– En IQ-test kunne avgj?re en persons skjebne, forteller historiker Per Haave.?
Han forsker p? forholdet mellom rasehygiene og IQ-tester i Norge fra starten av det forrige ?rhundret til etter andre verdenskrig.?
– Dersom et menneske hadde IQ under visst niv?, hadde hun ikke samtykkekompetanse. Men hvis et skolehjem ?nsket ? sterilisere ei jente med IQ over det niv?et, krevde steriliseringsloven at hun selv m?tte skrive under p? det, forteller Haave, som er forsker ved Avdeling for samfunnsmedisin og global helse ved UiO.?
Intellingsm?lingene var et redskap for sosial kontroll.
– Men de kunne ogs? beskytte den enkelte mot overgrep, sier Haave, og viser til at helsemyndighetene kunne avsl? en s?knad om tvangssterilisering dersom vedkommende ble antatt ? v?re ?underm?ls?, men likevel hadde en IQ over et visst niv?.
– Hvor grensen gikk var likevel ofte et skj?nnssp?rsm?l, og andre forhold enn intelligens kunne ha betydning. Ikke minst ble det lagt vekt p? atferd.
Blant dem som skulle kontrolleres var individer fra utradisjonelle familier med uklare b?nd til samfunnet, slik som omstreifere.?
N? ser Haave n?rmere p? rasehygienen – eugenikkens – betydning i intelligenstestingens historie i prosjektet ?I intelligensens tidsalder: Tester og m?linger i historisk perspektiv?, som har utgangspunkt p? Museum for universitets- og vitenskapshistorie ved Universitetet i Oslo.
– I denne perioden finner vi en sterk idémessige kobling mellom rasehygiene og IQ-testing. Men vi mangler kunnskap om den st?rre praktiske betydningen av denne koblingen.
Forholdet intelligens og moral
En viktig, moderne tanke var at alt kunne telles. Samfunnsvitenskapene skulle ogs? kvantifisere etter inspirasjon fra realfagene, der s?rlig fysikken hadde v?rt gjennom en periode med store oppdagelser innen elektromagnetisme, relativitetsteori og kvantemekanikk ved overgangen mellom 1800- og 1900-tallet.
– IQ-testen er ett av de tydeligste eksemplene p? denne tankegangen som etter hvert fikk navnet positivisme, sier forsker Ageliki Lefkaditou p? Avdeling for samfunnsmedisin og global helse ved UiO.
Hun ser p? intelligenstestingens historie i Norge i f?rste halvdel av 1900-tallet med hovedvekt p? psykiatrien. Lefkaditou har ogs? ansvaret for en museumsutstilling som er en del av forskningsprosjektet ?I intelligensens tidsalder?.
Til utstillingen fant forskerne kasse p? kasse med testutstyr med betegnelsene ?Simon-Binet?, ?Terman-Merill?, ?Wechsler?, ?Columbia Mental Maturity Scale? – ?og en rekke andre – i kjelleren p? Det utdanningsvitenskapelig fakultet p? Blindern.
– De f?rste testene ble introdusert av pedagoger, psykologer og medisinere. I psykiatrien skulle testene bidra til ? gi et mer objektivt bilde av et individs kognitive evner, forteller Lefkaditou.?
Legene og psykiaterne Sigurd Dahlstr?m og Johan Lofthus tok for hundre ?r siden utgangspunkt i amerikanske tester og tilpasset dem det norske samfunnet.?
– Dahlstr?m var interessert i unge forbrytere – s?rlig forholdet mellom moral og intelligens. Til unders?kelsene brukte han den s?kalte Simon-Binet-testen som han hadde standardisert for Norge, forteller Lefkaditou.
Hun viser til professor emerita Eva Simonsen, som tidligere har forsket p? spesialpedagogisk historie og handikaphistorie. If?lge Simonsen mente Dahlstr?m at testene bekreftet sammenhengen mellom lav moral og lav arvelig intelligens.
– Johan Lofthus tok det ett steg videre og standardiserte den neste generasjonen av tester, Stanford-Binet-testen, p?peker Lefkaditou.?
Etter at Lofthus var ferdig med den, fikk den navnet Oslo-pr?vene.?
– Lofthus s? ikke p? intelligens bare som en kvantitativ, fysisk og medf?dt egenskap. Det er tidlig i forskningsprosjektet til ? kunne si mye mer om det, men jeg tror at hans tiln?rming var pragmatisk. Han ville finne en m?te ? m?le kognitive evner hos veldig forskjellige mennesker og intelligenstestene ga ham denne muligheten. Men han var klar over at b?de ?velse og de sosiale omgivelser kunne p?virke resultatet.
Rasehygienens f?dsel
Forestillingen svekket kvalitet p? befolkningen var inspirert av en idé om at sykdommer, forgiftninger, umoral, slett hygiene og d?rlig arv kunne framkalle en rekke ?degenerative tilstander?.?
– Degenerasjonsl?ren var viktig for den tidlige rasehygienen. Ikke minst fordi den skulle ha funnet en forklaring p? forholdet mellom biologi og sosiale fenomener, framholder Per Haave.
Rasehygienen knyttes til den britiske naturforskeren Francis Galton. Inspirert av sin mer kjente fetter, Charles Darwin, utviklet Galton i siste halvdel av 1800-tallet et biologisk syn p? samfunnsutviklingen, som minner om det vi p? skolen l?rte om som sosialdarwinisme.
– Galton mente at befolkningen kunne deles inn i mennesker med ulik verdi, og at s? vel fysiske som intellektuelle egenskaper var arvelige.?
Dessverre var, if?lge Galton, det naturlige utvalget i menneskets forplantning satt ut av spill i det moderne samfunnet.
– Mindreverdige individer gikk ikke lenger til grunne i kampen for tilv?relsen.?
Og ikke bare dét:?
– De f?dte til og med flere barn enn de mer ‘verdifulle’ samfunnsmedlemmene. Dette bet?d if?lge Galton en tilbakegang i befolkningskvaliteten og en trussel mot den moderne sivilisasjonen. Det fantes derfor bare en l?sning: ? regulere reproduksjonen.
– Galton lagde begrepet eugenikk, etter det greske ?som er av god f?dsel?. Eugenikerne eller rasehygienikerne tok til orde for ? forbedre befolkningens biologiske kvalitet. Dette skulle gj?res ved ? s?rge for at mennesker med verdifulle egenskaper skulle f? flere barn enn mennesker som ble sett p? som mindreverdige. Etter hvert kom tanken om at de p?st?tt mindreverdige ikke burde f? barn. Et av midlene var sterilisering.
Steriliseringstanken vant utbredelse f?rst i USA. De f?rste steriliseringslovene i Europa ble innf?rt f?rst mot slutten av 1920-tallet. Den 1. juni 1934 fikk Norge en ?Lov om adgang til sterilisering?.?
– Johan Lofthus var medlem av Det sakkyndige r?d i saker om seksualinngrep (sterilisering og kastrering journ. anm).?
R?det fikk stor innflytelse over lovteksten der det heter at ?p? sinnssyke og personer med s?rlig mangelfullt utviklede sjelsevner kan seksualinngrep tillates (...) n?r det ikke er h?p om helbredelse eller vesentlig bedring, og det er grunn til ? anta at vedkommende ikke vil bli i stand til ved eget arbeide ? s?rge for sig og avkom (...)?
– Loven ?pnet for frivillig sterilisering og sterilisering uten eget samtykke av n?rmere angitte grupper, som sinnssyke og ?ndssvake. Men grensen mellom tvang og frivillighet kunne i mange tilfeller v?re uklar, forteller Haave.
?Misjonens? makt over omstreiferne
P? 1900-tallet ble romanifolket, som i dag er en av Norges fem nasjonale minoriteter, utsatt for en hardhendt assimileringspolitikk.?
– Politikken, som vesentlig besto av omsorgsovertakelse av barn og tvungen bosetting, ble drevet av en kristen-filantropisk organisasjon, Norsk misjon blant hjeml?se, med vide fullmakter fra staten, sier Haave.
?Fra 1907 til 1986 ble Misjonen i praksis ener?dende p? dette feltet, og offentlige instanser fikk instruks om ? 澳门葡京手机版app下载e med den?, heter det i den offentlige utredningen ?Assimilering og motstand? der utvalget var ledet av tidligere utenriksminister for Kristelig folkeparti, Knut Volleb?k.?
I 1926 klagde styreren av et skolehjem sin n?d til Kirke- og undervisningsdepartementet om at barn av omstreifere var ?et meget forstyrrende element?, og i henvendelsen til departementet ba han om at det m?tte opprettes egne skolehjem for det han kalte omstreiferbarn. Styreren mente at barna hadde et sv?rt ?ulikevektig temperament?, og de var lite mottakelig for ?etisk p?virkning”. ?[...] Det dreier sig m.a.ord om en rasebestemt utviklingsbane?.
Med slike karakteristikker er det kort vei til ideen om disse barna, og samfunnet, ville ha det bedre hvis de ikke ble f?dt. Tidens m?leredskaper ble raskt anvendt.?
– En ung lege, Mikael Kobro, fikk i 1927 i oppgave av Norsk misjon blant hjeml?se ? foreta en intelligensunders?kelse av barn ved Misjonens egne barnehjem. Unders?kelsen omfattet 71 barn ved fire barnehjem. Kobro konkluderte med at 61 av barna var ?mer eller mindre underm?lere?.
Han fant omtrent det man kunne vente i samtiden der forbildet var amerikanske unders?kelser utf?rt av Lewis Terman.
– P? bakgrunn av sine funn tegnet Kobro et bilde av ?et underm?ls folkeferd?, og med referanse til Terman hevdet han at ?Intellektuelt sett st?r de norske omstreifere i klasse med negre, indianere og meksikanere?.
Nic Waal – en motstemme?
IQ-testen ble lagd i en tid da mange trodde p? vitenskapen som et redskap for samfunnsreform og framskritt i tett 澳门葡京手机版app下载 med staten.
Men ikke alle hadde den positivistiske troen p? IQ-testene som vi har sett hos legene Sigurd Dahlstr?m og Johan Lofthus. Nic Waal (1905-1960) er kjent som barnepsykiatriens mor i Norge.?
– Hun drev et frigj?ringsprosjekt for barn. Hun ville hjelpe dem slik at de kunne f? det best mulig, forteller Ageliki Lefkaditou som nylig har begynt ? grave i arkivene etter Waal til et framtidig forskningsprosjekt.
– Men det vi kan si helt sikkert, er at Waal var mer kritisk til disse testene som diagnostisk verkt?y enn mange andre.?
I artikkelen ?Pseudodebilitet? fra 1938 skriver Waal for eksempel:?
Det slo mig da gjentagne ganger at resultatet IQ uttalte noe om individets praktiske ydelse i ?ieblikket, men derimot ikke sa noe om ?rsaken til den eventuelle nedsatte ydelse. Jeg m? understreke at testen blev utf?rt f?rst efter at jeg selv hadde skaffet mig et inntrykk av tilfellet gjennem samtale (…).
Waal mente testene kunne gi et ?yeblikksbilde av barna, men ikke hele historien. ?rsakssammenhenger sa testene lite om, if?lge Waal.?
– Hun ville g? bak testresultatet og finne ?rsaken til at et barn ikke vil gj?re lekser. Er det noe ved barnet selv, er det familien eller milj?et? Hennes tiln?rming var mer holistisk, mener Lefkaditou.
Hun minner om at IQ-testene oppsto i en tid med store brytninger i samfunnet, ikke minst for barn.?
– Barn ble plutselig langt synligere og viktigere etter innf?ringen av folkeskolen p? slutten av 1800-tallet.
IQ-testen er et tvetydig verkt?y, b?de for Waal og Lefkaditou.
– Alle individene var subjekter for omsorg, men ogs? kontroll. Lofthus begynner med ? si at n?r du f?r et barn p? kontoret, m? du v?re snill og pr?ve ? forst? dem, berolige dem. Etter hvert begynner selvf?lgelig testingen.?
Form?let var i mange tilfeller ? hjelpe. Men resultatet ble ofte det motsatte, mer institusjonalisering og ekskludering. Testene kunne vise at noen hadde et uutnyttet potensial eller de kunne stemple noen for livet.
– Det ble etter hvert utviklet tester som ikke var s? kulturavhengige som spr?ktestene kunne v?re. Dette gjorde det for eksempel lettere for barn av innvandrere ? prestere godt.?
Ikke bare et mellomkrigsfenomen
Ideen om sortering av mennesker p? bakgrunn av intelligens strekker seg fram mot v?r tid.?
I rapporten ?Sterilisering av tatere 1934-1977 – En historisk unders?kelse av lov og praksis?, viser Per Haave at koblingen mellom IQ-testen og arvelige egenskaper langt fra forsvant etter krigen.?
– I en s?knad om sterilisering fra slutten av 1950-tallet – ble det lagt vekt p? at kvinnen var ?oligofren?, eller ?ndssvak. Hun var i anledning eget ?nske om abort blitt intelligenstestet og karakterisert som ?sinke?.?
Legen kunne ikke se at det forel? noen ?psykiatrisk-medisinsk indikasjon? for abort, men derimot ?en viss eugenisk indikasjon? heter det i legens rapport. Legen mente familiens ?sosiale prognose? var d?rlig, og antok at barnet – om det ble b?ret fram – ville bli bortsatt, men noe godt ?bortadopteringsobjekt? kunne det neppe bli.?
– Av den grunn talte samfunnsmessige hensyn for at svangerskapet ble avbrutt. Legen fant ogs? andre grunner til at barnet ikke burde b?res fram.
IQ-testen i dag
Intelligensm?ling har en bred anvendelse den dag i dag, i pedagogikk, psykologi, psykiatri, rettspleie.?
– Begrepet om intelligens og intelligenstestene har en lang historie preget av konflikter og ulike forst?elser og interesser, erkjenner Lefkaditou og Haave.
Denne historien har v?rt viktig for utformingen av testene slik vi kjenner dem i dag, men historien er lite kjent.?
– 澳门葡京手机版app下载sprosjektet v?rt skal l?fte denne historien fram i lyset og bringe ny kunnskap om teknologiene, praksisene og begrepene i ?intelligensebs tidsalder?.
?
Kilder:
Per Haave: ?Sterilisering av tatere 1934-1977 – En historisk unders?kelse av lov og praksis?.
NOU 2015: 7: ?Assimilering og motstand— Norsk politikk overfor taterne/romanifolket fra 1850 til i dag
H?kon Havik: ?M?l og mening – Idéhistoriske blikk p? Johan Lofthus’ intelligensm?linger i Norge 1918–1939?
Eva Simonsen og Birgit Kirkeb?k (red): ?Etikk, genetikk og spesialpedagogikk?.?
Jon R?yne Kyllingstad: ?Kortskaller og langskaller?.