Den danske vindm?lla – det tydeligste symbolet p? at fremtiden endelig var her for alle som la sommerferiene til Danmark de siste ti?rene av forrige ?rhundre.
Det ruvende og futuristiske landemerket produserte gr?nn str?m for v?rt broderfolk i s?r og ble som idé eksportert til store deler av verden.
Vi slenger for tiden om oss med uttrykket industrieventyr. Men den danske alliansen mellom design og ?kologi er et prosjekt som faktisk fortjener det forslitte suffikset. Det danske vindm?lleeventyret.
Det var en perfekt match mellom design og ?kologi.
– De skandinaviske landene er pionérer i omstillingen til et mer b?rekraftig samfunn, s?rlig hvis vi ser vekk fra Norges offshoreindustri. Ikke noe eksempel er tydeligere enn de danske vindm?llene, sier Kjetil Fallan.
Skandinavia er ogs? spesielt kjent for sin designkultur.
– Det var en perfekt match mellom design og ?kologi. Og i tillegg viste det seg at det kunne kommersialiseres. Hva mer kan man be om?
Startet p? folkeh?yskolene
Den erkedanske vindm?llen er tett koblet til et annet s?rdansk fenomen: folkeh?yskolen.
Ved Askov H?jskole, som blant andre teller nordmennene Per Sivle og Kristofer Uppdal blant sine elever, bygde fysikeren og pedagogen Poul la Cour allerede i 1897 verdens f?rste m?lle som ikke skulle male korn eller pumpe vann. Den skulle generere elektroner som i h?y hastighet ville skytes rundt til danske hus og hjem.
– Det elektriske vindm?lla var f?dt, og det danske vindm?lleeventyret var i gang.
La Cour var en visjon?r á la karakteren Lykke-Per kjent fra Henrik Pontoppidans b?ker. Slik Lykke-Per kom fra en pietistisk familie, men hadde dr?mmer om ? bygge en industrinasjon gjennom polytekniske studier, kastet teologistudenten La Cour kappen av seg og viet seg til de siste nyvinninger innen elektromagnetisk teori.
Kanskje design b?r fokusere mer p? ? redusere forbruket enn p? ? ?ke produksjonen?
– Askov-m?llen var viktig f?rst og fremst som en idé og et prinsipp. Den viste at det var mulig ? bruke vindm?ller til ? produsere str?m – selv om det tok lang tid ? gj?re dem til en betydelig del av str?mforsyningen.
M?llene fikk Marshall-hjelp
Men La Cour var forut for sin tid. S? langt forut at han aldri ville f? se noen av sine konstruksjoner i kommersiell bruk.
Det skulle nemlig komme og g? 60 ?r og to verdenskriger f?r fysikerens dr?mmer ble virkelighet i stor skala.
– Etter andre verdenskrig var kullprisene h?ye og behovet for alternative energiformer prek?rt.
Samtidig stilte USA penger til r?dighet gjennom Marshall-hjelpen.
– I 1954 ble 300 000 danske kroner stilt til r?dighet til vindm?llefors?k, med likelydende sum gjort disponibel to ?r senere.
La Cours gamle ideer ble tatt opp av skuffen.
– Gedser fors?ksm?lle ble et landemerke b?de i bokstavelig og overf?rt betydning da den sto ferdig i 1957.
Vindm?lla p? Danmarks sydligste ?y, Falster, ble et internasjonalt fenomen og tiltrakk seg l?renemme eksperter fra over 20 land.
– Det var starten p? en utvikling som skulle gj?re Danmark til det soleklart mest fremtredende landet p? vindenergi.
Klarte ikke ? kopiere suksessen
Etter oljekrisa p? 1970-tallet investerte mange land store summer i vindm?ller, s?rlig vest-tyskerne og amerikanerne. Men prosjektene var toppstyrt og klarte ikke ? hamle opp med m?llene som ble laget av danske idealister og gründere.
Det tydeligste symbolet p? ?kologisk motkultur er Tvindm?llen.
– Disse feilet p? spektakul?rt vis. En ?rsak kan ha v?rt at de hadde tette skott mellom fagfeltene og rent analytiske tiln?rminger, i stedet for tverrfaglige prosesser og gradvis l?ring.
I Danmark r?det p? samme tid motkulturen.
– Det tydeligste symbolet p? ?kologisk motkultur er Tvindm?llen – en vindturbin som i 1978 ble konstruert og bygget av skolesamvirket Tvind ved Ulfborg p? Vestjylland.
Det ble sett p? som et tydelig politisk statement ? bygge verdens st?rste vindm?lle.
– Det skulle trekke oppmerksomhet mot prosjektet og bygge opp under skolens ideologi.
Tvindm?llen var verdens st?rste da den ble satt i drift og sees p? som viktig for vindkraftens endelige gjennomslag i Danmark.
Eksportert til hele verden
?It never rains in southern California.? Men det bl?ser.
Den amerikanske vestkyststaten, som alene er verdens femte st?rste ?konomi, tok imot dansk teknologi med ?pne armer etter at de amerikanske fors?kene mislyktes.
– Den danske ?kologibevegelsen var grunnleggende antikapitalistisk. I California var det mulig ? tjene penger og redde verden.
Selv om motkulturelle vindm?llentusiaster var drevet av et ?nske om samfunnsendring og ideologisk overbevisning, ble vindm?llene spredt til verden p? en langt mer pragmatisk og kapitalistisk b?lge.
– For dem handlet det ? finne det beste vindm?lledesignet mer om ? tjene penger og redde sine foretak, enn om ? redde verden.
Vi regner i dag med at det fins godt over 400 000 vindm?ller i verden som er basert p? den danske designen – og tallet er raskt ?kende.
Vindm?lleindustrien omsetter globalt for n?rmere 1000 milliarder kroner ?rlig.
En del av dansk kulturarv
For danskene er vindm?ller blitt en del av identiteten. Da regjeringen i 2006 etablerte en kulturell kánon, var Gedser-m?llen ett av tolv utvalgte ?verk? i kategorien design. Det er dansk kulturarv.
– Oppfinnelsen av og kommersialiseringen av vindm?llene m? kunne sees p? som et av Skandinavias viktigste bidrag til ?kologisk design overhodet.
Vindm?ller – ikke for alle
I dag har vi dem her hjemme ogs?. Men mye av mystikken og tiltrekningskraften fra vindm?lleeventyret forsvant da H?yesterett i 2021 slo fast at utbyggingen p? Fosen i Tr?ndelag strider mot urfolks rettigheter.
– Kommersialiseringen av vindm?ller f?rer til noen paradokser som st?y, visuell forurensning og naturskade.
I California var det mulig ? tjene penger og redde verden.
De negative sidene ved vindm?ller blir tydelige n?r utbyggingen skaleres opp.
– Vindkraft vil nok forbli en del av kraftforsyningen ogs? i fremtiden, men kan ikke alene bes?rge energiomstillingen.
Elefanten i rommet er fremdeles at energiforbruket ?ker.
– Kanskje design b?r fokusere mer p? ? redusere forbruket enn p? ? ?ke produksjonen?