– Vi ser p? jord som en menneskeskapt, livlig og dynamisk sammensetning av natur og kultur, forteller Ursula Münster.
– Ja, for selvsagt er jord biologi, understreker hun.
– Jord er kjemi, fysikk. Men jord er ogs? noe mer – den er et kulturprodukt, n?rt knyttet til oss mennesker.
Münster er antropolog og f?rsteamanuensis i milj?humaniora p? Universitetet i Oslo. Hun leder det tverrfaglige forskningsprosjektet Menneskeskapt jord.
– Mennesker har manipulert jord gjennom alle tider, sier hun, og f?r st?tte av arkeolog (se lenger ned i artikkelen).
– Vi har levd av jorda, dyrket den – fysisk og ?ndelig. Ogs? kunstnerisk har vi alltid v?rt knyttet til jord, noe blant annet eldgamle hulemalerier viser.
Milj?krisa sett fra bakken
Ursula Münster forteller at utgangspunktet for prosjektet er milj?krisa planeten befinner seg i. Hun mener at jord ikke har f?tt oppmerksomheten den fortjener i milj?debatten.
– Vi b?r se den globale milj?krisen fra et jordperspektiv. Livet p? jorda er avhengig av et sunt jordsmonn. Likevel svekker vi livsgrunnlaget v?rt, beklager hun.
Antropologen viser til at planeten har n?dd et vippepunkt der menneskeskapte prosesser ?delegger det naturlige jordsmonnet raskere enn det greier ? fornye seg. Mange steder er jorda forurenset, den er radioaktiv, den mangler liv – hvis den ikke allerede er forsvunnet som f?lge av erosjon eller nedbygging.
"Vi kan l?re mye av folk som levde i tidligere tider, av lokale b?nder og urfolk mange steder i verden i dag."
Reparerer jord
– Men, legger hun til, interessen for hvordan jordsmonnet kan bedres, er st?rre enn noen gang. Det gir h?p. I prosjektet v?rt beskriver vi ikke bare hvordan jordkrisen oppstod og hva som er situasjonen i dag. Vi studerer hvordan forurenset, giftig eller utarmet jordsmonn i ulike deler av verden kan bli gjenopprettet – i S?r-Asia til Norge og arktiske str?k.
Münster sier at det hun liker spesielt godt ved prosjektet, er nettopp ? se p? hvordan ulike kulturer og lokalsamfunn bruker forskjellige teknologier og metoder for ? reparere jord som er utarmet eller skadet av industrielt landbruk, forurensning eller radioaktivt nedfall.
– At jorda faktisk lar seg reparere, gj?r den spesielt interessant ? forske p?. Andre inngrep i naturen er ofte annerledes, som ? fjerne deler av et fjell for ? hente ut mineraler. Fjellet lar seg ikke gjenopprette. Det gj?r jord: Ved ? tilf?re mikrober og dernest s?rge for ? gi de ?rsm? organismene gode livsbetingelser – som ? mate dem med kompost – endrer jorda seg, den f?r liv igjen. Da blir den ofte mer fruktbar og mer motstandsdyktig mot klimaendringer.
I omr?der rundt Tsjernobyl har forskere i prosjektet eksperimentert med ? samle opp radioaktiv forurensning i planter, som da blir til radioaktivt s?ppel. I tidligere gruveomr?der for uran i ?st-Tyskland pr?ver forskere ? bruke bakterier de finner i jorda, til ? rense den.
L?re av de lokale
Ursula Münster viser til forskning hun og andre i prosjektet driver i India.
– I flere lokalsamfunn har b?nder bevart tradisjonelle m?ter ? drive jorda p?. De ble aldri en del av det som er kjent som den gr?nne revolusjonen: monokultur, utstrakt bruk av kunstgj?dsel, spr?yting og vanning. For disse b?ndene har jorda et guddommelig aspekt ved seg. B?ndene bryr seg om jorda, tar vare p? den og s?rger for et rikt liv av ulike arter.
– Denne tradisjonelle m?ten de driver p?, er i tr?d med nyere forskning, som viser at jord inneholder komplekse ?kosystemer. Vi kan l?re mye av lokale b?nder i India og andre steder. Hvordan er det mulig ? drive jorda slik at den opprettholder god helse i en tid hvor det ellers gjelder ? hente mest mulig profitt ut av jorda?
Humaniora
? studere jord og jordsmonn fra et humanistisk perspektiv, er ganske nytt. Münster mener det er viktig: Vi trenger grunnleggende endringer i m?ten vi mennesker forholder oss til naturen, til jorda p?.
– De humanistiske fagene har alltid stilt de store sp?rsm?lene: Hva betyr det ? v?re menneske? Hvilken mening finnes? Hva er etisk rett ? gj?re? ? stille sp?rsm?lene igjen i v?r tid er viktig – og da sammen med naturvitere som forst?r hva som skjer i naturen. For endringene skjer fort n?.
Mange fag – sammen
Det er nettopp dét prosjektet Menneskeskapt jord gj?r. Prosjektet utvikler metoder og teorier som bygger bro mellom humaniora, samfunnsvitenskap, kunst og biovitenskap.
– Vi trenger samfunnsforskere n?r vi for eksempel ?nsker ? forst? hvorfor norske b?nder i liten grad endrer m?ten de driver jorda p?. Hva er historien bak motstanden eller hindringene for ? drive mer i pakt med mikrolivet som finnes der? Vi trenger innsikt ikke bare i jordbiologi – men i h?yeste grad ogs? i politikk og kultur.
Jord og menneske
Selv om vi er fullstendig avhengig av jorda for v?r eksistens, p?peker Ursula Münster, er den allikevel noe ukjent og uvedkommende for mange av oss.
– Vi mener at kunst kan spille en viktig rolle, og derfor har vi inkludert kunstnere i prosjektet v?rt. De kan bidra til ? gj?re jorda synlig for oss, livet som lever der, det vi ikke tenker p?, gjemt som det er under bakken. Jeg tror det er viktigere enn noen gang at mennesker finner en m?te ? relatere seg til jord p?, og i neste omgang – bry seg om den.?
?
– Vi har p?virket jorda fra tidenes morgen
– Verden i dag er noks? direkte avledet av valg mennesker gjorde i Midt?sten for elleve tusen ?r siden.
– Ursula Münster har rett – vi mennesker har bevisst og ubevisst endret verden rundt oss fra de tidligste tider, bekrefter professor i arkeologi Christopher Prescott p? Universitetet i Oslo.
De f?rste menneskene var ikke jordbrukere, men jegere og sankere.
– Men ogs? de manipulerte vegetasjonen, p?virket sammensetningen av ville dyr og leveforholdene deres. De brente, ryddet og gj?dslet jord.?
Det startet i Midt?sten
Menneskenes p?virkning ble sterkere etter siste istid. I l?pet av et kort tidsrom, i hvert fall historisk sett, begynner folk ? dyrke jorda og temme ville dyr. ?
– Det skjedde f?rst i Midt?sten for om lag 11?600 ?r siden, og deretter i ?st-Asia for 9000 ?r siden. For 7000 ?r siden tok folk til ? dyrke jorda i Ny-Guinea, og i Afrika s?r for Sahara for om lag 4500 ?r siden. I Mellom- og S?r-Amerika gjorde folk det samme et halvt ?rtusen etter det.
?Artene som folk i Midt?sten sanket, temmet og avlet for over 11 000 ?r siden, la grunnlaget for matproduksjonen v?r i dag.?
– Forunderlig nok ser det ut til at jordbruket starter opp i de ulike delene av verden uavhengig av hverandre, bemerker arkeologen.
Den fruktbare halvm?ne
Prescott mener vi har mye ? takke b?ndene i steinalderen for. Artene de sanket, temmet og avlet, la grunnlaget for matproduksjonen v?r i dag: hvete, bygg, rug, mais, ris, hirse og storfe, sau, geit og gris – og en rekke andre arter.?I Midt?stens ?fruktbare halvm?ne? – Syria, Tyrkia, Irak, Jordan og Israel – finner vi klodens st?rste utvalg av ville dyre- og plantearter som egner seg for dyrehold og dyrking.
Arkeologen gir et raskt overblikk over utviklingen:
– Det begynner med st?rre bofasthet i landsbyer og mer intensivert innsamling av st?rre fr? av ville gressarter. Folk sanker et bredt utvalg av arter – hvete, bygg, belgplanter, eiken?tter, slik vi ser p? boplassen Ohalo II i Nord-Israel, p?peker arkeologen.
Dette leder til temming av ville dyrearter og begynnende dyrking, muligens av rug, som p? boplassen ved Abu Hureya i Syria.
– Det fortsetter med avl, for eksempel ved Jeriko i Palestina: folk manipulerer, bevisst og ubevisst, egenskapene til arter for ? gj?re dem lettere ? h?ndtere – for eksempel mindre dyr, h?ste – for eksempel robuste kornaks, og bearbeide – skall som lettere lar seg skille fra kornets kjerne, eller ?ke produksjonen av for eksempel korn – st?rre korn og endring av veksttoleranse, melk – at dyra lar mennesker melke dem, eller ull – mest mulig underh?r hos sauer.
Lenge mente forskerne at da steinaldermennesker ‘oppdaget’ jordbruket, ja, s? var det en stor fordel. Men de siste 60-70 ?rene har en avvist dette:
– B?nder er mer bofaste og bor tettere, da blir de hygieniske forholdene d?rligere og sykdom oppst?r og sprer seg. Kostholdet blir dessuten mer n?ringsfattig og ensidig. Og ikke minst – arbeidet er hardt, ensformig og krever st?rre innsats enn det gj?r ? jakte og sanke.
B?nder fra Anatolia
Hvem innf?rte den fruktbare halvm?nes jordbrukspakke i Europa, inkludert Skandinavia?
– Jo, b?nder fra Anatolia i dagens Tyrkia, forteller Christopher Prescott.
– De fortrengte delvis eldre jeger- og sankergrupper. Men for fem tusen ?r siden ble de selv fortrengt av nye immigranter – indoeuropeiske folk fra steppene nord for Svartehavet.?