– Det kan ha g?tt mange, mange ?r. Allikevel st?r opplevelsen tindrende klart for dem, som om det var i g?r:
– De kan ha sett et usedvanlig str?lende lys, blitt fylt av en enorm ro, forlatt sin egen kropp, m?tt en avd?d mor eller far som snakket til dem. Og alt opplevde de som helt, helt virkelig.
Det forteller Angelika Sorteberg og ?ystein Buer. Hun er professor i nevrokirurgi ved Det medisinsk fakultet og overlege ved Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus. Han er sykehusprest samme sted. De to har inng?tt i et grenseoverskridende 澳门葡京手机版app下载.
Interessen ?ker
N?r d?den-opplevelser har blitt sett p? som noe perifert og litt mystisk. Men n? stiger interessen, ogs? blant forskere. Stadig bedre medisinsk behandling gj?r at flere kritisk syke overlever. Og dermed kan stadig flere fortelle om dypt personlige og enest?ende erfaringer – som kan forandre dem for alltid.
Sorteberg og Buer kartlegger n?r d?den-opplevelser p? en m?te som trolig ingen har gjort f?r dem.
I det omfattende forskningsprosjektet sitt ser de p? n?r d?den-opplevelser i ulike bevissthetstilstander, og de bruker flere metoder for ? belyse fenomenet.
Dette skal vi komme tilbake til. Men f?rst, hvordan fattet de interesse for temaet? Og hvordan fant professoren og presten fram til sitt felles prosjekt?
Starten
Det begynte p? prestekontoret.
– Hva er dette? undret ?ystein Buer. Under sjelesorg hadde en pasient fortalt ham om besv?rlige og skremmende opplevelser mens han var bevisstl?s. Det var tydelig at opplevelsene preget pasienten dypt.
– Siden m?tte jeg pasienter som fortalte det motsatte – om ekstraordin?rt fantastiske opplevelser. En av pasientene ba meg: Kan du v?re s? snill ? finne ut hva dette er?
?ystein Buer
– Det var da jeg bestemte meg, forteller han.
N? er n?r d?den-opplevelser blitt en del av doktorgradsarbeidet hans i teologi.
Et annet sted p? sykehuset finner vi Nevrokirurgisk avdeling. Dit kommer kritisk syke mennesker – voksne og barn med akutte hjernebl?dninger, hjernesvulster og medf?dte misdannelser i sentralnervesystemet. Mange av pasientene svever mellom liv og d?d. Mange kan ligge i koma over lengre tid.
– En dag stod ?ystein Buer i d?ra mi og spurte: Kan vi lage et forskningsprosjekt sammen om n?r d?den-opplevelser? forteller Angelika Sorteberg p? Nevrokirurgisk avdeling. Det var ikke uten grunn Buer gikk til nettopp til henne.
Hjernehinnebl?dning
Sorteberg har v?rt tilknyttet avdelingen i tretti ?r og behandlet hundrevis av pasienter. Det er s?rlig én gruppe hun har jobbet mye med, nemlig de som er rammet av en spesiell form for hjernebl?dning: aneurysmebl?dning, som ogs? heter hjernehinnebl?dning.
En slik bl?dning oppst?r n?r en blemme (aneurysme) p? en stor puls?re i hodet sprekker. Det skjer helt uten forvarsel.
– Tenk deg at du tar en ?ks og hogger over hageslangen som st?r p? fullt trykk. Det gir en voldsom og umiddelbar trykk?kning. ?kningen er s? stor at sirkulasjonen i hjernen stopper opp i et visst tidsrom. Det er ikke tilfellet ved andre bl?dninger i hjernen, som skjer under lavt trykk, forteller hun.
Bl?dningen gir en eksplosjonsaktig hodepine som ofte f?lges av bevisstl?shet. Noen blir bevisstl?se umiddelbart og noen f? f?r hjertestans. Nesten halvparten d?r. Mange ligger lenge i kunstig koma og p? respirator.
Mange sliter etterp?
Takket v?re moderne behandlingsmetoder og stadig bedre intensivbehandling, overlever mange pasienter uten fysiske mén. Likevel sliter mange etterp?.
– ‘Usynlige’ plager etter hjernehinnebl?dning er vanlige. Bl?dningen rammer ofte mennesker i yrkesaktiv alder mellom 40 og 60 ?r. Det er p?fallende f? som kommer tilbake i jobb, selv om de rent fysisk har forutsetninger for det, forteller Sorteberg.
Professoren peker p? tre typiske plager: f?rst og fremst kronisk utmattelse, som ogs? kalles fatigue. Dernest endret kognitiv funksjon, som nedsatt hukommelse og evne til konsentrasjon, og til sist f?lelsesmessige plager, som uro og depresjon.
– Dette komplekset av symptomer blir en varig plage hos om lag én av tre pasienter. Tilstanden er blitt sammenliknet med posttraumatisk stressyndrom. Bl?dningen og det akutte sykdomsforl?pet kan v?re dramatisk og opplevelser pasienter husker kan derfor bidra til ? forme eller forsterke de varige plagene, p?peker Sorteberg.
Nevrokirurgen ser det klart: Pasienter med dette symptomkomplekset rapporterer tydelig redusert livskvalitet.
– Men det er ogs? mulig ? komme styrket ut av den kritiske livshendelsen. Noen definerer prioriteringene i livet sitt p? nytt og ogs? forventningene de har til ?rene de har foran seg – det vi kaller posttraumatisk vekst.
Kan det v?re noe annet?
Men hvem blant pasientene som er uheldige og utvikler det plagsomme syndromet og hvem som er heldige og g?r fri, er ikke klart.
Flere studier er gjort, men ingen kan peke p? tydelige sammenhenger mellom bl?dningens alvorlighetsgrad, komplikasjoner under sykdomsforl?pet eller lengden p? intensivbehandlingen – og de kroniske plagene i etterkant. Heller ikke type behandling, alder og kj?nn virker ? spille inn.
Kan det v?re noe annet? Forskernes alternative forklaring er at indre opplevelser under sykdomsforl?pet kan ha betydning.
– Vi unders?ker om det finnes noen sammenheng mellom opplevelser pasientene hadde i den livstruende situasjonen de var i, og hvordan disse opplevelsene st?r i forhold til hvordan de har det n?.
Stor studie
For ? finne svar, gjennomf?rer Angelika Sorteberg og ?ystein Buer en stor studie.
– Vi kartlegger opplevelsene pasientene har. Vi sp?r helt ?pent: Hva opplevde du? Vi sp?r ikke etter n?r d?den-opplevelser, men ?pner for alle typer inntrykk, forteller de.
En gruppe p? 200 tidligere pasienter med hjernehinnebl?dning behandlet p? nevrokirurgisk avdeling p? Rikshospitalet de siste ti ?rene, er med. De har svart p? mange sp?rsm?l om helse, livskvalitet, personlighet, religi?s tro og ?ndelighet. Studien gir dermed en stor mengde kvantitative data.
– Det er viktig ? huske p? at opplevelser er noe subjektivt. Hva slags virkning de har hos den enkelte, er avhengig av hvordan han eller hun tolker inntrykkene. I tillegg til sp?rreskjemaene intervjuer vi derfor ogs? mange av pasientene. Da kan vi studere dataene fra sp?rreunders?kelsen i lys av den meningen individet selv legger i opplevelsene de har hatt.
Hva er det?
N?r d?den-opplevelser, p?peker Buer, er ikke som andre opplevelser. Det er snakk om dype, personlige og sannsynligvis universelle sinnstilstander.
– Pasienter kan fortelle om lys eller lysende skikkelser, om h?rselsopplevelser, om at noen har snakket til dem, ofte om moralske og verdirelaterte forhold. Noen sier at opplevelsen ble et vendepunkt i?livet og f?rte til nye livsverdier og livsvalg. Mens for andre kan en n?r d?den-opplevelse v?re belastende. Derfor inkluderer vi ogs? skremmende og negative opplevelser i analysen v?r, forteller han.
Men er det i det hele tatt mulig ? unders?ke n?r d?den-opplevelser vitenskapelig? G?r det an ? skille disse opplevelsene fra andre opplevelser pasientene kan ha hatt mens de var akutt syke?
M?ler n?r d?den
Det finnes et m?leinstrument for dette, nemlig den s?kalte Greyson-skalaen, utviklet i USA p? 1970-tallet (se faktaboks). Buer var selv med ? oversette den til norsk for noen ?r siden. Skalaen omfatter et sp?rreskjema med 16 kjennetegn p? n?r d?den-opplevelser.
– Skalaen gir imidlertid ingen vekting mellom enkeltsp?rsm?lene, bemerker Sorteberg.
– Om du opplevde at Jesus plutselig stod foran deg, la h?nden p? deg – og du f?lte det, s? er ikke den opplevelsen mer verdt enn om du erfarte at tiden stoppet opp.
Om du skal kunne sies ? ha hatt en n?r d?den-opplevelse, m? du sk?re en viss poengsum, if?lge Greyson-skalaen. Men Sorteberg og Buer mener dette utelukker mye viktig innsikt. De opererer derfor ikke med noen nedre grense, men registrerer alle opplevelser som pasientene i studien rapporterer.
– Vi mener at én enkel opplevelse kan v?re s? sterk i seg selv at den kan f? varig betydning for individet. Angelika?Sorteberg
– P? en n?ktern m?te kan vi jo si at den grunnleggende n?r d?den-opplevelsen er ? ha opplevd nesten ? d?. Den opplevelsen har alle pasientene v?re, ogs? de som ikke sk?rer p? Greyson-skalaen, presiserer Buer.
Noe annet enn hallusinasjon
Men hvordan skille n?r d?den-opplevelser fra andre opplevelser? Mange vil si at opplevelsene pasientene har, er dr?mmer eller hallusinasjoner. En hallusinasjon er et sanseinntrykk, som regel visuelt, men kan ogs? v?re akustisk.
I medisinen anser de fleste at n?r d?den-opplevelser skyldes endring i blodstr?mmen til hjernen. N?r hjernen f?r for lite oksygen, oppst?r hallusinasjoner. Pasienter med hjernehinnebl?dning g?r igjennom en fase hvor blodsirkulasjonen i hjernen er p?virket. Det er vanlig ? bli desorientert og plutselig se ting.
– Mange pasienter er ikke tilkoblet respirator, men kan kommunisere med oss, forteller Sorteberg. Det de forteller, blir til dels fortl?pende journalf?rt. I journalene vil det for eksempel st? at pasienten tror at hun er p? shoppingtur i London, eller at pasienten tror at hun er en kjent skil?per. Dette er desorientering.
– Det er p?fallende at opplevelsene fra sykehusoppholdet som pasientene husker i mange ?r etter bl?dningen, ikke samsvarer med innholdet i desorienteringen. Desorienteringen kan v?re knyttet til underskudd p? s?vn eller av sterke medisiner, som opiatbaserte smertestillende medikamenter.
Men fra forskernes materiale dukker det opp pasienter som insisterer p? at de opplever noe annet og dypere.
– Flere har skrevet i besvarelsen sin at de visste at det de opplevde, ikke kunne v?re virkelig, selv om det f?ltes reelt der og da. I intervjuer beskriver de helt spontant: Det var en dr?m. Eller: Det var en hallusinasjon – jeg fikk et medikament, og da begynte jeg ? hallusinere.?
Overrasket
– Men s? er de tydelige p? at de ogs? hadde en annen type opplevelse, for eksempel ? m?te en avd?d far, en opplevelse de er helt klare p? verken var dr?m eller hallusinasjon. ‘Det var helt reelt at han var der og snakket til meg.’ Det er pasientene selv som lager denne distinksjonen. Det overrasket meg, sier Sorteberg, som mener at en n?r d?den-opplevelse trolig m? ha en egen kvalitet.
– Den er dyp, personlig og p?virker personen ogs? i tiden etterp?, i motsetning til hallusinasjonen, som ikke har noen dypere mening. En intens f?lelse av virkelighet er med p? ? skille n?r d?den-opplevelsen fra hallusinasjonen – som pasientene raskt ser p? som ikke-virkelig. N?r d?den-opplevelsen, derimot, blir st?ende som virkelig for dem i ti?r etterp?.
– Kan opplevelsen forklares medisinsk?
– En intens lysopplevelse, for eksempel, kan vi kanskje forklare med d?rlig sirkulasjon i synsbarken. En kritiker vil i hvert fall si det. F?lelsen av at tiden stopper opp, kan kanskje skyldes gridcellene i hjernen.
– Men hvordan forklarer vi den helt spesielle opplevelsen av ? forlate egen kropp og se seg selv ovenfra, kanskje mens legene er i gang med ? operere deg?
Angelika? Sorteberg
Lindring og ro
Forskerne har ogs? ?pnet for de negative erfaringene, frykten for ? d?.
– Alle skj?nner, n?r det smeller i hodet at smerten de opplever er s? ekstrem og s? annerledes, at en tenker: N? d?r jeg. Mange er livredde. Men s? g?r det over, plutselig. Det er rart.
– I en n?r d?den-opplevelse f?r mange en f?lelse av overveldende fred og velv?re. Frykten og smerten forsvinner. Av dataene v?re ser vi at de fleste opplever lindring og ro f?r de har f?tt legehjelp, alts? up?virket av medikamenter.
Kommer i flere faser
En regner med at mellom 10 og 18 prosent kritisk syke har hatt en n?r d?den-opplevelse. Hva skal til for ? f? en slik opplevelse? En vanlig antakelse er at den bare kan oppst? hos den som er p? grensen til ? d? og tilsynelatende er uten bevissthet.
Forskerkollegene er ikke enige.
– Litteraturen om n?r d?den-opplevelser har oversett noe viktig: Opplevelsene kan komme i flere faser i det akutte sykdomsforl?pet: Mens pasientene er bevisste og merker at noe alvorlig skjer med dem, mens de er bevisstl?se, mens de v?kner fra anestesi eller bevisstl?shet og i dr?mmer eller mareritt i tiden etter oppv?kningen, presiserer de.
I studien sin ber forskerne deltakerne derfor om ? oppgi hvilken tilstand de var i da de hadde opplevelsene sine. Trolig har ingen studier tidligere unders?kt hva pasientene husker fra akkurat da bl?dningen inntrer og rett etter bl?dningen.
– Vi pr?ver ? v?re n?yaktige om n?r det var pasienten hadde sine ekstraordin?re opplevelser.
Det kan gj?re at vi f?r til mer systematisering av opplevelsestyper, sier Buer.
– Fra et medisinsk perspektiv kan fasene blant annet hjelpe oss med ? skille ut opplevelser som er for?rsaket av medikamenter, p?peker Sorteberg.
De husker n?r
– Men er det virkelig mulig for pasienten ? skille mellom de ulike tilstandene?
– Ja, ofte. Det er det som er s? fascinerende, sier Sorteberg. – Overraskende mange har klare, tydelige fortellinger om hva de opplever, hva de tror de opplever, og de resonnerer for og imot: Var jeg v?ken eller sovende? Var det f?r operasjonen eller etter? ?
Noen pasienter er ikke i tvil: – En av pasientene jeg intervjuet, forteller at hun trodde n?r d?den-opplevelsen hun hadde, ikke kom under selve hjernehinnebl?dningen og heller ikke under operasjonen, sier Buer.
Men n?r? Senere forteller legen henne at det oppstod en komplikasjon under oppv?kning, nemlig et hjerneinfarkt, som gjorde at hun nesten d?de. Brikken falt p? plass. Hun forstod at det var akkurat da hun hadde sin sterke opplevelse: hun kom til en grense og der ble hun stoppet og bedt om ? vende tilbake til livet. ??
– N?r vi sammenholder de indre dataene fra pasientene med de ytre dataene fra medisinske journaler, kan vi komme n?rmere en tidfesting av n?r d?den-opplevelsene.
?ystein Buer
– Tilsvarende analyser kan vi gj?re med alle kjennetegnene vi har pasientdata p?. Da f?r vi vite hvilken bevissthetstilstand pasientene oppgir ? ha v?rt i n?r de hadde opplevelsene sine, og hvor syke de var if?lge de medisinske dataene.?
Hva fant de ut?
Forskerne er enn? ikke helt ferdige med ? trekke konklusjoner ut av den store mengden data de har samlet inn. Men noe kan de si:
– 60 prosent rapporterer om minst én n?r d?den-opplevelse, forteller de. For ? kunne kalles en intens n?r d?den-opplevelse etter internasjonal standard, kreves det at en svarer ja p? mellom fire og sju sp?rsm?l p? Greyson-skalaen – opplevelser som kan ha ulik intensitet.?
– I v?r studie er litt over ti prosent av pasientene innenfor denne strenge grensen. Det er i samsvar med publiserte resultater i andre grupper som har v?rt unders?kt, forteller Sorteberg.
Noen av opplevelsestypene i Greyson-skalaen rapporteres hyppigere enn andre og det er ogs? forskjell i hvilken av fasene opplevelsene inntraff.
– Lysopplevelsene for eksempel, opptrer hyppigst i den bevisstl?se fasen. Vi ser ogs? at pasientene vekter de ulike opplevelsene forskjellig. Det ? ha en lysopplevelse ser ut til ? ha mye mer livsp?virkende eller skjellsettende betydning for folk enn for eksempel opplevelsen av at tiden stopper opp, sier Sorteberg.
Forskerne ser ogs? en tydelig forbindelse mellom n?r d?den-opplevelsene pasientene rapporterer om og tilstanden deres etterp?.
– De som sk?rer h?yt p? Greyson-skalaen har ogs? h?yere sk?r p? de andre variablene, b?de fatigue og andre posttraumatiske plager. Kanskje er det d?den-opplevelser som sl?r ut. Men det kan ogs? v?re en felles bakgrunnsfaktor som p?virker i samme retning. Det vet vi ikke sikkert.
Livet etterp?
Forskerne konstaterer at religi?s bakgrunn ikke har noe ? si for om pasienten f?r en n?r d?den-opplevelse eller ikke. F? av deltakerne i studien definerer seg som troende.
– De som sk?rer h?yt p? n?r d?den-opplevelser skiller seg likevel ut med h?yt sk?r ogs? p? ?ndelighet og religion, selv om denne totalt sett sk?rer lavt, forteller Buer.
Pasientene tolker aktivt opplevelsene de har hatt. Livsanskuelsen de hadde f?r de ble akutt syke, tolker de opplevelsen sin ut i fra. De som har hatt en n?r d?den-opplevelse blir ikke mye mer troende enn f?r.
– En stor del av pasientene i unders?kelsen v?r har alts? hatt en transcendendal opplevelse, en opplevelse utenfor og hinsides all annen erfaring de har hatt.
– Istedenfor ? uttrykke en tydelig formulert tro eller ?ndelighet, undrer de seg: Dette var rart. Sannelig er det er mer mellom himmel og jord.
?ystein Buer
Det viktigste
At pasientene f?r personlig vekst gjennom ? ha v?rt kritisk syke g?r igjen i forskernes materiale. Det er tydelig hvor den st?rste post-traumatiske veksten kommer:
– I intervjuer gir pasienter uttrykk for at de n? lever med mindre frykt for d?den, at de utvikler dypere livsverdier og at de opplever et kall eller g?r inn i nye oppgaver i livet. Noen retter mer oppmerksomhet mot ?ndelighet og tro.
Deltakerne i unders?kelsen verdsetter livet mer og styrker relasjonene de har til andre.?
– Er det noe som er viktig for dem etterp?, s? er det ? f? til et godt liv. For personene vi snakker med, er relasjonen til dem de er glad i en grunnverdi. Den blir enda viktigere etter den alvorlig sykdommen de har v?rt igjennom, uansett om de hadde ekstraordin?re opplevelser eller ikke. S? n?kternt er det, s? grunnleggende og fint, sier Buer.
De vanskelige opplevelsene
Men ikke alle har gode opplevelser.
– ?n av fire rapporterer om d?rlige eller skremmende opplevelser, forteller sykehuspresten. Slike opplevelser ser ikke ut til ? v?re knyttet opp mot bl?dningens alvorlighetsgrad eller tiden i koma.
Deltakerne som rapporterer om d?rlige opplevelser sk?rer h?yere for post-traumatisk stress, fatigue og har mer vedvarende symptomer. Ogs? livskvaliteten er lavere. De har blant annet d?rligere metal helse, de fungerer d?rligere sosialt og har mer smerter.
De snakker ikke om det
Sykehuspresten viser til at besv?rlige n?r d?den-opplevelser kan angripe individet p? et dypt plan, f?lelsen av ? v?re fortapt.
– Slike opplevelser er trolig underrapportert ogs? i v?r studie, bemerker Buer.
Han forteller at noen av dem som har levert inn sp?rreskjema ikke vil la seg intervjue.
– Erfaringen deres er s? dyp og m?rk at de ikke vil ta det opp med oss. Vi vet at pasienter kan bruke ?r i terapi. S? ille er det for noen.
Ikke alle vil fortelle
Men selv gode opplevelser har mange problemer med ? fortelle om. En n?r d?den-opplevelse kan v?re en voldsom erfaring og vanskelig ? forst? b?de for pasienten og de p?r?rende.
– For mange er opplevelsene s? intime at de ikke deler dem med noen, selv ikke sine n?rmeste – s?rlig om de har opplevd ? m?te avd?de slektninger: ‘De kan jo tro det har rabla for meg’.
Angelika Sorteberg
– Med mindre noen sp?r direkte. Mange blir lettet n?r en lege tar det opp. Det er som ? trekke ut en propp, alt bare flommer ut, forteller Sorteberg.
– Hvorfor er denne forskningen viktig?
Buer og Sorteberg mener fremdeles de vet for lite om hvordan de som prest og lege skal h?ndtere og hjelpe disse pasientene.
– Kartleggingen av n?r d?den-opplevelser gir kunnskap som trengs. Kanskje b?r vi heretter bli flinkere til, ikke ? bare rette oppmerksomheten mot kroppen, men ogs? de psykologiske og ?ndelige aspektene ved det ? v?re akutt syk. Kanskje b?r det bli rutine ? kartlegge den enkelte pasientens opplevelser mens han eller hun er innlagt p? sykehus, og gi mulighet samtale med psykolog og prest.
Kollegene understreker at det er viktig ? komme tidlig i gang med bearbeidingen.
– Det er om ? gj?re ? hindre at dype og ekstraordin?re opplevelser setter seg fast som noe besv?rlig – men heller kan bli en kilde til noe godt, til vekst og utvikling.
--
Artikkelen er inspirert av Torbj?rn Dyruds podcast: "Mer enn hjerne"? (Spotify), hvor blant andre ?ystein Buer og Angelika Sorteberg blir intervjuet.?