Nedbyggingen g?r i hurtigtogsfart. Hvert eneste minutt mister vi 79 kvadratmeter natur – skog, v?tmark, myr, s?rbar fjellnatur, if?lge NRKs kartlegging. Klokka tikker ub?nnh?rlig mot mindre biologisk mangfold, f?rre intakte??kosystemer og redusert lagring av karbon.
Men n? er det varslet andre tider for naturen. I 2021 signerte Norge den internasjonale naturavtalen og forpliktet seg dermed til ? bremse og stoppe naturtapet, og s?gar restaurere store deler av naturen og ?kosystemene som er skadet?og ?delagt.
I h?st kom regjeringens handlingsplan for hvordan m?lene kan n?s. Planen skal videre til behandling i Stortinget.
– Kommunene har stor makt til ? styre arealbruken i Norge. Dermed er de ogs? helt sentrale akt?rer i h?ndteringen av dagens natur- og klimakrise, fastsl?r Anders T?nnesen ved CICERO Senter for klimaforskning, et tverrfaglig senter tilknyttet Universitetet i Oslo.
Alt som f?r
Enn s? lenge er bremsene ?penbart ikke satt p?: Nesten 5000 kvadratmeter av naturen v?r forsvinner hver time, d?gnet rundt – til boliger, n?ringsbygg, transport?rer, infrastruktur og vindturbiner – og framfor alt til hyttefelt. Det meste av naturtapet de siste fem ?rene skyldes hytter, utbyggingen har v?rt massiv.
Likevel er det mer i vente for norsk natur: Kommunene har vedtatt planer som betyr at nedbyggingen ?ker med 40 prosent, if?lge Norsk institutt for naturforvaltning, f?rst og fremst i skog, der vi vet at det biologiske mangfoldet er st?rst.
Hvordan f? det til?
– Mye forskning er gjort for ? forst? mulighetene for b?rekraftig arealbruk i byer og tett befolkete omr?der. Det samme gjelder ikke tynt befolkete kommuner. Det er ?penbart en mangel, mener T?nnesen.
Sammen med kolleger ved CICERO og Sentrer for utvikling og milj? (SUM) har han unders?kt i hvilken grad kommunene tar hensyn til natur og klima n?r de forvalter landomr?dene sine.
Makt over mye natur
– Vi vet at 83 prosent av landets arealer blir forvaltet av norske kommuner gjennom plan- og bygningsloven. Men kommunene er forskjellige. Det er de med minst befolkning, lengst unna byene, de med minst tilgang til arbeidsplasser og servicefunksjoner, som forvalter de st?rste naturarealene.
Til sammen har de mest rurale kommunene – de som SSB klassifiserer i sentralitetsklasse 5 og 6 – bare 14 prosent av befolkningen, men hele 72 prosent av landarealene. Blant disse kommunene har T?nnesen og kollegene plukket ut fire for grundige studier, nemlig Sigdal, ?fjord, Fr?ya og Flakstad.
"Tydelige styringssignaler fra staten avgj?r langt p? vei hvordan areal blir forvaltet lokalt og regionalt." Anders T?nnesen
– Disse utmerker seg i m?ten de forvalter arealene sine p?. Tre av dem representerer den ytterste enden n?r det gjelder arealbruk til hytter, boliger og vindkraft, mens den fjerde er atypisk med sin sv?rt restriktive arealbruk.
Forskerne har intervjuet politikere og administrasjon p? kommunalt, regionalt og statlig niv?, og ogs? representanter for lokalt n?ringsliv. De har spurt: Hvordan inng?r arealforvaltningen i strategiene de har for ? tiltrekke seg nye innbyggere, f? flere arbeidsplasser og kapitalinvesteringer. Hva skal til for at hensynet til natur og klima vinner fram?
Hytter og laks
Sigdal kommune i Buskerud er en av landets st?rste hytteutbyggere. Kommunen bruker store arealer til hytter, langt mindre til boliger. ?
– Informantene v?re forteller at det er b?de enklere og mer lukrativt ? bygge frittliggende hytter framfor ? bygge boliger. Kommunen orienterer seg derfor mot det arealkrevende hyttemarkedet, selv om boligbygging trengs for ? motvirke befolkningsnedgang, forteller T?nnesen.
I ?ykommunen Fr?ya p? tr?ndelagskysten er det motsatt. Der bygges det boliger i rekordfart til stadig nye innflyttere.
– Fr?ya er det mest sl?ende eksemplet p? hvordan eksplosiv befolkningsvekst og konstant mangel p? arbeidskraft p?virker naturvernet negativt, sier T?nnesen.
Arealbruken i kommunen er preget av et spredt byggem?nster, og er dermed p? kollisjonskurs med nasjonale retningslinjer. Store areal brukes til ? huse den ?kende befolkningen som f?lger den vellykkete havbruksn?ringen.
Vindkraft og reiseliv
I ?fjord kommune p? Fosen-halv?ya i?Tr?ndelag g?r ogs? store deler av naturen med til utbygging – ikke til boliger eller hytter, men til vindturbiner. Kommunen huser Europas st?rste vindkraftprosjekt p? land.
– N?r kommunen gir omfattende arealer til energiselskap med et voldsomt antall turbiner, er det et eksempel p? areal brukt for ? styrke vekstkraften i en kommune. Denne formen for arealbruk finner vi ofte i kommuner med befolkningsnedgang, p?peker T?nnesen.
Den fjerde kommunen i studien skiller seg klart fra de andre tre. Kommunen med st?rst befolkningsnedgang av de fire, Flakstad kommune i Lofoten, s?ker vekst og utvikling gjennom ? ta vare p? den spektakul?re naturen sin framfor ? tillate omfattende bygging.
– Flakstad vedtok i 2019, som landets f?rste kommune, arealn?ytralitet som f?rende prinsipp, alts? netto?null tap av natur. I studien kommer det fram at kommunen ser bevaring som en n?kkelstrategi b?de for ? opprettholde den tradisjonelle fiskerin?ringen og for ? legge til rette for internasjonal turisme.
Lokker med arealer
Granskingen av de fire kommunene har gitt innsikter som kan gjelde mer generelt for distriktskommuner i Norge. En viktig innsikt som kom fram i intervjuene, er opplevelsen av ? st? i et krevende konkurranseforhold til byer og tett befolkete omr?der – men at de har et viktig fortrinn de bruker aktivt.
– Informantene v?re i Sigdal, Fr?ya og ?fjord var ikke i tvil: det ? tilby rikelig med arealer er helt n?dvendig for ? tiltrekke seg kapitalinvesteringer og f? flere arbeidsplasser og folk, forteller T?nnesen. Han legger til at noen av informantene ogs? stilte sp?rsm?l ved b?rekraften til en slik strategi, men at det var underordnet.
Studien viser tydelig at n?r naturvern ikke er i tr?d med kommunens ?nske om ?konomisk vekst, s? blir hensynet til naturen i liten grad integrert i praktisk arealpolitikk.
– Utbyggere st?r ofte i k? med ambisi?se planer om hyttefelt, n?ringsutvikling og andre arealkrevende byggeprosjekter med l?fter om ?kt tilflytting og skatteinntekter.?
"Politikere og administrativt ansatte ?nsker for all del ? unng? ? bli oppfattet som n?ringsfiendtlige, og dermed f? lokalsamfunnet imot seg."
N?ringsfiendtlig? Ikke vi!
T?nnesen og kollegene registrerte en voldsom forventning fra n?ringsliv og grunneiere om at utbyggingsplaner ikke skal forsinkes eller stoppes av omfattende saksbehandling eller strenge arealbruksprinsipper.
Presset er stort b?de p? politikere og p? administrative ansatte i kommunene for ? legge til rette for at naturareal skal kunne brukes. Presset er s?rlig stort p? Fr?ya.
– Der ser vi klare tegn til en privat, utviklingsfokusert arealpolitikk. Kommunen kjennetegnes ikke bare av mye og spredt bygging av boliger og n?ringsbygg, men har ogs? et h?yt antall statlige innsigelser begrunnet med lokale planers negative innvirkning p? biologisk mangfold og skj?re ?kosystemer.
Forskeren viser til hvor t?ft det kan v?re for mange kommuner ? st? imot.
– Utbyggere som truer med advokater og rettssak er noe jeg ser i mange kommuner.
Kraft til ? st? imot presset
T?nnesen mener det er viktig ikke bare ? se p? den formelle makten som kommunene har.
– Vi m? ogs? vurdere om kommuner med liten befolkning er utstyrt med n?dvendige ressurser til ? motst? presset til ? dele ut store naturarealer til utbyggere. Storbyene opplever et voldsomt utbyggingspress. Men de har ogs? sterke administrasjoner som kan st? imot. Det samme har ofte ikke en distriktskommune. Om en kommune skal greie ? integrere naturvern i arealforvaltningen sin, trenger den ressurser.
Slike ressurser kan v?re kompetanse og kapasitet til ? utvikle ordninger som gj?r det attraktivt ? bevare natur.
– Enkel tilgang til store arealer for utbygging skal ikke v?re det eneste kommunens innbyggere f?ler de har for ? skape et levedyktig lokalsamfunn.?
Lokal forvaltning – mer enn lokal
Studien som Anders T?nnesen og kollegene har gjennomf?rt, bekrefter behovet for ? se lokal arealforvaltning som mer enn lokal. Sigdal bygger ikke hytter til egen befolkning, men for folk i Oslo og Drammen. ?fjord bygger ikke vindkraft for seg selv, men for storsamfunnet.
– ?fjord er et godt eksempel p? hvordan det som kanskje er b?rekraftig p? nasjonalt niv? ikke er det lokalt. Kommunen er storprodusent av fornybar energi i Norge, men produksjonen er tuftet p? ikke-b?rekraftig forbruk av natur og kulturlandskap lokalt.
Flakstad i Lofoten, hvor det er lite nedbygging av natur, er et eksempel p? det motsatte. Den lokale arealforvaltningen er b?rekraftig – men tett knyttet til noe som ikke er b?rekraftig om vi ser st?rre p? det. Om sommeren er kommunen vertskap for ti ganger s? mange utenlandske turister som det finnes lokale innbyggere.
– Kommuneplanen framhever reiselivet som en strategisk prioritering for sysselsetting og ?konomisk vekst – men uten ? problematisere klimaeffektene. En ny og st?rre flyplass i nabokommunen er under planlegging for ? ta unna det ?kende antallet internasjonale turister.
F?lsomt at staten griper inn
Forskeren viser til at kommunene de siste ti ?rene i stor grad har kunnet forvalte egne arealer uten innblanding fra staten. At Norge har forpliktet seg til ? kutte kraftig i klimagassutslipp og bevare store deler av naturen, kan endre p? noe av dette.
Han mener?at det er viktig ? se hva slags utveksling som eksisterer mellom storsamfunnet og distriktskommunene.
– Statens innblanding i lokal arealpolitikk er sensitivt enten det er gjennom innsigelser, vernebestemmelser eller annet. Det s? vi tydelig i Sigdal. Der opplevde kommunen ? bli overstyrt av nasjonale myndigheter da deler av verneomr?de Trillemarka ble tvangsvernet i 2008 – noe som enn? i dag p?virker 澳门葡京手机版app下载sforholdet i arealsp?rsm?l og kommunens evne og vilje til ? bremse utbygging av hytter, if?lge informantene v?re.
T?nnesen peker p? at noen distriktskommuner opplever at de st?r i et uheldig bytteforhold med byene eller storsamfunnet.
– Gir kommunen fra seg mye areal til vindkraft eller vern og f?ler at den f?r lite igjen, blir det langt vanskeligere ? mobilisere til felles innsats for b?rekraftig arealforvaltning i neste omgang.
Bryter med egen prinsipper
Staten har nedtegnet klare m?l og retningslinjer for arealbruken i norske kommuner. Men hva med staten selv?
– Det er mange eksempler p? at kommuner planlegger ut fra arealprinsipp om fortetting og kompakt stedsutvikling, men at statens lokalisering av egen virksomhet ikke er i tr?d med de samme prinsippene.
– Staten plasserer for eksempel sykehus og politistasjoner utenfor omr?der som statens egne retningslinjer sier at slike bygg skal plasseres i.
Forskeren peker p? at elektrifisering er et sentralt grep i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Konsekvensene av gr?nn energi fordeles imidlertid ulikt mellom geografiske omr?der.
– For ? si det slik: Det blir ingen vindturbiner i Nordmarka, men det kan bli ganske mange i s?rbar kystlynghei p? steder langt unna Oslo. Og desidert flest er det p? Fosen-halv?ya, hvor det har v?rt mye konflikt de seinere ?rene.?
M? styre tydeligere
Store naturarealer g?r tapt og utviklingen fortsetter. T?nnesen mener 澳门葡京手机版app下载 mellom lokale og nasjonale myndigheter m? styrkes for ? snu trenden. Kommunenes naturinnsats b?r synliggj?res bedre, understreker han, og viser til rangeringen av kommuner i Naturkampen, i regi av Sabima.
– Tydelige styringssignaler fra staten avgj?r langt p? vei hvordan areal blir forvaltet lokalt og regionalt. Innsigelsespraksisen b?r strammes inn slik at lokale planer som g?r p? tvers av fastsl?tte naturm?l, i st?rre grad blir stoppet eller justert.
Anders T?nnesen mener staten m? bel?nne dem som lar naturen vinne over andre hensyn.
– Jeg etterlyser flere ?konomiske insentiver til kommunene for ? styrke naturbevaringen, sier han, og viser til at naturmeldingen som regjeringen la fram i september, er blitt kritisert for ? v?re for vag og for ? inneholde for lite ?konomisk st?tte for ? stanse tapet av natur.?