Boligmangelen er stor i skogen. Det er kamp om hulrommene i tr?rne. Bl?meisen er blant de mange sm?fuglene som legger reirene sine i slike hulrom. N?r bl?meisen er ute og jakter etter mat, st?r reiret tomt. Da er faren til stede for at andre fugler benytter sjansen og overtar reiret.
Tore Slagsvold har oppdaget at bl?meisen pynter reiret sitt med drapseffekter for ? skremme konkurrentene unna. Slagsvold er professor emeritus p? Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo. Han er en av landets fremste ornitologer og har forsket p? fugleatferd siden midten av sekstitallet. Innerst i S?rkedalen har han en rekke forskningsfelt med fuglekasser. Her har han avsl?rt mange av meisenes hemmeligheter. I 2008 fikk han universitetets forskningspris for arbeidet sitt innen hekkebiologi.
Store, hvite fj?r
Drapseffektene som bl?meisen legger p? reiret sitt, er fj?r fra andre fugler. Ofte er fj?rene store og hvite. De mest popul?re fj?rene er fra ringduer. Langs kysten er m?kefj?r en inner- tier. P? fjellet gj?r rypefj?r susen.
Et par spanske forskere slo i 2010 fast at bl?meis-hannene legger fj?rene som ornamenter i reirene for ? imponere hunnene, samtidig som de signaliserer til andre hanner at det ikke er noen vits ? yppe seg.
Slagsvold var skeptisk til den spanske konklusjonen.
– Bl?meisen utsetter seg for fare n?r de m? plukke opp fj?rene fra bakken. Da kan spurve-hauken ta dem. Fj?rene kan dessuten v?re s? store at de er vanskelige ? f? inn i reiret.
Slagsvold mente derfor at forklaringen m?tte v?re en annen. Dessuten er det hunnen og ikke hannen som frakter alt materialet til reiret. Det ble allerede sl?tt fast for en mannsalder siden av nestoren i norsk ornitologi, professor Svein Haftorn.
Sammen med professor Karen Wiebe ved Saskatchewan universitet i Canada lanserte Slagsvold derfor en alternativ forklaring p? hvorfor bl?meisen samler inn fj?r.
Drapsfrykt
Slagsvold mente bl?meisen la fj?rene p? reiret sitt for at det skulle se ut som om fj?rene stammet fra en fugl som var drept og spist. Det er intet urealistisk scenario i skogen. Fuglelivet er ingen dans p? roser. Fiendene kan sl? til og drepe overalt, ogs? i fuglekasser og i de mange sm? hulrommene i skogen. B?de sn?mus og r?yskatt klarer ? ?le seg inn i sm? ?pninger for ? tuske til seg dagens m?ltid. Ikke rart fuglene er p? vakt.
– Tenk deg om du selv skulle ha stukket h?nden din ned i et m?rkt hulrom i skogen uten ? ane hva som skjuler seg der nede. Da hadde du v?rt skeptisk, mener Slagsvold, som selv har funnet alt fra hoggorm, flaggermus og vepsebol i fuglekassene sine.
Fuglene kjenner den samme frykten. Frykten er overlevelsesinstinktet deres.
– Det kan andre utnytte! Vi tenkte at bl?meisen la p? fj?rene for at det skulle virke skummelt for andre fugler.
En fascinerende teori, men hvordan i alle dager kunne forskerne bevise den?
Luftkamp
I naturen er det en beinhard kamp om boligene. Svarthvit fluesnapper er en av de verste konkurrentene til bl?meisen. Mens bl?meisen er ute og jakter p? mat, kan fluesnapperen overta reiret.
– De kan faktisk bygge ned bl?meisreiret med eget materiale p? noen f? timer.
Da er det kanskje ikke s? rart at stemningen kan bli ganske s? hissig n?r bl?meisen og fluesnapperen gj?r krav p? den samme boligen. Noen ganger ender basketaket med forferdelse.
– Utenfor reiret dominerer fluesnapperen. De er akrobater i luften. Da hender det at bl?meisen gir opp.
Inne i hulrommet er derimot bl?meisen den sterkeste. Bl?meisen har kraftige kl?r og nebb og kan drepe inntrengere. Det kan likevel v?re uheldig. Selv om bl?meisen vinner, vil fluesnapperen bli liggende og r?tne i reiret. Da er jo slaget uansett tapt.
Danderte reir i fuglekasser
For ? bevise teorien sin om at bl?meisen bruker fj?r til ? illudere et draps?sted, gjennomf?rte Slagsvold et eksperiment p? fluesnappere som fors?ker ? overta et bl?meisreir. Hvordan ville de reagere p? fj?rene?
Slagsvold hengte opp en rekke fuglekasser. N?r fluesnapperen hadde bestemt seg for hvilken fuglekasse den ville ha, sperret Slagsvold ?pningen p? den og satte opp to nye fuglekasser rett ved siden av. I begge kassene l? det et bl?meisreir. Den ene var dandert med hvite fj?r.
– Fluesnapperen n?lte med ? hoppe inn der det var hvite fj?r.
Skepsisen til fluesnapperen ?kte med antall fj?r. Skepsisen var dessuten mye st?rre til hvite enn svarte fj?r. Forklaringen er enkel. Det er stupm?rkt i kassen. I lysstreifet fra ?pningen er det lettere ? se de hvite fj?rene.
– P? starten torde ikke fluesnapperne hoppe inn i fuglekassen med hvite fj?r. De rygget ut igjen.
Det kunne ta flere timer f?r de tok sjansen. I mellomtiden ville bl?meisen ha rukket ? komme tilbake etter jakten p? mat.
Skremselstrikset fungerer ogs? overfor andre bl?meis.
– De er ogs? skeptiske til ? entre et fremmed bl?meisreir hvis eierne har lagt igjen store, hvite fj?r.
Tresvaler gj?r det samme
Slagsvolds canadiske medforsker, Karen Wiebe testet ut det samme prinsippet p? tresvaler, en stor spurvefugl som holder til p? det amerikanske kontinentet og hekker i kasser.
Akkurat som bl?meisen dekorerer tresvalene reirene sine med hvite fj?r. Konklusjonen til Wiebe er den samme som Slagsvolds. Ogs? tresvalene danderer reirene sine med fj?r for ? skremme vekk andre fugler.
PS: Du lurer kanskje p? hva bl?meishunnen gj?r n?r hun ikke f?r lov til ? komme tilbake til reiret og legge egget sitt der. Egget m? uansett legges. Noen av dem gir opp og legger egget rett p? bakken. Andre oppf?rer seg som gj?ken. De legger egget i et annet bl?meisreir og lar artsfrendene fostre opp ungen deres.