Innovasjonsdronningen

Inger Sandlie p? sytti har v?rt med p? ? starte flere bioteknologiske selskaper. Det ene er verdt sju milliarder kroner. N? er hun i gang igjen.

Av Yngve Vogt
Publisert 13. apr. 2023

PERSONLIG DRIV: – Det er ikke penger som driver meg. Det er interessen min for ? videreutvikle biologien, poengterer Inger Sandlie. Foto: Ola S?ther

Professor emerita Inger Sandlie p? Institutt for biovitenskap st?r bak 24 patenter. Hun var den f?rste som fikk universitetets innovasjonspris, som ble delt ut ved universitetets 200-?rsjubileum i 2011.

Sandlie har ogs? v?rt med p? ? starte en rekke selskaper. Ett av dem er vaksineselskapet Vaccibody i 2007. Sammen med professor emeritus Bjarne Bogen p? Institutt for klinisk medisin og hans dav?rende doktorgradsstudent Agnete Fredriksen designet hun – og tok patent p? – en DNA-vaksine som programmerer kroppens egne celler til ? mobilisere immunforsvaret. Etter doktorgraden ble Agnete Fredriksen forskningssjef i Vaccibody. I dag er hun deres Chief Business Office. Selskapet, som ble b?rsnotert for noen ?r siden og som for ?vrig har skiftet navn til Nykode, er i dag verdsatt til sju milliarder kroner.

Et par ?r senere dannet Inger Sandlie bioteknologiselskapet Nextera. Dette selskapet bygger p? en teknologi som gj?r det mulig ? lage en langt mer m?lrettet og effektiv immunterapi mot kreft og kroniske sykdommer. I dag har Nykode 172 ansatte, mens Nextera har 17 ansatte.

I fjor braket det l?s igjen. Da var Sandlie en av de fire gründerne bak selskapet Authera, som har spesialisert seg p? ? utvikle og teste ut spesialdesignete antistoffer i nye legemidler.

Ble flyttet til Russland

I 1996, for litt over 25 ?r ble hun en del av det vitenskapelige r?det i et bioteknologisk selskap som ikke gikk som forventet.

Sammen med tyske forskere dannet dav?rende stipendiat Ole J?rgen Marvik og professor Ragnhild Paulsen selskapet Affitech, som jobbet med ? utvikle diagnostiske tester bygd p? antistoffer. Det var den gangen antistoffer som oftest ble produsert i kroppene til kaniner, mus og andre fors?ksdyr. Med den nye teknologien til Affitech kunne de velge ut og produsere de mest interessante antistoffene i reagensr?r.

Den nye teknologien gjorde det mulig ? utvikle tester for rusgift, slik som ? skille det lovlige stoffet morfin fra det ulovlige stoffet heroin i blodpr?ver.

Ikke alt gikk p? skinner. Selskapet ble fusjonert med et dansk bioteknologiselskap. De nye eierne valgte ? legge ned virksomheten i Norge og flytte det hele til Storbritannia og Russland.

?Selv om de norske ansatte mistet jobben, ble ikke Inger Sandlie skuffet.

– Det er ikke slik at n?r et selskap ikke n?r de f?rste m?lene, s? er alt bortkastet. Det som vi ikke lykkes med der og da, f?r vi likevel glede av. Den kunnskapen vi har f?tt om forretningsdrift og teknologiutvikling, tar vi uansett med oss videre. Mange l?rte mye av dette.

Hennes f?rste doktorgradsstudent, Ole Henrik Brekke, fikk s? mye erfaring fra Affitech at han ble daglig leder da Vaccibody ble startet opp.

– Dette er et eksempel p? at erfaringen fra Affitech ikke var bortkastet. Ideer utvikler seg over tid. Alle de involverte fikk spennende og viktige jobber etterp?.

Hun minner dessuten om at lederen og gründeren av Nextera, Geir ?ge L?seth, ogs? kom fra Affitech.

– Han tok med seg kunnskapen fra Affitech og videreutviklet den. S? det kan g? bra for de ansatte til tross for det som skjedde med bedriften.

Investorer

Inger Sandlie har i lang tid hatt tett kontakt med investorer. Et av sp?rsm?lene er n?r det l?nner seg ? hente inn eksterne investorer.

Hun sier det ofte er en fordel ? vente.

– Etter hvert m? selskapet hente inn mer kapital, men det kan l?nne seg ? utsette dette og i mellomtiden bygge opp verdier i selskapet. Da blir din del mer verdt. Hvis investorene blir dratt inn for tidlig, fortynnes kapitalen din. Da blir prosentandelen din s? liten at det ikke blir s? mye igjen.

Inger Sandlie trekker frem det farmas?ytiske selskapet Adjutech Pharma som et godt eksempel p? hvordan man b?r trekke inn investorer. Oppfinneren, P?l Rongved p? Farmas?ytisk institutt, har sammen med teamet sitt utviklet et stoff som bryter ned antibiotikaresistens. B?de Inven2 og forskningsstiftelsen Radforsk har investert i selskapet.

– Kompetente investorer m? g? foran. N?r disse to er med, f?r de en bjellesaufunksjon, forteller Inger Sandlie. Da kommer gjerne de andre investorene etter.

– En del norske investorer har tjent gode penger p? nystartete kunnskapsbedrifter. Det gir hele feltet et l?ft. Akkurat n? er det t?rke i kapitalmarkedet. Men det kan l?sne igjen. Det er mange investorer som har gjort det godt.

Starthjelp

Hvis forskere p? universitetet ?nsker ? kommersialisere forskningen sin, er de pliktige til ? kontakte Inven2, innovasjonsselskapet til UiO og OUS. Hvis Inven2 takker ja, f?r forskeren st?tte, r?d og juridisk hjelp til alt som m? til for ? starte et selskap, slik som ? s?ke patenter, lisensiere ut produktet og utvikle en forretningsplan.

Eierforholdene i selskapet og de kommende inntektene vil da bli tredelt; en tredjedel til forskerne, en tredjedel til UiO og en tredjedel til Inven2.

?– For dem som gjerne vil etablere noe p? egen h?nd, kan denne tredelingsmodellen f?les meningsl?s, men innen biomedisin er vi avhengige av alle ressursene til arbeidsgiveren. 澳门葡京手机版app下载en er gjort p? laboratoriene til universitetet. Kunnskapen er bygd opp av kolleger over lang tid. Da er det helt innlysende at arbeidsgiveren skal ha sitt.

?– Helt til slutt: Hvilke feil har du gjort som andre b?r holde seg unna?

– Jeg tror ikke jeg har gjort s? mange feil. Den eneste feilen m?tte v?re at jeg har solgt aksjer for tidlig. Men i utgangspunktet er det ikke penger som driver meg. Det er interessen min for ? videreutvikle biologien.

Publisert 13. apr. 2023 07:00 - Sist endret 7. nov. 2025 15:11