L?r deg ordet med en gang: Protonterapi! De f?rreste vet i dag hva protonterapi betyr. Om noen f? ?r vil ordet v?re allemannseie.
Protonterapi er kort fortalt en sv?rt moderne form for str?lebehandling. Mens dagens str?lebehandling handler om ? ?delegge kreftceller med r?ntgenstr?ler, skal protonterapien bombardere kreftcellene med raske protoner. Og hvis du lurer p? hva protoner er: Protoner er de ladete partiklene inne i atomkjerner.
Den klassiske str?lebehandlingen, som benytter h?yenergi-r?ntgenstr?ling, kan til en viss grad skade det friske vevet b?de foran og bak svulsten. Det er derfor en delikat balanse mellom hvor mye str?ling som m? til for ? drepe kreftcellene samtidig som de friske cellene ikke m? bli alvorlig skadd. Det gjelder spesielt hvis svulstene ligger n?r kritiske organer.
Konsentrert rundt svulsten
Protonbehandlingen har den spesielle egenskapen at den avsetter mesteparten av energien i det omr?det der str?lingen stopper opp. Denne energitoppen kalles for Braggtoppen, et fint ord som du kan skilte med neste gang du er hos legen.
– Vi sender protonstr?len inn i pasienten med akkurat s? mye energi at str?len stopper opp i svulsten. Str?len avsetter litt dose hele veien, men mesteparten i Braggtoppen. Det er der dosen blir h?y. Ved ? variere energien i protonstr?len er det mulig ? s?rge for h?y og jevn dose i hele svulsten, forteller seksjonsleder og professor Eirik Malinen p? Oslo universitetssykehus (OUS) og Fysisk institutt ved UiO.
Det betyr at protonterapien gj?r mindre skade p? veien gjennom det friske vevet f?r den g?r l?s p? kreftsvulsten. Og det aller viktigste av alt: Protonterapi skader ikke det friske vevet bak svulsten. Malinen forventer derfor f?rre langtidsskader sammenlignet med vanlig str?lebehandling.
Oslo og Bergen
Etter ?relang dragkamp f?r Norge sitt f?rste protonterapisenter i mars 2025. Senteret, som blir en del av Radiumhospitalet i Oslo, f?r to behandlingsrom. Kapasiteten blir p? rundt 600 pasienter hvert ?r. Haukeland sjukehus i Bergen f?r ogs? et protonterapisenter i 2025. Her blir kapasiteten halvparten s? stor.
Mens r?ntgenstr?lene i vanlig str?lebehandling er fotoner (akkurat som at lys best?r av fotoner), har protoner masse. Det er teknisk langt mer krevende ? skyte med protoner enn med fotoner. En syklotron s?rger for at protonene slynges rundt og rundt f?r de i en svimlende hastighet p? opptil 170 000 kilometer i sekundet sendes mot kreftsvulsten.
– Protonterapien m? v?re sv?rt presis. Her snakker vi om millimeterpresisjon.
Malinen ser for seg at str?len leverer en dose med Braggtoppen punkt for punkt inne i svulsten. Hver punktbestr?ling tar noen mikrosekunder. Be str?lingen av hele svulsten tar sannsynligvis ikke mer enn ti sekunder.
– Det som tar lengst tid med protonbehandlingen, er ? plassere pasienten riktig p? behandlingsbordet, slik at protonene treffer der vi ?nsker. Vi har sikkerhetsmarginer som tar h?yde for usikkerheter i posisjoneringen, men vi jobber for at de skal bli s? sm? som mulig.
F?rre bivirkninger
Malinen forventer at protonterapi vil gi f?rre bivirkninger enn klassisk, r?ntgenbasert str?lebehandling.
– Uheldigvis er barn og unge mest f?lsomme for str?lebehandling. Str?lebehandling kan f?re til langtidsskader og skade viktige funksjoner i kroppen. Barn skal leve lenge. Da er det viktig med f?rrest mulig bivirkninger. Det er det viktigste poenget med protonterapi. For voksne pasienter vil protonterapi f?rst og fremst tilbys der svulstene er vanskelig tilgjengelig og der risikoen for senskader ved vanlig str?lebehandling er h?y.
Eksempler p? sykdommer der protonterapi er standardbehandling, er for noen typer sarkomer (bl?tvevskreft og beinkreft) og spesielt resistente svulster.
Nytt forskningssenter
Selv om protonterapi i andre land har v?rt en kjent behandlingsform i lang tid, er det gjort forbausende lite forskning p? hvor bra behandlingen er. Det ?nsker Malinen ? gj?re noe med.
Protonterapisenteret p? Radiumhospitalet f?r et eget behandlingsrom som er forbeholdt forskning p? protonterapi. Senteret skal kunne brukes av forskere fra hele verden.
– Vi har veldig gode simuleringsmodeller for ? beregne hvordan r?ntgenstr?ler og protonstr?ler avsetter energi i vevet.
Disse modellene gj?r det mulig ? beregne str?ledoser. Forskerne har ogs? statistiske modeller som de bruker til ? forutsi den kliniske effekten av en gitt behandling.
– Modellene peker i retning av at protonbehandling er bedre enn klassisk str?lebehandling. Men det er ikke tilstrekkelig at modellene viser dette. Vi m? ogs? vise det i pasientstudier. Det er ikke gjort nok randomiserte studier, s? vi er fortsatt usikre p? hvor god behandlingen egentlig er, poengterer Eirik Malinen.
I randomiserte studier kastes det kron og mynt om hvilken behandling pasientene skal f?, slik at medisinerne kan f? et vitenskapelig bevis p? hvilken behandling som fungerer best.
Hvis det er usikkerhet om protonterapi er bedre enn vanlig str?lebehandling, m? det gjennomf?res en studie.
– Vi har hypoteser om at protoner er bedre enn r?ntgenstr?ling for mange kreftdiagnoser, men vi ?nsker ? gjennomf?re kontrollerte studier for ? teste hypotesene.
I USA er protonbehandlingen ofte betalt av forsikringsselskaper.
– Da blir ikke bevisene sterke nok om behandlingen fungerer bra nok eller ei.
I Europa p?g?r det n? en rekke studier. Mange av dem er randomiserte.
– Et eksempel p? en studie med gode resultater er ? bruke protonterapi til ? behandle pasienter med lungekreft.
300 000 kroner per pasient
De to norske protonterapisentrene har kostet tre milliarder kroner.
– Protonterapi er en stor investering, men koster likevel mindre enn annen moderne kreftbehandling. Selv om studier viser at protonterapi koster tre ganger mer enn vanlig r?ntgenbehandling, er prisen bare en tredjedel av immunterapi.
Blant de behandlingene forskerne ?nsker ? studere n?rmere, er behandling av kreft i hode- og hals-regionen.
– Protonterapi vil likevel ikke gis til alle med kreft i hode og hals. Hvis svulstene er sm? og lett tilgjengelige, har vanlig str?lebehandling kjempefin effekt.
Internasjonale og egne studier
Norge skal ogs? bli med i internasjonale studier. Forklaringen er enkel. Kreftstudier krever mange pasienter for at resultatene skal v?re statistisk signifikante.
– Vi trenger ofte hundrevis av pasienter innenfor én enkelt krefttype for ? kunne unders?ke om protonbehandling er bedre enn vanlig str?lebehandling.
Forskerne ?nsker ogs? ? v?re med p? en internasjonal studie for ? studere hvilken str?leterapi som fungerer best mot kreft i spiser?ret.
– For en del pasienter vil protonbehandling bare v?re marginalt bedre. Ressursene er begrenset. Det gjelder derfor ? finne de pasientene som har mest nytte av protonterapisenteret.
I en annen studie er m?let ? finne den beste behandlingen for dem som f?r tilbakefall og m? str?lebehandles for annen gang. Da er det ikke mulig ? str?le like hardt som f?rste gang.
– Hypotesen v?r er at protonbehandlingen vil fungere mer sk?nsomt, men likevel like effektivt.
Stoppe inne i svulsten
Mens alle disse studiene handler om ? redusere bivirkningene, ?nsker forskerne ogs? ? unders?ke om det er mulig ? ?ke effekten av protonterapi.
De vil unders?ke om behandlingen blir bedre om man skyter inn et ekstra sett med protoner som stopper opp midt inne i svulsten.
– Vi ?nsker ? bombardere den sentrale svulsten litt hardere. Da kan protonene gj?re st?rre skader i et omr?de der det garantert ikke er noe friskt vev.
Malinen vil med andre ord bruke protonene mer aggressivt for ? ?ke sannsynligheten for ? ta knekken p? sykdommen.
– Denne m?ten ? behandle p? gj?res det lite av i andre deler av verden.
Kombineres med immunterapi
F?rsteamanuensis Nina Jeppesen Edin p? Fysisk institutt har ogs? i en ?rrekke forsket p? str?lebehandling. N? unders?ker hun om det holder ? bestr?le bare deler av svulsten med protoner og kombinere behandlingen med immunterapi.
– S? langt er resultatene lovende, sier hun og legger til:
– Protonterapi er et spennende felt, men det er vanskelig ? finne den optimale dosen.
Edin sier at de allerede har gjennomf?rt en rekke dyrefors?k i protonterapisenteret i ?rhus i Danmark.
Hun har i dag tre doktorgradsstudenter som forsker p? protonterapi. De skal alle disputere i l?pet av ?ret.
– Hele poenget med protonterapi er mindre str?leskader i normalvevet fordi det er mulig ? str?le mer presist, men vi har satt en grense p? hvor mye normalvevet t?ler. I dag er det f? gode eksperimentelle studier p? bivirkninger etter protonterapi, p?peker Edin.
Ett av fors?kene hennes har v?rt ? sammenligne str?leskader hos fors?ksmus som er bestr?lt i hode og hals med henholdsvis protoner og r?ntgenstr?ling.
– Overraskende nok t?lte ikke musene protonbehandlingen like godt.
Det kan bety at de verdiene de bruker for ? estimere bivirkningene, ikke er gode nok.
– Vi m? kanskje tenke litt annerledes om hvordan vi skal bestr?le p? best mulig m?te.
Edin tar derfor forbehold, fordi resultatene enn? ikke er etterpr?vd.
Leseren m? ikke la seg forarge over at protonstr?ledosen enn? ikke er optimalisert. Det tok sv?rt mange ?r f?r medisinerne klarte ? finne den optimale r?ntgenbehandlingen.
– Vi trenger mer tid p? ? optimere protonterapien for ? finne den beste balansegangen mellom det ? drepe kreftceller samtidig som de friske cellene skal belastes minst mulig, sier Edin.
Sammen med medisinere og psykologer er de to forskerne ogs? i gang med ? se p? senskadene etter str?lebehandling i hode og hals.