Aldri f?r har verden satt seg s? h?ye m?l om naturvern som n?. Og kanskje aldri f?r har verden gitt seg selv s? kort tid p? ? greie det: Ikke bare skal vi verne 30 prosent av naturen p? land og til havs innen 2030 – vi skal ogs? restaurere 30 prosent av naturen og ?kosystemene som er skadet og ?delagt.
– Naturavtalen setter de planlagte arealinngrepene her til lands i et ganske spesielt lys, som de nye motorveiene, den fortsatte hyttebyggingen, planene om gruvedumping i fjorder og uttak av mineraler fra havbunnen, sier?Dag O. Hessen.
Han?er?leder for?Senter for biokjemi i Antropocen?p? Universitetet i Oslo – som jobber tverrfaglig med temaer fra mikrobielle prosesser til karbonsyklus og klimatiske tilbakekoblinger.
Norge – en p?driver
Naturavtalen ble vedtatt i Montreal i Canada for snart et ?r siden. Den norske klima- og milj?ministeren, som den gang het Espen Barth Eide, ivret for en t?ff avtale og fikk verden med seg.
Men i Norge er fremdeles bare en liten del av de mest s?rbare og artsrike naturtypene vernet, som produktiv lavlandsskog, myrer, elvedeltaer og artsrikt kulturlandskap. Og bare en forsvinnende liten del av hav- og kystomr?dene, inkludert s?rbare korallrev og tareskoger.
Viktig med h?ye m?l
Likevel mener den anerkjente biologen at vi b?r juble for naturavtalen. Den setter standarden, forteller oss hva vi er n?dt til ? gj?re.
– Det er viktig ? sette seg m?l – selv om de er overambisi?se. Landets myndigheter har signert avtalen, de er n?dt til ? forholde seg til den og m? regne med ? bli konfrontert med det, dersom de ikke leverer, sier Hessen, og viser til Paris-avtalen.
– Det er stor enighet om ikke ? oppgi 1,5-gradersm?let – selv om de fleste n? mener det er n?r umulig ? n?, meg selv inkludert.
Kan ta tusen ?r
Han minner om at naturrestaurering tar tid, og viser blant annet til et spesielt rikt levested under havet.
– Et korallrev er et s?rbart ?kosystem, og n?r det f?rst er ?delagt blant annet som f?lge av bunntr?ling, kan det bruke hundrevis, for ikke ? si tusenvis av ?r p? ? bygge seg opp igjen. Tilsvarende tar det mange hundre ?r ? f? tilbake noe som minner om urskog n?r den f?rst er skadet av hogst.
– For flere naturtyper m? vi v?re t?lmodige og akseptere at det tar mye lengre tid enn seks ?r. ?
Hessen forteller at det ? tilbakef?re drenerte omr?der til myr, som n? gj?res flere steder, ikke beh?ver ? ta like lang tid. – Selve restaureringstiltaket kan g? fort, men s? tar det selvsagt ogs? tid f?r myra blir seg selv igjen.
Dag O.?Hessen: Det viktigste er ikke ? restaurere naturen, men ? la v?re ? ?delegge den.
Alle typer natur
Et viktig poeng i naturavtalen er at vernet skal v?re representativt. Det betyr at land ikke kan oppfylle forpliktelsene sine ved bare ? verne én eller to naturtyper.
– Meningen er ? verne og restaurere natur som er representativ for hele landet. Og spesielt b?r vi gj?re det for naturen vi har mistet mest av, nemlig v?tmarker og deltaomr?der, som er helt avgj?rende for fugleliv og fugletrekk, poengterer Hessen.
Redde skogene
Vern av skog er ogs? sv?rt viktig. I Norge lever de fleste s?rbare og truete artene nettopp i skogen. Men n? er de siste gamle og artsrike naturskogene v?re i ferd med ? forsvinne. Likevel fortsetter flatehogsten – selv i disse skogene. ?
– Det er et prek?rt behov for ? redde dem. Mange innser alvoret. Norske skogeiere st?r i k? for ? f? vernet skog, mot ? bli kompensert. Norge bevilger milliarder for ? redde regnskog p? andre kontinenter, noe vi kan v?re stolte av.?
– Men regjeringen kutter samtidig midlene til vern av skog i v?rt eget land med mer enn 170 millioner kroner p? neste ?rs budsjett, beklager Hessen.
Han mener det ikke er gitt at vi skal verne n?yaktig 30 prosent av all norsk skog.
– Ambisjonen b?r i det minste v?re 10 prosent av den mest verdifulle skogen. Da kan vi trolig hindre at arter forsvinner. Men selv det m?let er vi langt unna ? n?.
Med ?ren i behold
I dag er 17,6 prosent av arealet p? det norske fastlandet vernet, if?lge tall fra 2022. Det aller meste av dette er h?yfjell og uansett lite trua av nedbygging. Arealet som er vernet, er dermed ikke representativt for alle typer natur i landet.
Noen viser til at Norge er et fjelland og argumenterer for at vernet vi har gjort, representerer en viktig naturtype – om vi bare l?fter blikket og ser globalt p? det. Hessen er ikke enig.
– Det er riktig at fjellnaturen er ‘typisk norsk’, men det st?rste mangfoldet finner vi i produktive lavlandsomr?der. Disse er mest p?virket og truet av inngrep – og trenger vern.
Han mener ? se en politisk dreining:
– Da naturavtalen var p? plass i desember i fjor, kom en litt sleivete kommentar fra en politiker: For Norge blir dette lett, for vi kan jo ta med Svalbard, Jan Mayen og Bj?rn?ya, og vips er vi oppe i 27 prosent vern allerede. Da lo folk litt h?nlig. Men n? kan det se ut som tanken har festet seg i bredere politiske lag.
Hessen tror mange politikerne rett og slett innser at det ? verne 30 prosent av fastlands-Norge innen 2030, er ekstremt vanskelig ? f? til.
– Den eneste m?ten for Norge ? komme ut av dette p? med ?ren i behold, er ? inkludere ?ygruppene i nord. Men da gj?r vi det utrolig lett for oss selv.
Da ryker ogs? representativiteten, og kanskje presset p? ? redde naturtypene vi er i ferd med ? miste. Det er mye som er uavklart, mener han.
Staten m? p? banen
Norge har signert en internasjonal avtale i Montreal – men hvem f?lger opp p? bakken her hjemme? Mye av forvaltningsmyndigheten ligger lokalt.
– Det viser seg ofte ? v?re i naturens disfav?r, erkjenner Hessen.
Han viser til at arealendringer er den st?rste trusselen mot naturmangfold. Solberg-regjeringen bidro til ? svekke naturens interesser. I 2013 ble Klima- og milj?departementet fratatt hovedansvaret for norsk arealforvaltning. Kommunal- og moderniseringsdepartementet overtok. Deretter fikk statsforvalterne beskjed om ? avgrense bruken av innvendinger mot utbygging og vektlegge lokaldemokratiet sterkere.
– At lokalpolitikere vil sikre n?ringsinntekter og arbeidsplasser er forst?elig, men nettopp dette bidrar til den bit-for-bit-nedbyggingen av naturen vi n? ser. Det viktig med noen nasjonale, overordnede f?ringer og langsiktig politikk, mener han.
Hessen etterlyser en samlet strategi og en samlet overv?kning.
– Det krever at vi g?r gjennom planene som finnes for nedbygging, og revurderer disse i lys av naturavtalen, men ogs? i lys av den stadig ?kende kunnskapen om ?kosystemenes betydning, blant annet for karbonlagring, flomdemping, vannrensing og pollinering, og ogs? for mental helse og trivsel.
– Staten m? kreve at hver kommune setter konkrete og forpliktende m?l for ? stanse tapet av naturmangfold. Og samtidig b?r staten v?re villig til ? st?tte med ?konomiske kompensasjonsordninger.
Ny tankegang
Biologen mener det er spesielt viktig ? tenke langsiktig. Den som bygger ned natur, h?ster gevinsten med det samme. Men s? er det ikke mer ? hente. Om naturen derimot f?r ligge i fred, gir den varige gevinster.
– Det som naturen representerer av verdier, ogs? ?konomiske, er kanskje ikke s? store ?r for ?r. Men den kumulative verdien er derimot enorm.
For ? f? til endring kreves endringer i holdninger og tankesett. Til grunne for det hele, p?peker Dag O. Hessen, m? det ligge en erkjennelse av at naturen har en egenverdi uavhengig av oss mennesker.
At stadig flere norske kommuner n? innf?rer arealn?ytralitet som prinsipp, alts? null netto tap av natur, mener han gir en viss grunn til optimisme.
– Det viser at erkjennelsen av hvilken verdi naturen har, kanskje ikke er s? langt unna, tror han.
– F?r eller siden m? nedbyggingen stoppe. Da kan vi like godt stoppe n?, mens vi fremdeles har verdifull natur igjen i landet v?rt.?