen har lykkes.
Lokalt p? Gjellestad er det en gammel historie om at kong Jell ble begravd der. Men det er ingen kobling mellom kong Jell og sagaene. Kong Jell er heller ikke nevnt i Snorre.
Eldre enn Osebergskipet
Ett av de mange sp?rsm?lene er hvor gammelt skipet er.
– Vi vet at skipet er bygd en eller annen gang mellom slutten av 700-tallet og f?r begynnelsen p? 900-tallet.
?rringer i treverket har hjulpet arkeologene. Kj?len til skipet ble laget av en stor, gammel eik.
Vekstringene i eiken viser at treet m? v?re hogd etter ?r 732. Arkeologene har derfor antatt at skipet kan v?re fra en gang mellom slutten av 700-tallet og begynnelsen av 900-tallet.
Kunstgjenstandene har v?rt ytterligere til hjelp for ? snevre inn dateringen. Det er blitt funnet mange sm? perler.
– Noen av dem er hvite. Noen er gullfolierte.
Her har arkeologene sammenlignet funn fra Danmarks eldste by, Ribe, som ble grunnlagt allerede p? begynnelsen av 700-tallet.
– Perletypene fra Gjellestad dukket opp i Ribe p? slutten av 700-tallet. Det ser derfor ut til at vi kan datere skipet til en eller annen gang mellom ?r 780 og 830.
Det betyr at Gjellestadskipet er et av landets eldste vikingskip.
Plyndret
Uheldigvis har skipet blitt plyndret. Det skjedde lenge f?r Kripos ble opprettet. Arkeologene snakker om at plyndringen skjedde allerede i vikingtiden. Gjellestadskipet var ikke det eneste skipet som ble plyndret. Ogs? Osebergskipet og Gokstadskipet ble i sin tid plyndret, bare 50 til 100 ?r etter at gravhaugene ble laget.
Gravr?verne hadde gravd seg inn i Gjellestadskipet fra vestsiden. Inne i skipet var det et krater.
– De visste veldig godt hva de lette etter. All jorda var snudd opp ned.
Forskere mener plyndringer av vikingskip i gravhauger kan ha v?rt politisk fundert.
– En teori er at Harald Bl?tann (911–985), den danske kongen, overtok hegemoniet over de norske omr?dene og pr?vde ? knuse de gamle kongsrekkene ved ? gj?re innbrudd i gamle gravhauger, forteller Christian R?dsrud.
Tyveriene p? Oseberg og Gokstad var lette ? datere. Tjuvraddene hadde lagt igjen spadene sine. Spadene kunne dateres ved ? telle ?ringene i treverket. Derimot ble det ikke funnet noen spade p? Gjellestad, men arkeologene antar at tyveriet der skjedde omtrent samtidig.
Klarte ? redde restene
Det eneste treverket arkeologene har klart ? redde fra skipet, er kj?len og noen f? partier med spanter. Og for dem som ikke er bevandret i avanserte skipsuttrykk: Kj?len er den nederste og sentrale delen av skroget. Spantene er de innvendige, b?yde ribbene som st?r p? rad og rekke i et skrog og binder konstruksjonen sammen.
Stevnene p? skipet, alts? fortsettelsen av kj?len b?de bak og foran p? skipet, stakk opp av bakken og forsvant sannsynligvis allerede da gravhaugen over skipet ble fjernet.
– Vi kunne se avtrykket av de ?tte til ni nederste bordgangene.
Da skipet ble bygd, var plankene to og en halv centimeter tykke.
– Det kan vi sl? fast fordi avstanden mellom hodet og klinkplaten p? naglene var fem centimeter.
Naglene var da akkurat lange nok til ? l?se sammen to og to planker. Uheldigvis har r?ten spist opp det meste av treverket. I dag er plankene bare én til to millimeter tykke.
– Skipet lot seg rett og slett ikke l?fte opp. Men det vi kunne gj?re, var ? redde informasjonen om alle naglene som holdt skipet sammen.
Selv om naglene fortsatt l? p? sin opprinnelige plass, har det v?rt et enormt press fra jordhaugen opp? skipet.
– Mange tonn jord har trykket ned skipet.
Naglene var laget av jern, men naglene er blitt sv?rt skj?re etter tusen ?r i jorda. I dag best?r de bare av et tynt skall.
– Naglene er s? d?rlig bevart at det ikke er mulig ? ta dem direkte ut av jorda uten at de g?r i oppl?sning, forteller konservator Mathea Hovind p? Kulturhistorisk museum.
For at naglene ikke skulle g? i stykker, valgte arkeologene ? grave ut jordblokk for jordblokk.
Formidabel jobb
Konserveringen skjer i lokalene til Kulturhistorisk museum p? ?kern i Oslo. N?r Apollon er ?p? bes?k, viser Hovind og kollegaene hvordan de tar vare p? naglene for ettertiden.
Naglepreparatene reddes etter alle kunstens regler for at de ikke skal g? i oppl?sning. Konservator Rachel Altpeter bruker noe som kalles for TEOS, med det lite sexy navnet Tetraethyl orthosilicate. Dette stoffet reagerer med fuktighet og omdannes til etanol (som fordamper) og silika (tidligere kalt kiselsyre). Hun m? behandle alle naglepreparatene tre ganger med tre ukers mellomrom.
– Da blir naglene og den omkringliggende jorda som de ligger i, nesten like harde som stein.
Slikt arbeid tar tid. Vi snakker faktisk om mer enn 1500 nagler.
Ruben With, som tidligere jobbet med konserveringen av Gjellestad og som n? er stipendiat p? Kulturhistorisk museum, har hatt h?nd om denne sinnrike metoden etter inspirasjon av en metode som for tjue ?r siden ble brukt til ? konservere strukturen i islandsk torv fra 900-tallet.
CT-unders?kelse
Arkeolog Justin Kimball p? Kulturhistorisk museum tar CT av alle naglene. Sv?rt enkelt forklart er CT (forkortelse for computertomografi) tre-dimensjonal r?ntgen.
– Det trengs 4536 r?ntgenbilder for ? lage ett CT-bilde, forteller Justin Kimball.
Ved ? beregne hvordan naglene l?, kan arkeologene bruke CT-bildene til ? lage en tre-dimensjonal datamodell av skipet.
– Tanken er ? lage en fullskala rekonstruksjon av skipet, forteller Christian R?dsrud.
For ? klare dette er oppl?sningen p? CT-bildene s? liten som 89,5674 mikrometer. Verken mer eller mindre. Det er omtrent en ellevtedels millimeter.
– Denne n?yaktigheten er st?rre enn vanlig. Men det er ikke hver dag vi finner et vikingskip, poengterer Justin Kimball.
Hver CT-skanning tar noen timer. Uheldigvis er noen av jordblokkene for store for skanneren. Den st?rste jordblokken veier s? mye som 30 kilo. Planen er ? analysere de store blokkene p? Universitetet i Mainz i Tyskland.
Verdifulle perler
Naglene er ikke de eneste funnene. Til sammen har arkeologene registrert 8000 funn. Mange av dem er bare fragmenter av gjenstander.
Blant de f? funnene som ikke er skadet, var sm? perler. Perlene var den gangen sjeldne og verdifulle. De to st?rste perlene fra Gjellestadskipet var nesten fem centimeter i diameter. Den ene er av rav.
– Dette er den st?rste ravperlen i samlingen p? Kulturhistorisk museum.
Forskerne fant ogs? avtrykket av en ?ks.
– ?ksa var borte. Den m? plyndrerne ha tatt, forteller Christian R?dsrud.
Arkeologene h?pet ? finne rester av menneskebein, men beina har nok r?tnet bort. Brente bein t?ler bedre ? ligge i surt jordsmonn enn ubrente bein, men begravelsen p? Gjellestad var ingen kremasjon. De f? beina arkeologene har funnet, er fra hest. De var dessuten i sv?r d?rlig forfatning.
– P? CT-bildet kan vi f? en formening om tettheten av materialer i jordblokkene, forteller Justin Kimball og presiserer:
– For ? v?re helt sikker p? hva jordblokkene inneholder, m? de ?pnes forsiktig opp.
Uheldigvis er det vanskelig ? oppdage trebiter p? CT. Treverk brytes langsomt ned. Noen steder har forr?tnelsen allerede g?tt s? langt at treverket er blitt til m?rk jord. Det gj?r ?skanningen vanskelig.
– Hvis du vil skanne noe med liten tetthet, er det samtidig ikke mulig ? f? med informasjon om gjenstander med h?y tetthet. Hvis vi har en bit av treverk, m? vi derfor grave ut all jorden fra treverket og skanne den en gang til. F?rst da f?r vi muligheten til ? se strukturene i treverket, poengterer Justin Kimball.
For ? redde treverket m? det legges i impregneringsbad med polyetylenglykol (PEG). Et stoff som forresten ogs? kan brukes mot forstoppelse, sv?rt hard avf?ring og t?mming av tarmen.
– Impregneringen kan ta flere ?r. Jo tykkere treverket er, desto lengre tid tar det f?r v?sken trenger igjennom, forklarer Rachel Altpeter.
Bes?kssenter
Sammen med Halden kommune og ?stfold fylkeskommune jobber Kulturhistorisk museum n? med at funnstedet p? Gjellestad skal kunne bli et bes?kssenter. Riksantikvaren unders?ker dessuten muligheten for om Gjellestad kan bli en del av verdensarven.
Gjellestadskipet
- Et av Norgeshistoriens st?rste skipsgravfunn.
- Skipet ble i 2018 funnet p? g?rden Gjellestad mellom Sarpsborg og Halden.
- Skipet var nesten like stort som Osebergskipet.
- Skipet var i sv?rt d?rlig forfatning. For ? redde gjenstandene ble jordblokker gravd ut og fraktet til Kulturhistorisk museum i Oslo.