– Slutten av den kalde krigen skapte h?p om en fredeligere verden, men resulterte i sv?rt mange nye konflikter. De fleste av dem var dog relativt lite alvorlige. Den vi merket mest, var kanskje krigen i Bosnia-Hercegovina.
– Men s? kommer det fantastiske ti?ret f?rst p? 2000-tallet, da antallet drepte i konflikt var det laveste i menneskehetens historie. Trolig har verden aldri v?rt mer fredelig enn da. Dette ti?ret s? ut til ? realisere optimismen fra 1990, sier H?vard Strand.
Han er f?rsteamanuensis p? Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og seniorforsker p? Institutt for fredsforskning (PRIO). Strand viser til at flere ulike fagmilj?er p? universitetet bidrar med kunnskap om krig og konflikt.
– Mitt fagfelt er statistisk analyse. Jeg samler kvantitative data p? konflikt og analyserer dem. Da kan jeg se interessante m?nstre som kolleger p? andre fag, som historikerne, kanskje ikke s? lett f?r ?ye p?.
Fra f? til mange
Strand forteller at antallet konflikter i dag er p? et historisk h?yt niv?.
– I 2021, som er siste ?ret vi har komplette data for, registrerte vi fem kriger: Afghanistan, Etiopia, Nigeria, Somalia og Jemen. Siden har vi f?tt den sjette: krigen i Ukraina. Vi registrerte 49 mindre konflikter i 2021, sier han og legger til at det er de store krigene og konfliktene som har de st?rste konsekvensene, ikke de mange sm?.
Drepte i krig
– Den mest alvorlige og direkte konsekvensen av krig, er at folk d?r eller f?r dramatisk redusert livskvaliteten sin. I tillegg er skade, seksuell vold, underern?ring, sykdom og invalidisering noen av de mest truende fysiske konsekvensene av krig, depresjon og angst er noen av de f?lelsesmessige. Terror og redsel som krig og konflikt skaper, forstyrrer liv og bryter forhold og familier.
Statsviteren peker p? at drap som konsekvens i mindre konflikter er relativt sjelden.
– I 2021 var det minst 83 800 drepte i statsbasert krig og konflikt, if?lge Uppsala Conflict Data Program (UCDP). I overveldende grad fant disse sted i de fem krigene som ble registret samme ?r. Tallene for 2022 blir trolig markant h?yere som f?lge av krigen i Ukraina.
I de mest alvorlige konfliktene l?per enkeltpersoner stor risiko for ? bli drept – som under folkemordet i Rwanda i 1994, en konflikt som er helt uvanlig i sitt omfang.
Strand viser til at krig er ulikt andre former for vold fordi ringvirkningene er s? mye st?rre.
– Ser vi globalt p? det, er de fleste som blir drept ofre for kriminalitet eller ulykker – ikke krig. I Nord-Irland, for eksempel, var det flere som ble drept i trafikkulykker enn som f?lge av den tretti ?r lange v?pna konflikten i landet.
Folk p? flukt
Konsekvenser av krig og konflikt er imidlertid ikke bare at folk d?r eller blir skadd.
– De indirekte og langsiktige konsekvensene kan v?re langt alvorligere. I tillegg til drepte p? slagmarken f?rer v?pna konflikt ofte til flyktningstr?mmer. Antallet flyktninger i verden er n? det h?yeste siden andre verdenskrig. Mer enn hundre millioner mennesker er p? flukt. Flere millioner barn er skilt fra foreldrene sine.
Bryter sammen
Krig og konflikt ?delegger samfunnets infrastruktur og bidrar til kapitalflukt. Sosiale, politiske og ?konomiske institusjoner rammes.
– N?r helsevesenet bryter sammen, n?r basaltjenester som str?m og vann rammes, kan det f? enorme konsekvenser for befolkingen, p?peker forskeren. N?yaktig hvor store de indirekte konsekvensene er sammenliknet med de direkte, mener han er vanskelig ? beregne.
– Vi kan ikke sette ett enkelt tall p? det. Ulike samfunn har ulik risikoprofil. Det s? vi tydelig da koronapandemien rammet. Norge er et relativt robust land, og selv om vi ville merket konsekvensene for eksempel av et omfattende str?mbrudd, har vi, i motsetning til fattige land, kapasitet til ? h?ndtere det. Krigen i Ukrainia er aktuelt eksempel. Krigen har ?penbart gitt store ?deleggelser – fordi det er s? mye ? ?delegge. Det ukrainske samfunnet har likevel greid ? st? imot p? en imponerende m?te.
Kommer p? toppen
Strand peker p? at mangel p? robusthet ogs? er en ?rsak til konflikt.
– Vi m? huske at konsekvensene av krig kommer p? toppen av alt som allerede er vanskelig i mange land, understreker han, og viser til den andre Kongo-krigen i ?rene rundt ?rtusenskiftet, da ?tte afrikanske land og over 25 v?pnede grupper var involvert. Trolig mistet flere millioner mennesker livet.
– Vi kan ikke tilskrive hele denne overd?deligheten krigen direkte. Krigen kom p? toppen av alt annet. Krigen var delvis for?rsaket av underutvikling, sult og mangelfullt helsevesen. Og konsekvensene er lang p? vei de samme -- underutvikling, sult og mangelfullt helsevesen.
Konflikt og utvikling
Tidligere har Strand, sammen med kolleger p? PRIO, unders?kt hvilke konsekvenser v?pnet konflikt har p? utvikling. For ? finne svar, vurderte forskerne effekten av konflikt opp mot FNs tusen?rsm?l i 2015.
– Vi fant klare effekter av krig, som motvirket ? utrydde sult, sikre tilgang til skole, likestilling, god m?drehelse og redusert spedbarnsd?delighet. Men vi fant ingen slike effekt av mindre konflikter, n?rmere bestemt konflikter med mindre enn tusen drepte, forteller han.
Drikkevann dreper
Vann er livsviktig. Vann kan v?re kilde til konflikt. Men hva gj?r krig og konflikt med vannet? Strand og kollegene var de f?rste til ? unders?ke dette.
– Vi fant ut at drikkevann i sterk grad p?virkes av konflikt: Andelen av befolkningen som ikke har rent vann, ?ker. Voldelige sammenst?t kan f?re til skader p? r?ranlegg og br?nner. Ofte blir vannet forurenset.
Men de indirekte konsekvensene er st?rre: Mange blir tvunget til ? forlate hjemmene sine og bo i flyktningleirer. Epidemiske sykdommer kommer gjerne av urent drikkevann og d?rlige sanit?re forhold i disse leirene.
– Vi ser at spedbarnsd?deligheten blir betydelig p?virket av konflikt. Vi tror prim?rmekanismen er mangel p? tilgang til reint drikkevann.