Kanskje har du opplevd det selv: At skogsterrenget du kjente s? godt, plutselig en dag ikke er til ? kjenne igjen. Din egen eventyrskog, n?rskogen, med mange gamle tr?r. N? er den borte. Uten forvarsel har skogsmaskinene v?rt der.
Om du bare hadde visst, ville du protestert, for denne skogen var levestedet til arter i bratt nedgang. Men du visste ikke. Og forresten; til hvem eller hvor skulle du ha protestert?
– Andre n?ringer i Norge er mye sterkere regulert enn det skogbruket er, fastsl?r professor Ole Kristian Fauchald ved Det juridiske fakultet p? Universitetet i Oslo og Fridtjof Nansens institutt, hvor han deltar i et tverrfaglig prosjekt om b?rekraftig skogbruk – ECOREAL.?
–? Og ikke minst: Kravet til ?penhet og medvirkning er langt strengere for andre virksomheter.??
Det er synd, vil mange si. Ikke bare er skogen sted for rekreasjon og fine opplevelser for mange av oss – skogen er ogs? levested for halvparten av Norges r?dlista arter. Flatehogst er hovedtrusselen mot de aller fleste av dem.
Selv om vi skulle ?nske det aldri s? mye, er det ikke lett ? hindre eller begrense hogst av biologisk verdifull skog som ikke er vernet. Enn? er bare 5,2 prosent av skogsarealene i Norge beskyttet mot inngrep, hvorav 3,9 prosent av den produktive skogen.
Hovedregelen for det resterende arealet er at skogeiere ikke trenger noen offentlig tillatelse til ? flatehogge store arealer og hente ut ressursene.
Trenger tillatelse – andre steder
– Det er lang tradisjon for at skogeier skal kunne drive ganske fritt – uansett hvor store omr?der han eller hun planlegger ? flatehogge. Skogbrukslovens hovedprinsipp er ?frihet under ansvar?. S? lenge skogeier selv mener ? ta ansvar for andre verdier, skal det mye til ? stoppe en host, erkjenner Fauchald.
Han mener at myndighetene p? denne m?ten gj?r det enkelt for seg selv.
– Holdningen er at naturinngrep i form av hogst ?ikke er noe vi trenger ? lage et stort administrativt system rundt?.
Dette er ulikt forvaltningen av andre naturressurser.
– For ? utnytte andre naturressurser kommersielt i det omfanget vi her snakker om, kreves det konsesjon, det vil si en tillatelse fra offentlig myndighet. Vi kan alts? ikke begynne ? grave etter s?lv eller gull uten videre, eller bygge et vannkraftverk p? eiendommen v?r.
– Oppsiktsvekkende
N?r det ikke er n?dvendig ? s?ke om lov til ? hogge skog, blir det heller ikke fattet noe vedtak om hogsten kan gjennomf?res eller ikke. Og da dukker det heller ikke opp krav om ? f?lge de reglene som vanligvis gjelder: virksomheter som har vesentlige virkninger p? milj?et, skal konsekvensene utredes. ?
– Det er et problem. Norsk skogbruk er ikke hva det en gang var, men likner ofte mer p? industri. En stor del av arbeidet i skogen utf?res n? av andre enn skogeieren selv. Store investeringer i maskiner krever at det drives intensivt og i stor skala for ? f? l?nnsomhet.
– Da blir inngrepene ofte sv?rt omfattende og p?virker livsmilj?et til mange arter sterkt, p?peker Fauchald.
Om norske skogeierne derimot hadde m?ttet s?ke tillatelse, mener han det er ?penbart at virkningene av ? flatehogge m?tte p? bordet. Skog er ikke bare tr?r, men et samspill mellom tusenvis av arter.
– Plan- og bygningsloven er tydelig: Tiltak som har vesentlige konsekvenser for milj?, naturressurser og samfunn, skal utredes. ? flatehogge store skogsomr?der er utvilsomt et slikt tiltak, framholder jussprofessoren, og mener det er oppsiktsvekkende at det ikke stilles krav til konsekvensutredning under det generelle regelverket.
En slik praksis er h?yst diskutabel ogs? i europeisk perspektiv.
– Flatehogst, i kombinasjon med markberedning, planting og gj?dsling av skogbunnen, kan ha en s? stor negativ virkning p? milj? og artsmangfold, at det i mange tilfeller er brudd p? E?S-reglene ikke ? kreve konsekvensutredning.
Svart boks
Jussprofessoren minner om hvordan arealplanlegging vanligvis skjer.
– Hvilke arealer som skal brukes til hva, avklares og vedtas i kommuneplaner – etter reglene i plan- og bygningsloven. For ? sikre at interessegrupper og folk flest f?r et ord med i laget, har kommuneplaner lang saksbehandlingstid, omfattende h?ringer og innspill. Det skal gi et best mulig grunnlag ? fatte beslutningen p?. Den ?pne saksgangen gj?r at ber?rte parter blir h?rt.
I skogen, derimot, gjelder andre regler. Der er kommuneplanene stort sett irrelevante. Isteden skal skogbruker utarbeide en skogbruksplan. Den inneholder blant annet en oversikt over ressursene og milj?verdiene p? skogeiendommen.
Skogeier lager som regel ikke planen selv, men overlater jobben til et av skogeiersamvirkene, som Viken Skog. ?
– Skogbruksplaner er noe for seg selv. Der st?r ?penhet og medvirkning ikke h?yt i kurs.
– Tvert imot; slike planer blir til n?rmest i en svart boks. Og n?r de f?rst er utarbeidet, er det egentlig ingen som ser dem, andre enn skogeieren selv og eventuelt myndighetene, hvis de skulle v?re interessert.
Om du frykter hogst i n?rskogen din og vil se skogbruksplanen for omr?det, er du n?dt til ? kreve innsyn.
– Men det er det ikke uten videre gitt at du f?r. En skogbruksplan er en plan for n?ringsvirksomhet og dermed kan deler av planen unntas fra offentlighet som ?forretningshemmeligheter?.
Ingen meldeplikt
Fauchald viser til skogbruksloven: Et tilsynelatende viktig virkemiddel i loven er meldeplikt. N?r skogeier ikke beh?ver ? s?ke om tillatelse til ? hogge skog, kunne et mer beskjedent krav v?re ? m?tte si ifra f?r en starter hogsten.
– Kommunen kan vedta at skogeierne skal ha plikt til ? melde inn planene de har om hogst. Men knapt en eneste norsk kommune har vedtatt noe s?nt, framholder han.
S? selv om skogbruket er den n?ringen som p?virker naturomr?dene med flest trua arter mest negativt, er det likevel den eneste n?ringen som ikke trenger ? melde fra f?r de gj?r inngrep.?
Fauchald forteller at det var helt annerledes for nesten hundre ?r siden.
– P? 1930-tallet hadde norske kommuner lagd seg et stort, rettslig system rundt hogst. Men s? ble det bestemt at dette skulle en kvitte seg med. Loven ble endret. Fra ? ha over 400 kommuner med omfattende reguleringer og meldeplikt, gikk en til null.
Fauchald mener b?de skogen, naturverdiene og vi alle taper p? det.
– Slik det er n?, fattes ingen beslutninger om hogst, heller ikke i turomr?det ditt – og som du da hadde kunnet klage p?. N? blir du isteden st?ende der, bokstavelig talt p? bar bakke.
Kunne satt noen grenser
Om det hadde v?rt meldeplikt for hogst, var det mulig ? avgj?re om virkningene var s? omfattende at de burde p? bordet. ?
– Det ville v?rt n?rliggende ? si at om hogsten har vesentlige konsekvenser p? milj? eller samfunn, s? skal den utredes – slik plan- og bygningsloven krever, mener juristen.
– I dag er det liten kontroll med hvordan skog hogges – selv der skogen ligger tett p? boligomr?der og folk ferdes mye. ? kreve konsekvensutredning i slike tilfeller, hadde gitt en konsistens i lovgivningen vi mangler i dag – og som det hadde v?rt ganske enkelt ? innf?re.
Tette b?nd
N?r meldeplikt i praksis ikke brukes, fortsetter han, s? ender vi opp med et system med lite ?penhet og innsyn for dem som blir ber?rt og er interessert i ? gj?re noe med den planlagte hogsten.
– I en kommune kan det oppst? sterke tillitsforhold mellom dem som driver n?ringsvirksomhet og dem som fatter beslutninger p? vegne av kommunen. I et ?pent system hadde det v?rt mulig ? g? inn og se: Hva slags b?nd finnes mellom skogeiere og lokale myndigheter? Blir tredjepartsinteressene ivaretatt – alts? vil kommunen sl?ss for interessene mine, jeg som risikerer ? f? n?rskogen min flatehogd?
Bukken og havresekken
Skogbruksloven sier at skogeierne m? kjenne til naturverdiene p? eiendommen sin og ta hensyn til dem ved hogst. Dette ansvaret overlater myndighetene i stor grad til private sertifiseringsordninger.?
– Det er i hovedsak sertifikatenes krav til b?rekraftig drift som styrer hvordan skogsdrift skal gjennomf?res og hvilke milj?hensyn som m? tas – og ikke myndighetenes. I dag er det den s?kalte PEFC-standarden som dominerer – kontrollert av representanter for skogn?ringen.?
Krever ikke biologi
F?r en kan begynne ? hogge en skog, m? naturverdiene v?re kartlagt og registrert. Hvem gj?r dette, og hvordan?
I Norge er skogforvaltningen basert p? n?ringens egen kunnskapsinnhenting – s?kalt Milj?registrering i skog (MiS).
Forskjellige milj?faktorer blir registrert, som d?d ved, gamle tr?r og bekkekl?fter som kan tyde p? rikt biologisk mangfold. Skogbruket registrerer alts? ikke trua arter, men kun milj?er hvor det kan v?re sannsynlig at de finnes.
Fauchald viser til at det har v?rt mye konflikt rundt disse registreringene.
– Noen steder gj?res registreringene av biologer – som g?r ut i terrenget og unders?ker grundig hvilke arter som finnes. Andre steder ser en mer teknisk p? det og sender ut en person som krysser av kriterier p? et skjema.
At milj?registreringene ofte skjer p? den siste m?ten, blir bekreftet av stadige funn av truete arter, viktige naturmilj?er og milj?kvaliteter som skulle v?rt fanget opp, men som ikke er det.
F?lgen kan bli at skog med store naturverdier hogges og t?mmeret selges som milj?sertifisert.?
Fauchald viser til at skogentrepren?rene opererer uten noe krav om biologisk kunnskap.
– De som opererer i denne sektoren, gj?r det langt p? vei ukontrollert, mener han.
Skogeierne og deres foreninger gir entrepren?rer i oppdrag ? drifte skogen. Det er skogteknikere tilknyttet skogn?ringens egne takseringsselskaper, som registrerer naturverdiene.
Fauchald synes det er spesielt at myndighetene ikke regulerer kompetanse og kvalitet, men overlater det til sertifiseringsordninger.
– N?r du gj?r noe p? huset ditt, m? du bruke offentlig godkjente fagpersoner. Men skal du hogge en hel skog, trenger du derimot ingen offentlig godkjenning.
Privat og lukket
Juristen peker p? de n?re forbindelsene som eksisterer mellom skogbruket og de som sertifiserer.
– Skogbruket er oppdragsgiver. N?r du skal forholde deg til en oppdragsgiver, vil du helst rapportere tilbake p? en m?te som gj?r at du f?r nye oppdrag.?
Fauchald understreker at reguleringen av skogen i Norge i stor grad er lukket og privat.
– Vi har ingen garantier for at store naturverdier ikke blir ?delagt. Skogeierforeningene har regionale foretak som i praksis drifter skogene i store omr?der. De skal ha inntjening og gi overskudd tilbake til skogeierne.
–? Gammelskog hogges jevnt og trutt.
–? Det finnes ingen overordet vurdering av hvor vi skal ta vare p? gammelskog, og hvor vi skal prioritere ? ha plantasjeskog. ?
Staten vet ikke
?n ting er at du og jeg ikke vet om gammelskogen som hogges; Fauchald peker p? at det ogs? gjelder staten.
– Mye informasjon tilflyter ikke v?re ?verste myndigheter i det systemet vi har n?. Derfor har staten ingen full oversikt over inngrepene i den norske skogen.
– Ett eksempel: Da jeg spurte myndighetene om hvilke kommuner som har innf?rt meldeplikt, kunne verken direktorat eller departement gi meg noe svar. Hadde jeg spurt for hundre ?r siden, hadde derimot myndighetene kunnet svare. Da hadde de full oversikt, forteller Fauchald.
En spesiell lov
Ulike lover regulerer ulike n?ringer i Norge. Skogbruksloven skiller seg ut, mener Fauchald.
– Loven ble ikke gjenstand for noen offentlig utredning da den ble til for 17 ?r siden. Ikke noe utvalg, ingen NOU. Isteden skrev Landbruksdepartementet en liten utredning, som i stor grad videref?rte det systemet vi hadde allerede – tilpasset sm?skaladrift.
Med en bredere offentlig utredning hadde nok loven sett ganske annerledes ut, tror juristen, og peker p? en slags ‘disconnect’ i hele systemet.
– Vi regulerer i liten grad skogeierforeningene og det finnes knapt regler for entrepren?rene – de som i hovedsak gjennomf?rer hogst, drenering og markberedning.
Fauchald synes det er oppsiktsvekkende at et stort og viktig areal som skogen ikke har v?rt gjenstand for en grundig utredning, og minner om at skog er mye mer enn t?mmer.
– Skogen gir oss ?kosystemtjenester vi er helt avhengige av: Vern mot ras, flom og erosjon. Og ikke minst er skogbunnen og skogen et enormt lager for CO2. N?r skogen flatehogges f?rer det til store utslipp og d?rligere opptak av karbon.
Under press
Men n? er skoglovgivningen under press. Norge skal kutte drastisk i sine klimagassutslipp. Da trengs full oversikt over virkningene av skogbruket. Fauchald minner om at E?S-avtalen forplikter myndighetene til ?kt kunnskap.
– N?r skogbrukssektoren skal levere inn i et EU-system som er sterkt regulert, kan ikke norske myndigheter fortsette ? ha s? lite oversikt og kontroll som i dag.
– Stortinget m? s?rge for at skogbruket er regulert p? en m?te som sikrer troverdighet og langsiktighet – og god balanse mellom lokal verdiskapning, n?ringsvirksomhet, klima, naturmangfold og friluftsliv.?