– Ingen energiformer gir s? lite avfall som kjernekraft. Kravene til hvordan avfallet skal h?ndteres er dessuten sv?rt strenge, poengterer Sunniva Rose. Hun er f?rsteamanuensis 2 p? Fysisk institutt ved UiO og kommunikasjonsdirekt?r i Norsk Kjernekraft.
Vanligvis utnyttes bare en halv prosent av brenselet i en vanlig atomreaktor, f?r brenselet ikke lenger fungerer like godt. Brenselet blir da byttet ut. Det skjer som oftest etter tre ?rs bruk. Noen land, som Storbritannia og Frankrike, bruker sinnrike kjemiske metoder for ? gjenbruke brenselet.
I dag gjenbrukes avfallet bare en gang. Gulla Torvund, stipendiat i kjernefysikk, unders?ker n? hvordan de franske kjernekraftverkene kan gjenvinne avfallet mange ganger. Dette kalles multi-resirkulering.
– Da kan vi utnytte ressursene bedre samtidig som vi reduserer mengden med plutonium i restavfallet, sl?r Gulla Torvund fast.
?Andre land, slik som Sverige og USA, definerer brenselsrestene som avfall.
– Dette handler om prisen p? uran. Hvis uran er dyrt, kan det l?nne seg ? resirkulere avfallet. Hvis ikke, er det billigere ? anskaffe nytt brensel. Det handler ogs? om hva politikerne bestemmer seg for, forklarer Sunniva Rose.
Lik str?ledosen fra to bananer
Alt radioaktivt avfall m? lagres. Finland har bygget et gruvedeponi 500 meter under bakken. Der skal avfallet legges inn i kobberkapsler. Som igjen blir f?ret med st?pejern.
– Avfallet skal dessuten forsegles med en bestemt type leire som beskytter mot vann. Leiren
skal dessuten t?le bevegelser i fjellet, forteller Sunniva Rose.
Tanken er at deponiet skal fungere i minst 100 000 ?r. Reglene er strenge. Skulle t?nnene likevel lekke ut radioaktive partikler, skal den ?rlige ekstra str?ledosen p? bakken v?re langt mindre enn den naturlige bakgrunnsstr?lingen som vi mennesker hele tiden blir utsatt for.
– Hvis mennesker i fremtiden dyrker mat opp? deponiet, vil den ekstra str?lingen som de blir utsatt for, ikke tilsvare mer enn den str?ledosen du f?r ved ? spise to bananer.
Mellomlager over bakken
Det er ikke lurt ? grave ned alt avfallet med en gang. De f?rste ti?rene avgir avfallet mye varme. Forklaringen er den sterke radioaktiviteten. Radioaktivitet skaper mye varme. De f?rste ti?rene blir avfallet derfor lagt i spesialcontainere i et mellomlager frem til avfallet har kvittet seg med brorparten av overskuddsvarmen.
?– Det er fornuftig. Hvis avfallet skulle ha blitt lagt inn i deponiet med en gang, ville man, grunnet varmen, ha trengt mer plass.
De fleste stoffene i atomavfall har kort halveringstid. Noen har lang. Et eksempel p? middels lang tid er plutonium med en halveringstid p? 24 000 ?r. Til sammenligning er halveringstiden til uran nesten 4,5 milliarder ?r.
– Plutonium er problematisk fordi halveringstiden er kort nok til at det er veldig radioaktivt, samtidig som halveringstiden er lang nok til at det ikke blir mindre radioaktivitet i l?pet av levetiden v?r. S? plutonium er ikke akkurat helsekost, sier Sunniva Rose og forteller om en forsker p? Manhattan-prosjektet under andre verdenskrig som p? slutten av dagen skulle legge en liten bit plutonium inn i skapet.
– Han snublet, fikk plutoniumet i munnen og svelget det. Han hadde da mesteparten av datidens plutoniumbeholdning i magen sin, men d?de likevel av noe helt annet, forteller Sunniva Rose, og legger til at magen hans ble t?mt etter uhellet og at han levde et normalt, langt og friskt liv.
Deponi i Norge
Uansett om Norge ?nsker ? satse p? kjernekraft eller ei, er Norge n?dt til ? opprette et deponi for radioaktivt avfall.
Forklaringen er sv?rt enkel: Atomreaktorene p? Kjeller og i Halden ble nedlagt for fem ?r siden. N? m? alt avfallet lagres for ettertiden.
– Hele verden kom til Halden for ? teste feil i atombrensel. Det var ikke mange andre steder i verden der dette var mulig, forteller Tomas Kvalheim Eriksen. Han er forsker p? Institutt for energiteknikk (IFE) og f?rsteamanuensis 2 p? Fysisk institutt ved UiO og jobber med h?ndteringen og lagringen av det radioaktive avfallet p? Kjeller og i Halden.
Reaktorene var langt over levetiden sin. Levetiden var satt til 50 ?r. Reaktorene ble brukt i 60 ?r. Og for den skeptiske leseren: Sikkerheten var fortsatt topp.
– Alderen tok reaktorene. Det ble dyrere ? vedlikeholde dem enn ? bygge nye.
Kjeller var en ren forskningsreaktor. Her er brenselet tatt ut av reaktoren. Brenselet er fortsatt inne i Halden-reaktoren.
– Selv om de kjernefysiske reaksjonene er stanset, er avfallet fortsatt radioaktivt. Det vil det v?re i mer enn 100 000 ?r, p?peker Tomas Kvalheim Eriksen.
Grunnet ulik reaktordesign og bruk, er sammensetningen av avfallet fra de to reaktorene noe forskjellig. Da m? avfallet h?ndteres p? ulike m?ter. De to masterstudentene hans, Tony Valentin Skovli Hansen og Sondre Nese Waldron, simulerer hvilke stoffer som finnes i brenselsavfallet fra de to reaktorene p? Kjeller. Den f?rste var i drift frem til midten av 60-tallet. Den andre ble nedlagt for fem ?r siden.
– Beregningene er omfattende og kompliserte. Vi m? kjenne til sammensetningen av de radioaktive stoffene for ? kunne si noe om hva slags str?ling de avgir og for ? kunne oppbevare avfallet p? best mulig m?te.
Til sammen er det snakk om 20 tonn radioaktivt avfall som m? lagres sikkert for ettertiden.
– Det er sv?rt lite i forhold til hva andre land har.
Egenvekten p? avfallet er stort. 20 tonn radioaktivt avfall fyller bare et par kubikkmeter. Men avfallet m? ikke lagres tett samlet. Da kan det oppst? kjernefysiske reaksjoner. Leseren kan likevel la seg berolige. Avfallet vil uansett aldri kunne eksplodere.
Norsk nukle?r dekommisjonering (NND) har det formelle ansvaret for oppryddingen. Arbeidet kan ta minst tjue ?r. Hvor deponiet skal legges, er fortsatt ikke bestemt.
– Det er en god idé ? bygge flere underjordiske br?nner i deponiet i tilfelle Norge skal satse p? kjernekraft. Vi m? uansett g? gjennom en stor byr?kratisk prosess. Da kan vi i samme slengen bygge for fremtiden, mener Tomas Kvalheim Eriksen.