Karbonfangst og -lagring. Ingen er i n?rheten av ? greie det bedre enn naturen selv. Og aller, aller best er jorda i nord.
– Taigaen og tundraen er de to suverent st?rste lagrene av karbon p? land. Uten de formidable ?kosystemtjenestene naturen i nord bidrar med, hadde CO2-niv?ene og dermed temperaturen p? kloden v?rt vesentlig h?yere, fastsl?r professor Dag O. Hessen.
Hessen har ledet det tverrfaglige Senter for biogeokjemi i antropocen ved UiO, hvor biologer, geologer, kjemikere, meteorologer og hydrologer i fellesskap unders?ker samspillet mellom klima, karbonkretsl?pet?og ?kosystemer.
Taiga, tundra og trope
Taigaen, eller det boreale barskogbeltet, strekker seg rundt den nordlige halvkule – fra Norge via Sverige til Finland, gjennom Russland og over til Alaska og Canada. Og nord for den er tundraen, permafrostomr?dene, en gigantisk fryseboks med gamle planterester. ?
"I tropeskogen derimot, blir karbonet gasset tilbake til atmosf?ren ganske umiddelbart".
– Det spesielle med naturen i nord er at st?rstedelen av karbonet er lagret dypt under bakken – i de nordlige skogene finner vi godt over halvparten under bakkeniv?. Resten er oppbevart i levende tr?r, busker, moser og andre planter.
Tropeskogen opererer p? en helt annen m?te. Mengden karbon som den levende vegetasjonen greier ? lagre, er omtrent den samme b?de i varme og i kalde str?k. Forskjellen ligger i hvordan nedbrytingen skjer.
– N?r et tre faller til bakken i tropeskogen, s?rger sopp og bakterier for superrask nedbryting. Fangst og lagring er det knapt snakk om. Isteden blir karbonet gasset tilbake til atmosf?ren ganske umiddelbart, p?peker Hessen.
I den v?te, kalde og oksygenfattige jorda i nord er nedbrytingen p? langt n?r like effektiv. Tvert imot g?r den i sneglefart. Biologen peker p? en fundamental forskjell p? taiga, tundra – og trope:
– Vi har en annen soppflora i jordsmonnet hos oss. Soppene v?re har ikke samme evne til ? bryte ned lignin og cellulose i d?de tr?r som soppene i tropene. Resultatet er at karbon samles opp i jordsmonnet.
N?dt til ? forst?
Karbonreservoarene i nord er helt enorme. Biologen understreker at om vi skal kunne forutsi og m?te klimaendringene, er vi n?dt til ? forst? hvordan reservoarene fungerer. ?kosystemene spiller en helt sentral rolle:
– I senteret v?rt jobber vi med ? forst? hvor mye av atmosf?rens CO2 som fanges av vegetasjon, hvor mye som blir i vegetasjonen, hvor mye som respireres eller oksideres tilbake som CO2 og hvor mye som forflytter seg ned i jorda.
Hessen og kollegene studerer ogs? hvordan karbon renner ut i vann. For mye av karbonet gj?r nettopp det.
– Vi ser at karbon lekker fra jord til vann. Vannet er blitt brunere, og en del av det renner ogs? til kysten og bidrar til m?rkere kystvann. Det p?virker ?kosystemene i stor grad. Brunere vann er dels en bieffekt av at den sure nedb?ren n? er tilbake p? f?rindustrielt niv?, som i seg selv er gledelig. Det skyldes ogs? at det er blitt tilvekst av skog som f?lge av varmere klima og massiv skogplanting p? femti- og sekstitallet.
– Det betyr at mer karbon bindes i de nordlige skogene, og det betyr ogs? at mer av dette karbonet ender i jord, og noe ogs? i vann. Klimaendringer bidrar ogs?.
N?r isen smelter
Biologen minner om at taigaen, omr?dene med permafrost, ogs? har en form for jordsmonn.
– Forskjellen er bare at jorda der er frossen. Vi har mange feltstudier i Finnmark og kan konstatere at permafrostomr?dene er i rask tilbakegang. Hva skjer med karbonet da? Vil det gasses av som CO2 og metan? Hvor mye vil havne ut i vassdragene? I det hele tatt – hva skjer med karbonbalansen?
"Men dess mer vi forst?r, dess mer presist kan vi forutsi klimaendringene og foresl? de mest b?rekraftige tiltakene."
Jorda – en n?kkel
Biologen viser til at jorda spiller en n?kkelrolle i alle disse prosessene – men at kunnskapen om jorda likevel er begrenset.
– Vi vet mye om vegetasjonen, og vi har relativt god oversikt over hva som skjer i ferskvann og hav. Jorda derimot, vet vi enn? ganske lite om, beklager han, og viser til at jord er en komplisert materie ? studere, blant annet fordi den varierer s? mye n?r det gjelder sammensetning, vannmetning og mengde bakterier og sopp.
– I senteret v?rt ser vi p? de store sammenhengene – og der er jord og biokjemiske prosesser i jord helt avgj?rende. Jorda er selv et resultat av prosesser som foreg?r i vegetasjonen. Jorda p?virkes av klima og av hydrologien og avrenningen. Men jorda p?virker ogs? selv disse prosessene.
Jord i klimamodellene
Jord bidrar til ? begrense den globale oppvarmingen. Det organiske materialet i all jord i verden inneholder n?r tre ganger s? mye karbon som hele atmosf?ren. Men jorda slipper ogs? ut gasser – CO2 og metan.
– Verdens ?kosystemer tar opp omtrent halvparten av de menneskeskapte CO2-utslippene, s? karbonbalanse og klimautvikling henger n?ye sammen. Dette er ogs? et viktig argument for ? bevare natur, poengterer Hessen.
– ? beregne mengden karbon som lagres i jord og mengden som lekker ut, er avgj?rende for ? forst?, modellere og forutsi klimautviklingen.
Viktig ? vite
For ? forst? utviklingen i det globale klimaet, p?peker Hessen, er alle de som jobber med temperatur?kning og klimaprognoser n?dt til ? vite mest mulig om det som skjer i de boreale, nordlige skogene og i permafrostomr?dene. Og her er det ogs? viktig ? forst? hva slags skog som lagrer mest karbon – samtidig som jo skog ogs? er viktig for biologisk mangfold og naturopplevelser.
?– Det dreier seg om komplekse, biokjemiske prosesser i skog?kosystemene, og sammenhenger som vi kanskje aldri vil forst? fullt ut, vedg?r den anerkjente biologen.
?– Men dess mer vi forst?r, dess mer presist kan vi forutsi klimaendringene og foresl? de mest b?rekraftige tiltakene.