– Dette et system som gj?r at alle som f?r vite om det for f?rste gang nesten ikke tror det de h?rer, sier forsker Taylor St. John.
Det hun snakker om er et internasjonalt system for s?kalt privat voldgift, en type rettssaker som ikke er i regi av noen offentlig instans, selv om det er forankret i traktater mellom stater. ?
St. John jobber p? senteret Pluricourts ved Universitetet i Oslo og har skrevet historien til voldgiftsystemet i boka ?The Rise of Investor-State Arbitration: Politics, Law, and Unintended Consequences?.
– Systemet ble utviklet for ? hindre konflikter, men har likevel tiltrukket seg mye kritikk. Det er kun stater som kan bli d?mt til ? betale erstatning, ikke de private selskapene.?
Som boktittelen antyder, kalles systemet Investor-State Arbitration, eller Investor- State-Dispute-Settlement (ISDS).?
Den tapende part er ofte utviklingsland og mange av dommene g?r rett inn i enkeltlands politiske handlingsrom p? sp?rsm?l som klima og naturvern, offentlig helse og menneskerettigheter.?
– I tillegg er prosedyren innhyllet i hemmelighold, dominert av voldgiftsdommere fra Vesten, og kompensasjonene kan v?re skyh?ye, sier professor Malcolm Langford som sammen med St. John leder et nytt prosjekt om problemstillingen.
St. John viser i boka at intensjonene bak avtalene kan ha v?rt gode, men at systemet f?r en rekke utfall som virker urettferdige og favoriserer den internasjonale storkapitalen p? bekostning av sm? stater.?
Ett eksempel er da tobakksselskapet Philip Morris International gikk til sak mot den s?ramerikanske staten Uruguay fordi parlamentarikere der innf?rte helseadvarsler p? tobakksprodukter.?
Fattige land kan frykte de kostbare s?ksm?lene i s? stor grad at de ikke t?r ? vedta lover med sikte p? ? beskytte sin egen befolkning og natur.
Tiltaket hadde umiddelbar helseeffekt i befolkningen, men det hindret ikke tobakksprodusenten i ? mobilisere sine advokater mot den lille staten med argumentet om at lovgivningen kostet dem penger.
Uruguay hadde ikke ressurser til en langvarig rettsstrid med et av verdens st?rste selskaper, men fikk hjelp av microsoftgrunnlegger Bill Gates’ stiftelse til ? betale for forsvaret sitt. Landet vant til slutt saken etter en seks ?r lang prosess i Det internasjonale senteret for l?sning av investeringstvister (ICSID), som er en del av Verdensbanken.
Skulle hindre kanonb?t-diplomati
Tvistdomstolssystemet er p? mange m?ter bedre enn alternativet.?
Da Egypt i 1956 nasjonaliserte Suez-kanalen som var eid av et selskap finansiert av franske og engelske investorer, erkl?rte England, Frankrike og Israel krig mot Egypt i det som er kjent som Suez-krisen eller Den andre arabisk-israelske krigen.?
– Ingen ?nsker et slikt kanonb?t-diplomati, sier Taylor St. John.
Det virket fornuftig ? erstatte sverdet med pennen. Men pennen kan ogs? svi. Den f?rste bilaterale investeringsavtalen ble signert i 1959, med mekaniser for tvistel?sning innebygd. I dag fins det over 3500 avtaler i verden som beskytter utenlandske investorer mot politikkendringer i land de har plassert pengene sine i.?
Det typiske er at land i Vesten ?nsker avtalene for ? beskytte sitt n?ringsliv og investorer, mens fattige land h?per ? tiltrekke seg investorer for ? f? fart p? sin egen ?konomi.?
– Tilhengere av systemet hevder at det hjelper fattige med ? f? investeringer og inntekter. Kritikere mener derimot at det ?ker sjansen for at inntekter fra olje eller andre ressurser g?r til utenlandske investorer i stedet for deres egen befolkning.?
G?r til forkj?pskrig
Store selskaper saks?ker ikke land bare p? grunn av nye lover og reguleringer. De kan ogs? true med s?ksm?l mens et land utreder muligheten for et nytt lovverk.?
– De g?r til forkj?pskrig. Det s? vi i Togo da landet ?nsket ? innf?re tilsvarende merking av tobakksprodukter som Uruguay.?
Tobakkselskapet Philip Morris sendte den gang truende brev til Togo og andre land, og skapte det vi kaller ?regulatory chill?, eller reguleringsvegring. I flere tilfeller har de store selskapene st?rre omsetning enn utviklingslandenes brutto nasjonalprodukt.?
– Fattige land kan frykte de kostbare s?ksm?lene i s? stor grad at de ikke t?r ? vedta lover med sikte p? ? beskytte sin egen befolkning og natur. Samtidig er det andre land som engasjere seg i ?regulatory heating?, nemlig ekstra regulering. ?
Selve tvistedomstolen fungerer slik at selskapet som saks?ker og landet som blir saks?kt utnevner én dommer hver. I tillegg oppnevner domstolen en dommer. Sakene kan ta mellom fire og seks ?r ? avgj?re, og tre av fire saker er mot utviklingsland.
– For ? sette det p? spissen, kan vi si at dommerne er gamle, sveitsiske menn. I en av de f?rste sakene var det tre dommere fra Sveits, to d?de under forhandlingene, og ble erstattet av to andre gamle sveitsiske menn. Det er en viss logikk i det – n?r det er milliarder p? bordet vil du ha en viss erfaring.?
For ? sette det p? spissen, kan vi si at dommerne er gamle, sveitsiske menn.
Professor Malcolm Langford beskriver dommerne og advokatene i systemet for ?male, pale and stale? – mannlige, bleke (alts? hvite) og foreldet.?
Statistikken viser at investorene vinner halvparten av sakene de legger an mot rike land. Men mot fattige land er tallet hele 70 prosent.?
Andre forskere p? systemet har sagt at det har nykolonialistiske trekk i m?ten det favoriserer selskaper fra etablerte industrinasjoner p? bekostning av utviklingsland.?
I en s?kalt regresjonsanalyse har Langford sammen med kollegene Daniel Behn og Tarald Berge, vist at forskjellene ikke enkelt kan forklares med at utviklingsland scorer lavere p? demokrati og rettstat.?
– At utviklingsland taper oftere reiser store sp?rsm?l. V?r forskning viser at hypotesen om systemisk diskriminering forel?pig ikke kan avvises.?
F?r mer og mer kritikk
EUs handelskommis?r har kalt bokstavkombinasjonen ISDS for ?den giftigste forkortelsen i Europa?.?
I mai i ?r sendte ni norske milj?vernorganisasjoner, inkludert Greenpeace, Framtiden i V?re Hender, Utviklingsfondet og WWF Norge et ?pent brev til statsminister Jonas Gahr St?re med krav om at Norge umiddelbart trekker seg ut alle sine handels- og investeringsavtaler som inneholder investor-stat-tvistel?sningsmekanisme.
– Etter hvert som flere h?rer om systemet, ser vi at ingen politikere i Europa og USA st?tter systemet n?r de stiller til valg.
Partiet som nylig vant valget i Australia har programfestet at de vil fjerne ISDS-klausuler fra handelsavtaler
– Likevel er det generelle m?nsteret at n?r de f?rst er valgt, har politikere en tendens til ikke ? si opp investeringsavtaler eller fjerne ISDS, slik de sa de ville gj?re i valgkampen, sier Taylor St. John.?
Forskere blir etterforskere
M?ten tvistedomstolene fatter en kjennelse p? er alt annet enn transparent. Ingen vet heller hva som skjer etter at dommen faller.?
– Nesten ingen land publiserer noe om hvorvidt de har betalt erstatningen til selskapene eller ikke, sier Langford.
For ? komme til bunns i det forskerne kaller ?compliance?, eller etterlevelse, har Pluricourts satt ned forskningsgruppa ?Compliance Politics and International Investment Disputes?, (COPIID).?
– Siden det er s? lite ?penhet, er dette skikkelig etterforskningsarbeid. S? langt vet vi om rundt 1200 avsluttede eller p?g?ende saker, hvor 300 endte med kjennelser om at staten m? betale investorer, og 200 endte med forlik.?
Det fins mange eksempler p? at land ikke f?yer seg etter voldgiftsdomstolenes beslutninger.
Ingen politikere i Europa og USA st?tter systemet n?r de stiller til valg.
?
– Vi ser at de utenlandske investorene betaler privatetterforskere for ? finne ut hvor stater har investeringer og eiendommer slik at de kan fors?ke ? beslaglegge dem.?
Ett eksempel er fra 2011 da tyske myndigheter beslagla den thailandske prins Maha Vajiralongkorns privatfly. ?rsaken var at thailandske myndigheter hadde lagt bompenger p? en motorvei i Bangkok som gjorde det mindre l?nnsomt for det tyske selskapet som hadde entreprisen p? prosjektet. Saken havnet i ISDS-systemet som d?mte i fav?r av den tyske utbyggeren.?
– Thailand nektet ? betale, hvorp? det tyske selskapet ba tyske myndigheter ta beslag i thailandsk eiendom, deriblant prinsens fly. Thailand argumenterte for at flyet var prinsens private eiendom og tysk politi slapp flyet ut av arrest, sier Taylor.?
Reform?
Som et resultat av den ?kende folkelige og politiske skepsisen til tvistedomstolssystemet, er det satt i gang et reformarbeid i regi av FN.
Akademikerne i COPIID er blant de f? i verden som forsker p? dette empirisk og har blitt bedt om ? bidra kunnskap og analyser.?
– Dette har f?rt oss til b?de Wien og New York – en skikkelig reise inn i FN-systemet.
Langford ble utnevnt til styreleder av ISDS Academic Forum, som fikk en formell og sentral rolle i ? bist? FN med relevant forskning gjennom hele prosessen.?? ?
– Ogs? EU ?nsker en revurdering av systemet med etablering av en ny, internasjonal domstol som i st?rre grad vil ta vare p? interessene til utviklingsland og gj?re systemet mer transparent.?
Andre land vil g? enda lengre. V?re nordiske naboland er involvert i forhandlinger i FN. Men Norge glimrer med sitt frav?r.?
Elefanten i rommet er verdens st?rste investeringsfond, Statens pensjonsfond utland, popul?rt kalt Oljefondet. Norge har signert 14 s?kalte bilaterale investeringsavtaler som danner det rettslige grunnlaget for at investorer kan saks?ke et land i ISDS-systemet.?
– Alle stater ?nsker ? beskytte sitt n?ringslivs interesser. P? den annen side har Norge et rykte p? seg for ofte ? v?re i en mellomposisjon som kan benyttes til forhandlinger. Det er litt trist at Norge klarer ikke ? spille en konstruktiv internasjonale rolle her.
– Hvor langt unna er vi en omlegging av ISDS-systemet og dannelsen av nye, mer rettferdige institusjoner?
– Prosessen tar tid og ble litt forsinket av koronapandemien. Men en avtale om atferdsnormer for voldsgiftsdommere og et st?ttesenter for utviklingsland er rundt hj?rnet. Neste sak er en ankemekanisme og behandlingen av EUs forslag til en fast domstol.
?
Forsker ble truet med millions?ksm?l av internasjonal voldgiftsdommer
I over et ?r ble UiO-professor Malcolm Langford og to kolleger truet med s?ksm?l av en dommer i voldgift-systemet da han avsl?rte at mange dommere ogs? jobber som advokater innenfor det samme systemet.
– Vi analyserte nettverkene av dommere, advokater og sekretariatsmedlemmer. Det viste at 23 menn og to kvinner dominerer hele systemet.?
I artikkelen ?The Revolving Door in International Investment Arbitration? publisert i Journal of International Economic Law dokumenterte Langford, Daniel Behn og Runar Lie at halvparten av sakene i de internasjonale voldgiftsdomstolene var ledet av dommere som ogs? fungerte som advokater andre saker.?
– De kunne alts? skrive en dom i én sak som skapte presedens og p?virket utfallet av en sak de var advokater i.?
Langford ble selv truet med et s?ksm?l av en av dommer-advokatene som ble nevnt i artikkelen, dersom artikkelen bli trukket tilbake med en offentlig beklagelse.?
– S?ksm?let skulle ble anlagt i Storbritannia der ytringsfriheten er d?rligere beskyttet enn her i Norge. Vi risikerte ? m?tte betale en erstatning p? mellom seks og ti millioner krone. Vi m?tte selv hyre inn advokater i det som ble en sv?rt krevende prosess, forteller Langford. ?
Det endte opp med brevutveksling fram og tilbake i ni m?neder mellom voldgiftsdommeren, redakt?ren for tidsskriftet og forskerne. Til slutt bestemte dommeren seg for ikke ? g? videre med saken. ?
– Han brukte antagelig s?ksm?let til ? skremme oss til ? trekke artikkelen tilbake, sier Langford, som mener slike saker truer den akademiske friheten til forskere.?
– Dette viser hvor s?rbare vi er n?r vi gj?r kontroversiell forsking. I dag er alle forskningsfunn tilgjengelig i hele verden, og det er ulike lover i ulike land som i verste fall kan hindre den frie forskningen.