De var f?dt d?ve og uten sjanse til ? oppfatte lyd – inntil de bare noen m?neder gamle fikk cochleaimplantat p? begge ?rer. Teknologien erstatter tapte sanseceller i cochlea, sneglehuset i barnets indre ?re, og gir hjernen impulser som den tolker som lyd.
Apollon: Stillheten er brutt for alltid: I dag kan d?ve barn h?re
Enn? er det relativt nytt at d?ve barn i Norge kan h?re.
– Derfor er det mye vi ikke vet. Hvordan g?r det med dem? Er tiltakene som settes inn, tilstrekkelige til at de f?r en god utvikling, et godt liv? Og hva koster tiltakene samfunnet? Er det verdt prisen? sp?r S?lvi Skjolde, tidligere student ved Avdeling for helseledelse og helse?konomi p? Det medisinske fakultetet, UiO.
Utviklet en modell
Skjolde fullf?rte i v?res masteroppgaven sin, hvor hun f?lger barna med cochleaimplantat livet ut. Et usedvanlig stort arbeid til mastergrad ? v?re. Heldigvis, sier hun, har hun hatt et knallgodt team rundt seg, medisinere p? Rikshospitalet, spesialpedagoger p? Blindern og helse?konomer p? Det medisinske fakultetet. En av dem er professor emeritus Ivar S?nb? Kristiansen ved Avdeling for helseledelse og helse?konomi.
?– Vi vet ikke om noen andre i verden som har fors?kt ? simulere forl?pet til barn med cochleaimplantat fra de er f?dt og fram til de d?r, sier Kristiansen, som var veileder for Skjolde.
Men hvordan kunne kollegene f?lge de d?ve barna gjennom livet, n?r de bare har rukket ? leve en liten del av det?
– Vi utviklet en simuleringsmodell, forteller Skjolde. – Ved ? samle informasjon om barna i dag, har vi ekstrapolert, som vi sier, eller beregnet kostnader og virkninger fram i tid.
Mangler informasjon
Forskerne m?tte fort p? et problem: mangel p? data. Riktignok finnes en del om n?r barna er sm?, til omkring skolealder, men det er lite informasjon om ungdom og unge voksne som fikk implantat som babyer. De fleste har simpelthen ikke n?dd arbeidsf?r alder enn?.
.jpg)
– Vi vet lite om hvordan implantat p?virker spr?kferdigheter p? lang sikt, utdanningsprestasjoner og sysselsetting utover i livet. Derfor har vi m?ttet gj?re mange antakelser i prosjektet v?rt, medgir Skjolde.
Kollegene viser til at simuleringsmodeller ofte er befengt med mye usikkerhet, men at slike modeller likevel kan gi viktig kunnskap.
– Noe av det verdifulle med ? lage modeller, er at vi kan belyse usikkerheten, og vi kan utforske viktige faktorer som bidrar til denne usikkerheten, presiserer professor Emily Burger p? Avdeling for helseledelse og helse?konomi. Hun var Skjoldes hovedveileder.?
Forskerne har lent seg tungt p? to norske studier, begge ledet av professor i spesialpedagogikk, Ona B? Wie (se side 55). Den ene f?lger barna til de er seks ?r, den andre til de er 18 og enda lenger. Derfra har de hentet ut data.
– Fra disse dataene kunne vi beregne spr?kferdigheter og det som kalles helserelatert livskvalitet hos barn med implantat, forteller Skjolde.?
Kvalitetsjusterte leve?r
Et viktig tema i helse?konomien er ? studere hvordan helsen p?virker livskvalitet for enkeltindivider og befolkning. Helse?konomene ‘m?ler’ helserelatert livskvalitet, blant annet ved bruk av sp?rreskjemaer. N?r et helsetiltak p?virker b?de livslengde og livskvalitet, kan effekten uttrykkes i kvalitetsjusterte leve?r.
– Vi bruker kvalitetsjusterte leve?r for ? uttrykke hvor effektive helsetjenestetiltak og forebyggende virksomhet er. Tanken er at et leve?r med sykdom eller funksjonshemninger har redusert kvalitet sammenliknet med det ? leve uten slike problemer, p?peker Skjolde.?
Den s?kalte Prioriteringsmeldingen sier at helsetiltak skal prioriteres etter hvor alvorlig tilstanden er, og kostnaden og nytten tiltaket har. Nytte m?les som gode eller kvalitetsjusterte leve?r.
Spr?kferdigheter
I masteroppgaven skiller Skjolde – ikke mellom ulike helsetilstander, men mellom tre ulike niv?er av spr?kferdigheter: normale, lave og sv?rt lave spr?kferdigheter. Graden av tale- og h?rselsevner kan p?virke mange forskjellige aspekter av livet, som ? kunne g? p? en vanlig skole, ta utdanning, ha en jobb eller til og med f? en partner.
– Et cochleaimplantat gir ikke normal h?rsel, og derfor kreves ekstra innsats ? l?re seg ? oppfatte og bruke spr?ket, minner Skjolde om.
Forskerne fulgte barna fra de var sm? og gjennom hele livet. Da kunne de g? fra sv?rt lave spr?kferdigheter opp til lave og kanskje videre opp til normale ferdigheter.
– Til hver helsetilstand, eller spr?kferdighetstilstand kan vi kalle det, knytter vi et spesielt niv? av livskvalitet, framholder hun:
De som har normale spr?kferdigheter, har gjerne bedre livskvalitet enn de som har lave spr?kferdigheter. Det kunne vi beregne fra de to studiene. Vi f?lger dem gjennom hele livet, og s? ser vi hva det har ? si for livskvaliteten gjennom livet, og hva det eventuelt koster ekstra ? ikke ha normale spr?kferdigheter.
Hvis barnet har sv?rt lave ferdigheter, krever det mye oppf?lging gjennom livet, i hvert fall fram til de er 18 ?r. Det gir st?rre kostnader. ?
Hvis en kan tilby behandling, i dette tilfellet spr?koppl?ring mens barna er helt sm?, kan vi tenke oss at flere av dem oppn?r bedre spr?kferdigheter.
– Da trenger de mindre oppf?lging fra helsevesenet, fra foresatte og apparatet rundt, og kostnadene blir lavere. Flere vil trolig f? h?yere livskvalitet gjennom livet, p?peker Skjolde.
Innen helse?konomi kan det tas ulike perspektiver i analysene, avhengig av hvilke kostnader og gevinster som inkluderes.
I modellen v?r la vi inn ressurser brukt i helsesektoren, utdanningssektoren og produksjonstap. Dette ga tre ulike perspektiver: helsetjenesteperspektivet, det utvidete helsetjenesteperspektivet og et samfunnsperspektiv.
Spr?ktrening viktig
Flere faktorer har vist seg ? p?virke spr?kresultatene hos barn som f?r implantat: at barna f?r implantat tidlig og samtidig p? begge ?rer. En regner ogs? med at de som f?r s?kalt Auditiv Verbal Terapi, f?r bedre spr?k enn de som ikke f?r denne terapien.
– S? lenge vi mangler kunnskap om hvordan det g?r med barna gjennom livet, kan vi heller ikke vurdere de ekstra fordelene nye behandlinger kan gi barna – som Auditiv Verbal Terapi, understreker Emily Burger.
Studien omfatter ogs? en analyse av hvilke helseeffekter, kostnader og kostnadseffektivitet denne spr?kterapien kan gi, sammenliknet med en mer usystematisk spr?ktrening.
Spr?kterapi kan v?re et kostnadseffektivt middel for ? forbedre spr?kresultatene.
– Analysen v?r viser hvordan Auditiv Verbal Terapi tidlig i livet kan p?virke ressursbruken og livskvaliteten senere i livet. Mye tyder p? at alle barn som f?r implantat, b?r tilbys systematisk trening. Resultatene viser betydelige livstidskostnader for d?ve med cochleaimplantat. De har ogs? lavere livskvalitet enn den generelle befolkningen, forteller Skjolde.
Gir h?yere livskvalitet
Forskerne fant ut at det kan v?re kostnadseffektivt ? gi spr?koppl?ring tidlig, men at dette var avhengig av hvilket perspektiv de tok.
– I det utvidete helsetjenesteperspektivet var det ikke konstandseffektivt, mens n?r vi ser det hele fra et samfunnsperspektiv, er det annerledes. Spr?kterapi gir lavere kostnader og h?yere livskvalitet.
–?Dette sier noe om hvordan analyseperspektiver kan p?virke resultatene, og viktigheten av ? inkludere ulike sektorer som utdanning og arbeid, og ikke bare kostnader og effekter i selve helsetjenesten.
– Hvorfor er denne forskningen viktig?
– N? har vi alts? en modell, en metode ? gj?re dette p?, som andre kan bygge videre p?, understreker S?lvi Skjolde.
Emily Burger mener at de n?yaktige tallene ikke er det viktigste, men heller det at vi for f?rste gang har en antakelse om kostnader og livskvalitet som f?lge av ? operere inn cochleaimplantat hos sm? barn.
– Vi skal bruke de neste tre-fire ?rene p? ? forbedre arbeidet S?lvi Skjolde har gjort. Dette er bare begynnelsen. Det str?lende 澳门葡京手机版app下载et p? tvers av fag og fakulteter fortsetter, lover Burger.
– Denne forskningen er viktig, ikke minst for barna selv, legger Kristiansen til.
– P? sikt m? vi h?pe og tro at den kan bidra til mer forst?else for behovene disse barna har.?