Ved spisebordet i en eldre leilighet p? Hovseter i Oslo kan vi vanskelig se for oss at det har v?rt inntatt et m?ltid p? lang tid. Utover bordet ligger b?ker, tidsskrifter, artikler, tegninger og h?ndskrevne notater. Illustrasjoner med piler hit og dit, med latinske navn p? ulike deler av den komplekse strukturen som utgj?r pattedyrhjernen. Knapt forst?elig for andre enn henne selv og et knippe kolleger p? Seksjon for anatomi p? Det medisinske fakultetet i Oslo – som hun fortsatt har kontakt med.
Kirsten Kjelsberg Osen er 97 ?r og den f?rste kvinnen i Norge som ble professor i medisin. Fremdeles forsker hun og publiserer vitenskapelige artikler.
H?rsel og hukommelse
Det begynte med de innfl?kte h?rselsbanene i hjernen, som hun kartla ved tegning av snitt under mikroskop. Arbeidene hun publiserte p? sekstitallet, ble en n?kkel som ?pnet for et skred av nye studier p? dette omr?det i mange land. Osen var del av et fremragende forskningsmilj? p? Universitetet i Oslo, internasjonalt kjent som The Oslo School of Neuroanatomy. Blant kollegene p? ?Anatomen? var Theodor Blackstad.
Han forsket p? hippocampus – et omr?de av hjernen som er kritisk viktig for evnen til ? legge ny informasjon inn i langtidshukommelsen. Da Blackstad pluselig d?de i 2003, var det Osen som ryddet bort materialet hans: vevssnitt, bilder, notater og manusutkast. For noen ?r siden kom barnebarnet hans, Jan Sigurd Blackstad, til henne. Han ?nsket ? bruke bestefarens materiale. Og siden har de jobbet med det, sammen med professorene Jon Storm-Mathisen og Trygve B. Leergaard.
.jpg)
– M?let v?rt er ? sammenlikne strukturen av hippocampus i flere forskjellige arter for bedre ? forst? hvordan den utvikler seg oppover i rekken av pattedyr, fra pinnsvin til menneske, forteller hun.
Livet p? en fjellg?rd
Interessen for dyr ble vekket allerede under krigen hos ten?ringen Kirsten, som sammen med mor og fire s?sken ble evakuert fra Finnmark.
– Vi kom til Uvdal i Numedal, hvor mor overtok en fjellg?rd. Fj?set var en gammel t?mmerbygning uten elektrisitet. Varmen kom fra dyrekroppene, og sm? vinduer sendte lysstrimer inn i det m?rke rommet. Tidlig p? h?sten bandt vi kyrne fast i b?sen, og der ble de stort sett st?ende helt til v?ren. Med den avanserte hjernen de har, m? det ha v?rt ulidelig kjedelig. Kalven ble plassert i binge borte fra mora, i samme rom. De m? ha ropt til hverandre, men de fikk ikke v?re sammen. Alltid siden n?r det har v?rt snakk om dyr og dyrevelferd, har jeg tenkt p? hvordan vi behandlet dyrene v?re, sier hun, og legger til at forholdet ogs? var basert p? gjensidig avhengighet og empati.
– Det jeg l?rte om dyr som ten?ring, om vegetasjon og meteorologi har v?rt viktig for meg hele resten av livet.
Hippocampus og l?ring
Hippocampus tilh?rer den eldste delen av hjernebarken, og er avgj?rende for evnen v?r til ? navigere i rommet, til ? l?re og ? huske hendelser, det vi kaller episodisk hukommelse. Den er koplet til entorhinal cortex, som er en noe yngre del av hjernebarken og som igjen er koplet til den nyeste delen, neocortex.
– For at vi skal kunne huske og orientere oss, m? informasjonen fra entorhinal cortex f?rst behandles i den delen av hippocampus som kalles gyrus dentatus. Det er et system av ?rsm? nerveceller som kalles kornceller. De analyserer og sorterer data f?r forsendelsen videre til den delen av hippocampus som kalles cornu ammonis 3, forkortet CA3, forteller Osen.
Derfra sendes signalene, via resten av hippocampus, tilbake til entorhinal cortex – og blir distribuert videre derfra for lagring.
– Selv om hippocampus har en liknende struktur hos alle pattedyr, er det bemerkelsesverdig hvordan gyrus dentatus og CA3 ligger litt forskjellig i forhold til hverandre avhengig av hvilket dyr vi ser p?, sier hun.
For ? forst? disse forskjellene, og hvordan de eventuelt kan p?virke mentale evner, studerer Osen og kollegene hennes den innbyrdes anatomiske plasseringen av gyrus dentatus og CA3 hos pattedyrene i Blackstad-samlingen – fra sm? insekt-etere til mennesker.
Gjennom evolusjonen
Unders?kelsene deres viser at i mindre avanserte arter sitter gyrus dentatus ved enden av CA3, hvor celler er ordnet som en rekke av p?ler og mottar signaler fra gyrus dentatus gjennom en tett bunt av nervefibre med store kontaktpunkter langs veien.
– Hos mer avanserte arter, som kanin, marsvin, sau og gris, ser vi at CA3 gradvis omformes til et s?kalt ?reflected blade? med mer spredte CA3-celler som mottar spredte fibre fra gyrus dentatus, p?peker Osen. Hos oss mennesker er disse endringene utviklet videre, samtidig som laget av kornceller forlenges. Til sammen gir dette oss st?rre evne til ? differensiere inntrykkene fra omgivelsene.
– Gjennom disse observasjonene aner vi noe om hvordan hjernens utvikling gjennom evolusjonen kan f?re til mer avanserte kognitive evner – evner som hjelper oss ? forst?, huske og oppleve verden p? dypere m?ter.
Som en av oss
Forskerne har registret noen viktige forskjeller i hjernen hos pattedyr. Men f?rst og fremst ser de likhetene.
– For fire-fem ?r siden tok jeg ta imot en gruppe p? fire utenlandske studenter. Vi skulle tegne inn h?rselsbanene i en digital 3D-modell av rottehjernen. Men f?r vi begynte, satte jeg meg ned og s? p? snitt av rottehjernen. Jeg ble nesten sl?tt ut. Den har jo hele grunnlaget for det vi har, bare i en mye mer primitiv form, sier Osen og minnes Theodor Blackstad, som sa det slik: ?Rotten! Den er jo som en av oss!?
Forskerne ser dessuten den svimlende kompleksiteten. Osen viser fram en artikkel fra New York Times med overskriften Nytt framskritt i hjerneforskningen, som en gang ble ansett som umulig. 150 forskere ved 22 institusjoner kartlegger hjernen til mus p? en m?te som ingen har gjort f?r dem.
– ?n kubikkmillimeter av musehjernen har forskerne sk?ret opp i 28 000 snitt. Der fant de svimlende 200 000 nerveceller og 533 millioner kontaktpunkter mellom dem, forteller hun.
– Det skrives mye om hjernen, hjernefunksjon, kognisjon og bevissthet for tiden. Men for ? v?re ?rlig – ingen av oss fatter egentlig hvordan det hele virker.