Gjennom Genève-konvensjonene har verdens stater forpliktet seg til ? handle innenfor klare, humanit?re rammer i krig.
Folkerettens regler er ment ? beskytte mot krigens brutalitet og barbari. De ble videreutviklet og styrket i kj?lvannet av andre verdenskrig, der overgrepene mot sivilbefolkning og fanger var mange. ??
Ogs? i v?re dager er kriger preget av massive overgrep. Sykehus blir forvandlet til krigsskueplass eller kamparena, ambulanser angripes, medisinsk personell blir drept mens de fors?ker ? redde liv, krigsfanger blir utsatt for tortur og utsulting.
Sivile kjemper for ? overleve uten tilstrekkelig mat, vann og medisinsk behandling. Mange blir s?ret, invalidisert, traumatisert og drept. Finnes det ingen grenser? Er den internasjonale rettsorden i ferd med ? kollapse?
Apollon har snakket med to folkerettsjurister.?
APOLLON:?– Ikke bare Faust, men ogs? folkeretten har inng?tt pakt med djevelen?
Respekten for reglene er havnet i nedadg?ende spiral
– Reglene for krigf?ring er klare og tydelige og trolig viktigere enn noen gang.?Men dessverre ser vi at mange stater og v?pna grupper har en sv?rt ettergivende tolkning.
Det p?peker professor i internasjonal rett og menneskerettigheter Gentian Zyberi ved Universitetet i Oslo. Zyberi er medlem av Den faste voldgiftsdomstolen i Haag og tidligere medlem av FNs menneskerettighetskomité (2019–2022). For tiden leder han Norsk senter for menneskerettigheter.? ??
– N?r krig bryter ut, trer et eget folkerettslig regelsett i kraft: krigens folkerett, eller den internasjonale humanit?rretten. Reglene balanserer n?ye mellom hva som er n?dvendig for ? oppn? et legitimt milit?rt form?l – og behovet for ? begrense d?d, lidelse, skade og ?deleggelse.
?Balansen vipper stadig mer mot ? oppn? milit?re m?l p? bekostning av ? oppfylle juridiske forpliktelser om ? redde liv og sk?ne sivile.??
Det er ingen hemmelighet, p?peker Zyberi, at den internasjonale humanit?rretten er under stort press.
– Folkeretten har hatt mange utfordringer gjennom historien, men n? mener jeg utfordringene er st?rre enn f?r, erkjenner han.?
Under press
Han viser til at samtidig som reglene og prinsippene er mer relevante enn noen gang, s? t?rer dobbeltmoralen p? legitimiteten.
– N?r stater ford?mmer og sanksjonerer brudd p? reglene hovedsakelig, eller bare, n?r de beg?s av motstandere, er risikoen stor for at reglene blir ignorert. Vi har sett dobbeltmoral i reaksjoner fra Vesten og resten av verden s?rlig i Ukraina og Gaza.
Motstandsdyktig
Zyberi peker imidlertid p? et annet viktig trekk ved den internasjonale humanit?rretten.
– Den er motstandsdyktig. Et bredt utvalg av forskjellige organer fyller viktige funksjoner, fra Den internasjonale R?de kors-komiteen (ICRC), FNs uavhengige unders?kelseskommisjoner og menneskerettighetseksperter, ikke-statlige organisasjoner, til Den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC). Blant de viktige funksjonene er ? st?tte krigsofre, samle inn informasjon og rapportere om alvorlige brudd, og stille gjerningspersoner til ansvar.
For at humanit?rretten skal fungere optimalt, m? s?rlig stater, men ogs? sentrale internasjonale og regionale organisasjoner ta sine forpliktelser p? alvor, understreker han, og viser til at mangelen p? respekt er et grunnleggende problem.
– Alle stater er forpliktet til ? bidra til respekt for krigens regler. Det globale initiativet for ? stimulere til politisk engasjement for internasjonal humanit?r rett, lansert i september 2024 av Brasil, Kina, Frankrike, Jordan, Kasakhstan, S?r-Afrika og Den internasjonale R?de Kors-komiteen (ICRC), s?ker ? gi et bidrag p? veien mot ? snu den nedadg?ende spiralen av respektl?shet overfor humanit?rrettens bestemmelser.
Ny ?ra
Gentian Zyberi peker p? at vi st?r foran en ny ?ra n?r det gjelder krigf?ring – som utfordrer humanit?rretten p? grunnleggende m?ter: bruken av h?yteknologi og kunstig intelligens (KI).??
?Soldater m? sove, droner trenger ikke det. Vi kan bare forestille oss konsekvensene for sivilbefolkningen.?
– Store land som USA, Russland, Kina, Israel og Tyrkia har kapasitet til ? produsere droner og annen teknologi, og de leder an i utviklingen, p?peker Zyberi.??
Han viser til at de blant annet utvikler autonome v?pensystemer, som gj?r det lettere og mindre kostbart ? drive krig, kanskje p? bekostning av ? finne politiske l?sninger og inng? fredsavtaler. Landene med best teknologi er mer villige til ? bruke teknologien til egen fordel.??
–?Det er grunn til ? frykte at det skaper mer konflikt, mer krig, og at situasjonen i krigsomr?der endrer seg n?r det er mulig ? drive krig kontinuerlig, 24 timer i d?gnet. Soldater m? sove, droner trenger ikke det. Vi kan bare forestille oss konsekvensene for sivilbefolkningen.???
Uten mennesker?
Kunstig intelligens i milit?r beslutningstaking kan ha virket som et fjernt scenario for f? ?r siden, men er det alts? ikke lenger. V?pensystemer bruker KI til ? informere beslutninger om hvem eller hva som skal angripes og hvordan.??
Gentian Zyberi frykter v?pensystemer som velger ut m?l for angrep uten at mennesker er involvert. Han viser til krigen i Gaza der det israelske forsvaret har brukt KI blant annet til m?lutvelgelse.??
– Etterforskning og rapportering fra det israelske +972 Magazine og Local Call har avsl?rt at den israelske h?ren har utviklet et kunstig, intelligensbasert program kjent som ‘Lavender’. Programmet er brukt i angrep p? Gaza. Istedenfor ? rette angrep mot et begrenset antall m?l, har en ved hjelp av KI kunnet n? hundrevis av m?l hver dag. P? det meste klarte systemet ? generere 37 000 mennesker som potensielle m?l, forteller han.
Etterforskningen omfatter ogs? hvordan treningen av algoritmene er blitt gjort. Systemet ble brukt, til tross for at det var klart at det gjorde det som blir sett p? som "feil", i omtrent 10 prosent av tilfellene.
– Systemet var ogs? kjent for av og til ? markere individer med l?s tilknytning til militante grupper eller ingen tilknytning i det hele tatt.???
Motstridende interesser?
Gentian Zyberi viser til fjor?rets rapport fra Den internasjonale R?de Kors-komiteen (ICRC), som oppfordrer stater til snarest ? etablere nye, klare og bindende internasjonale forbud mot og restriksjoner p? autonome v?pensystemer.
Han mener det er vanskelig ? se for seg realistiske kampsituasjoner der bruken av autonome v?pen mot mennesker ikke utgj?r stor risiko for brudd p? krigens regler.??
– Finnes det ikke noe klart forbud, kan slike v?pensystemer bli utplassert uten noen garantier for at den internasjonale humanit?rretten faktisk blir respektert, understreker han.??
– Samtidig ser det ut til ? v?re milit?r interesse for ? l?sne p? begrensningene av hvor, eller mot hva, slike v?pen kan brukes. Det p?g?r ogs? en kamp mellom sm? land med liten teknologisk kapasitet, som ?nsker sv?rt strenge regler, og store land som ligger fremst i teknologikappl?pet og ?nsker friere t?yler.?
M? p?peke brudd?
De store milit?rmaktene er alts? mer tilbakeholde med ? p?peke brudd p? krigens regler enn f?r. Det betyr ikke at andre land skal v?re like tilbakeholdne, tvert imot. Zyberi minner om at de fire Genève-konvensjonene og andre viktige internasjonale avtaler p?legger Norge og andre land ? melde fra om de ser at reglene ikke blir fulgt.??
– Det betyr at n?r vi ser alvorlige forbrytelser mot krigens regler, enten det er v?r allierte, v?r motstander eller fiende som st?r bak, s? m? vi p?peke det. Det kan alts? ikke skje med doble standarder, vi m? insistere p? at like tilfeller behandles likt, understreker han.??
Rent konkret, sier Zyberi, kan en reaksjon fra Norge, eller en felles uttalelse fra flere stater, komme i form av en offentlig uttalelse fra Utenriksdepartementet, eller ved at departementet fremmer en protest via et ikke-offentlig notat.
Reglene for krigf?ring
- N?r krig bryter ut blir enkelte menneskerettigheter satt til side, og et eget folkerettslig regelsett trer i kraft: krigens folkerett, eller den internasjonale humanit?rretten.
- Kjernen i humanit?rretten er de fire Genève-konvensjonene, vedtatt i 1949, og to tilleggsprotokoller fra 1977, ratifisert av samtlige stater i verden, og inkorporert i lovgivningen og i de milit?re regelverkene hos de fleste av dem.
- M?l: Forhindre lidelse som ikke har milit?r begrunnelse.
- To sentrale prinsipper er: ?
Distinksjonsprinsippet stiller opp et absolutt krav om ? skille mellom stridende og andre milit?re m?l p? den ene siden, og sivile personer og gjenstander p? den andre, og ? kun rette angrep mot milit?re m?l.
Prinsippet om proporsjonalitet krever at en veier den milit?re fordelen en forventer ? oppn? med et angrep, opp mot sivile tap og skader som angrepet forventes ? f?re til. Angrep som ikke oppfyller dette kravet, er forbudt.??
Konvensjonene krever at partene iverksetter tiltak for ? forhindre eller f? slutt p? alle brudd.
Kilder: SNL, R?de Kors
– Uansett: det m? skje. Signalene vi sender, tar stater med i beregningen n?r de treffer sine beslutninger. Det er viktig at de som bryter reglene, erfarer at det f?r konsekvenser.??
– F?r det konsekvenser??
– Ja. Vi ser at de som er beskyldt for ? ha beg?tt krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, er blitt etterforsket og tiltalt. N?r det skjer, trenger aktor og Den internasjonale straffedomstolen st?tte fra alle stater for ? sikre at arbeidet utf?res uten un?dig p?virkning eller politisk press.??
– Det p?g?r flere krigsforbrytersaker i verden i dag enn noen gang, fastholder han. Det er ogs? st?rre forventning n? enn noen gang f?r om at krigsforbrytere ikke skal g? fri.?