De siste hundre ?rene har forskere funnet sammenhenger mellom biologiske og psykiske fenomener, men f?rst n?, takket v?re store mengder data og helt nye metoder, er det mulig ? forst? mer av hva som skjer.
Danske forskere har allerede vist at det er en klar sammenheng mellom hvor mange infeksjoner du har hatt i livet ditt, og risikoen din for ? utvikle schizofreni. Det er ogs? en sammenheng mellom antall infeksjoner og bipolar lidelse.
F?rsteamanuensis Nils Eiel Steen, leder i forskergruppen Biologisk psykiatri p? Norsk senter for forskning p? mentale lidelser (Norment) ved UiO g?r n? enda mer i dybden p? hvilken rolle immunsystemet, gener, stress og livsstil spiller for alvorlige psykiske lidelser.
– Den nye kunnskapen v?r kan bety mye for hvordan vi i fremtiden velger ? forebygge, diagnostisere og behandle alvorlige psykiske lidelser, poengterer Nils Eiel Steen.
Alvorlige infeksjoner
Mange personer med alvorlige psykiske lidelser har forh?yete niv?er av immunstoffer i blodet.
P? sp?rsm?l om hva slags infeksjoner Nils Eiel Steen snakker om, er svaret hans de infeksjonene som krever sykehusinnleggelse. Dette er med andre ord snakk om alvorlige infeksjoner. Alle disse infeksjonene er registrert i databaser. Der har forskerne tilgang til store mengder data som de kan analysere.
Danske forskere har studert alle tilfeller av infeksjoner fra syttitallet og tretti ?r fremover og har tatt med alle mulige infeksjoner som m?tte behandles p? sykehus, slik som lungebetennelse, hjernehinnebetennelse, urinveisinfeksjoner og nyrebekkenbetennelser.
– Jo flere infeksjoner, desto st?rre er risikoen for ? utvikle schizofreni.
?kningen er nesten line?r. Etter den f?rste infeksjonen ?ker risikoen med seksti prosent. Deretter ?ker sannsynligheten for ? utvikle schizofreni med antall gjennomg?tte infeksjoner.
Det er likevel ingen grunn til den helt store panikken: Selv om sannsynligheten ?ker sterkt med antall innleggelser, vil risikoen, selv om den ?ker mye, fortsatt v?re liten fordi sannsynligheten for ? utvikle schizofreni allerede i utgangspunktet er liten.
– Det er likevel en klar, statistisk signifikans. Selv om vi ikke kan v?re sikre p? at infeksjoner i seg selv er ?rsaken, er det trolig uansett noe med immunsystemet som forklarer denne ?kningen, forteller Nils Eiel Steen.
Selv om han her snakker om infeksjoner som har skjedd etter f?dselen, viser det seg ogs? at det finnes en sammenheng mellom psykiske lidelser og de infeksjonene som moren fikk under svangerskapet.
Det betyr:
– Hvis en gravid kvinne f?r en infeksjon, ?ker risikoen for at fosteret f?r alvorlige psykiske lidelser senere i livet. Og her snakker vi alts? fortsatt om schizofreni og bipolare lidelser.
Sannsynligheten for psykiske lidelser hos barnet kan ogs? ?ke hvis den gravide f?r influensa, herpesvirus eller blir smittet av en katteparasitt som kalles for toksoplasmose.
P?virker hjernen
For ikke s? mange ?r siden tenkte forskerne at hjernen var skjermet fra immunsystemet i resten av kroppen.
– Denne tesen er det n? sl?tt hull p?.
Infeksjoner f?rer til at kroppen danner inflammatoriske signaler – eller betennelsessignaler, om du liker det ordet bedre. Disse signalene kan fraktes med blodet og krysse barrieren inn til hjernen. Der p?virker de mikrogliacellene, som er hjernens egne immunceller.
Jobben til mikrogliacellene er ? tilintetgj?re rester av d?de og fremmede celler. Da m? de kunne skille mellom egne og fremmede molekyler. Dessverre kan mikrogliaene, i samspill med immunsystemet, v?re s? uheldige at de fjerner for mange synapser. De er kontaktpunktene mellom hjernecellene.
– N?r synapser forsvinner, blir vi mer s?rbare for ? utvikle psykiske lidelser.
Forskerne ser for seg at det er flere m?ter immunsystemet i kroppen kan p?virke hjernen p?.
– Vi vet at dette ogs? kan skje allerede i mors liv og dermed p?virke hjerneutviklingen i fosteret.
Visse signalstoffer fra immunforsvaret kan p?virke utviklingen av nerveceller og synapser. Og det som er det viktige poenget:
– Visse signaler i immunsystemet kan utl?se psykiske symptomer som depresjon.
Disse symptomene har de fleste av oss overraskende nok allerede hatt.
Tenk deg at du f?r influensa. Sykdommen gj?r noe med hjernen din.
– N?r du har en infeksjon, f?r du litt av de samme symptomene som i depressiv tilstand. Du f?ler deg nedtrykt, sliten og uten energi.
Kronisk, svak betennelse
Poenget er at pasienter med schizofreni og bipolar lidelse har en langvarig eller svak betennelse i blodet. Dette er alts? en kronisk, svak betennelse. Denne betennelsen kan g? over til hjernen.
– Vi tror at dette er en mekanisme for alvorlig psykisk lidelse.
Sp?rsm?let fra forskerne er hva som trigger denne kroniske betennelsen. For ? unders?ke dette har forskergruppen til Nils Eiel Steen brukt helseregisterdata for ? se p? sammenhengen mellom antall infeksjoner og den kroniske betennelsen.
Da de m?lte betennelsesniv?et i blodet, oppdaget de, slik danske forskere allerede hadde p?vist, at personer med disse to psykiske lidelsene i snitt hadde h?yere betennelsesniv?.
Hele poenget deres er p? finne ut av hva som p?virker den betennelsestilstanden som g?r videre opp til hjernen.
– Vi pr?ver ? finne forklaringen p? hvorfor disse infeksjonene f?rer til en alvorlig psykisk lidelse.
Forskerne lurer p? om pasientene har f?tt mer betennelsessignaler i blodet fordi de har hatt infeksjoner eller fordi de har autoimmune sykdommer. Det er sykdommer der immunforsvaret g?r l?s p? kroppens egne celler.
– Vi fant at en ?kt mengde autoimmune sykdommer kunne forklare en liten del av den ?kte betennelsestilstanden i kroppen.
De unders?kte ogs? om den genetiske risikoen for schizofreni kunne f?re til denne ?kte betennelsestilstanden.
– Hovedkonklusjonen v?r er at det trolig er andre forklaringer enn autoimmune sykdommer, infeksjoner og genetikk som er den viktigste ?rsaken til betennelsen. S? dette er fortsatt et stort mysterium, erkjenner Nils Eiel Steen.
Nye medisinske muligheter
Det neste steget er ekstra spennende. Da skal Steen og forskergruppen hans se p? om medisiner mot autoimmune sykdommer og andre betennelser kan hjelpe mot psykoser.
– Vi har testet dette fordi vi vet at personer med schizofreni og bipolar lidelse har denne betennelsestilstanden og at de har en overhyppighet av autoimmune sykdommer.
Forskerne har sett p? s? forskjellige autoimmune sykdommer som psoriasis, c?liaki og diabetes.
Det har v?rt flere studier internasjonalt som har vist varierende effekt av immundempende behandling mot psykiske lidelser. Kortison er en av de medisinene som i dag brukes i behandling mot autoimmune sykdommer. Professor og overlege Erik Johnsen ved Norment i Bergen tester n? ut om kortison, som er en kraftig immundempende medisin, kan brukes som en tilleggsbehandling for pasienter som er lagt inn med akutt psykose.
H?y kroppsmasseindeks
Selv om selvmord er en betydelig risiko for psykiatriske pasienter, er ogs? hjerte- og karsykdommer en av de fremste ?rsakene til at levetiden deres er femten ?r kortere enn gjennomsnittet i befolkningen.
Risikoen for hjerte- og karsykdommer har de siste ti?rene g?tt ned i befolkningen, men den har likevel holdt seg h?y hos personer med schizofreni og bipolar lidelse.
– En stor del av den tapte levetiden hos personer med alvorlige psykiske lidelser skyldes hjerte- og karsykdommer. Vi har lurt p? hvorfor. Den ene forklaringen er livsstilen. Sykdommene f?rer i seg selv til passivitet, s?rlig for dem med schizofreni. Disse pasientene er gjerne depressive. De kan derfor streve med motivasjonen. Da er det vanskelig ? komme i gang med aktiviteter.
Det betyr at faktorer som milj? og atferd spiller inn. Usunn livsstil og bivirkninger av medisiner bidrar til den h?ye risikoen.
Hjerte- og karsykdommer skyldes en blanding av milj? og gener.
I en stor genetisk unders?kelse i 2019 oppdaget forskerne at mange av de genene som f?rer til endret kroppsmasseindeks (BMI), var felles for schizofreni og bipolar lidelse.
Og da snakker man b?de om de genene som kan f?re til h?yere BMI og til lavere BMI.
Du kan alts? ha en genetisk variant som b?de ?ker risikoen for schizofreni og samtidig endrer BMI i en eller annen retning.
Dette er helt nytt. Tidligere kunne forskerne bare fange opp trenden n?r den gikk i samme retning, men med de nye statistiske verkt?yene som de har utviklet p? senteret, kan de n? ogs? fange opp trender som g?r i motsatt retning.
– For personer med schizofreni er den genetiske risikoen st?rst for lavere BMI, mens det er en tendens til at de med bipolare lidelser har st?rre genetisk risiko for h?yere BMI.
Den d?rlige nyheten er: N?r BMI-en for personer med schizofreni likevel er h?y, selv om de har en genetisk kode for lavere BMI, betyr det at den voksende BMI-en deres skyldes milj? og ikke gener.
Den gode nyheten er:
– De har et bra potensial til ? redusere BMI-en sin.
Og det som trekker det hele ned:
– Mange av medisinene som personene med schizofreni bruker, ?ker BMI-en. S? sammen med d?rlig kosthold og lite mosjon er dette en av hovedgrunnene til at BMI-en deres ?ker.
Traumer fra barndommen
Norment studerer ogs? sammenhengen mellom psykiatri og traumer fra barndommen.
Personer med schizofreni og bipolar lidelse oppgir oftere barndomstraumer enn resten av befolkningen. Barndomstraumer kan v?re slike ting som ? bli utsatt for vold, seksuelle overgrep eller f?lelsesmessig mishandling eller fors?mmelse av grunnleggende behov. Sammenheng mellom barndomstraumer og risiko for hjerte- og karsykdom hos personer med schizofreni og bipolar lidelse er fortsatt lite studert.
– Vi har funnet ut at barndomstraumer har en sammenheng med utvikling av overvekt hos personer med disse lidelsene, og at impulskontroll synes ? spille en s?rlig rolle. Det er ofte slik at hver enkelt genetisk faktor forklarer lite, men at mange genetiske faktorer spiller sammen, mens én enkelt milj?faktor kan ha mye ? si.
Forskerne ser at barndomstraumer kan ?ke risikoen for fedme og overvekt senere i livet. De ser ogs? p? r?yking, som ?ker risikoen for hjerte- og karsykdommer.
– Resultatene tyder p? at fedme og r?ykeatferd kan ha en sammenheng med traumer i barndommen. Dette er enn? ikke publisert, men du kan skrive at barndomstraumer ?ker risikoen for magefedme og hjerte- og karsykdommer, forteller Steen.
En forklaring p? fedmen kan v?re at spising er en m?te ? regulere f?lelser p?.
– Barnetraumer kan p?virke kognisjonen slik at det blir vanskeligere ? styre impulser, slik som ? tr?stespise n?r f?lelsene er vonde.
– Kan det tenkes at de antipsykotiske medisinene i seg selv ?ker kroppsvekten?
– Mange antipsykotiske medisiner ?ker appetitten, men de kan ogs? p?virke fettstoffene i blodet – uavhengig av vekt?kningen. Vi vet at antipsykotika kan ha god effekt om dosen er riktig, men hvis man kutter medisinen eller tar for h?y dose, ?ker d?deligheten av hjerte- og karsykdommer, poengterer Nils Eiel Steen.