If?lge bioteknologiloven kan assistert befruktning kun ?utf?res p? kvinne som er gift eller samboer i ekteskapslignende forhold eller enslig.?
Men hva hvis ?kvinnen? juridisk sett er mann og ikke ?nsker ? v?re barnets mor, men den lilles pappa?
– Lovgivningen videref?rer skillet mellom transpersoner og cispersoner, akkurat som det tidligere kravet om fjerning av reproduktive organer, selv om dette riktignok var et mer inngripende vilk?r enn dagens begrensning, sier forsker Anniken S?rlie p? Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.
En cisperson er et menneske som identifiserer seg med sitt biologiske kj?nn. Dette i motsetning til transpersoner, som ikke gj?r det.
Sp?rsm?let om juridiske menn som kan f?de barn, kom etter at Stortinget vedtok ?Lov om endring av juridisk kj?nn? i 2016. Borte er gamle krav om psykologiske utredninger og sterilisering for ? endre juridisk kj?nn.
– N? er det kun et sp?rsm?l om egen kj?nnsidentitet.
F?ler du deg som et annet kj?nn enn det du fikk oppgitt ved f?dsel, kan du n? sende et skjema til folkeregisteret og be om at det blir endret.
– Det var en milep?l i historien om transpersoner i Norge, sier S?rlie, som er redakt?r av boka ?Frihet, likhet og mangfold? sammen med Anne Hellum.?
? gi adgang til kj?nnsendring ved egenerkl?ring er likevel tveegget.
– Isolert sett inneb?rer det en anerkjennelse av personenes kj?nnsidentitet hvis man definerer seg innenfor tokj?nnsmodellen. Samtidig havner enkeltpersoner i en d?rligere stilling ved at de p? grunn av sitt juridiske kj?nn blir utelukket fra assistert befruktning.
Kvinnene dominerer i loven
Ordet kvinne er nevnt 53 ganger i bioteknologiloven, gjerne i formuleringer som ?befruktede egg kan bare settes inn i livmoren til den kvinnen som skal v?re barnets mor.?
–? Som i samfunnet ellers er det mange personer som definerer seg som trans, som enten har barn eller har et ?nske om ? f? barn. Noen har behov for assistert befruktning for ? f? oppfylt barne?nsket. Men bioteknologiloven er ikke tilpasset f?lgene av lov om endring av juridisk kj?nn, som blant annet gj?r at juridiske menn kan ha livmor og eggstokker.
I helse- og omsorgskomiteens innstilling til Stortinget v?ren 2018 var det kun SV som mente at reglene i bioteknologiloven burde gjelde uavhengig av juridisk kj?nn.
SV pekte p? paradokset at personer som nektes assistert befruktning grunnet sitt juridiske kj?nn, uansett kan skifte juridisk kj?nn for en periode, og p? den m?ten kunne f? tilgang til assistert befruktning.
Partiet konkluderte dermed at ? frata personer retten til assistert befruktning grunnet juridisk kj?nn er b?de galt og trolig uten effekt.
Anniken S?rlie mener det rimer d?rlig med innf?ringen av Lov om endring av juridisk kj?nn ? begrense tilbudet til assistert befruktning for personer som har endret juridisk kj?nn.
– Det er en ekstra, psykisk belastning ? m?tte ha en periode der det ikke er samsvar mellom juridisk kj?nn og kj?nnsidentitet. I tillegg kommer en opplevelse av ikke ? bli anerkjent som forelder eller for ? ha et barne?nske. Det f?rer ogs? til praktiske utfordringer med blant annet gjentatte endringer av identitetspapirer. Det er samtidig neppe meningen ? legge opp til en slik praksis.
Verken i stortingsmeldingen fra regjeringen om evaluering av bioteknologiloven eller i Lov om endring av juridisk kj?nn vurderte myndighetene de diskrimineringsrettslige sp?rsm?lene som reises ved ? la juridisk kj?nn bestemme adgang til assistert befruktning, skriver S?rlie i artikkelen ?Lov om endring av juridisk kj?nn, bioteknologiloven og barnelova?.
–? ? anvende juridisk kj?nn gj?r at personer som har endret juridisk kj?nn stilles d?rligere enn personer som ikke har endret juridisk kj?nn. Muligheten for ? f? barn begrenses. Konsekvensene av praksisen og begrunnelsen for den er i liten grad vurdert. Det kan stilles sp?rsm?l ved om forskjellsbehandlingen er saklig, n?dvendig og forholdsmessig.
Mater sempre certa est
Heller ikke barnelovens bestemmelser om foreldreskap er tilpasset den nye virkeligheten der en eller begge av et barns foreldre kan ha endret juridisk kj?nn.
Barneloven fastsetter regler for farskap, foreldreansvar, samv?rsrett og underholdsplikt.
N?r det gjelder morskap benyttes det gamle juridiske prinsippet om mater sempre certa est – hvem som er mor, er alltid sikkert – som g?r helt tilbake til romerretten.
Slik er det ikke lenger. For det f?rste kan som nevnt den som f?der et barn i dag, juridisk sett v?re en mann. Og med innf?ring av eggdonasjon, kan den genetiske moren v?re en annen enn den f?dende personen. For lesbiske par kan det for eksempel v?re den f?dende personens partner.
Stortinget har sl?tt fast at ?hovedregelen etter loven er at det er den kvinnen som har f?dt barnet, som er moren til barnet.?
– Dette betyr at hvis en juridisk mann f?der barn, skal f?dselskj?nnet til mannen legges til grunn slik at foreldrekj?nnet etableres etter reglene om morskap i barneloven.? ? ?
Dette er litt komplisert, men det betyr at mannen, som ble tildelt kj?nnet jente da han ble f?dt, derfor blir barnets mor. Form?let er ? sikre barnet juridiske foreldre.
I 2020 ble en ny, norsk offentlig utredning (NOU) presentert for regjeringen. Utvalget uttaler at ?... barnelovens terminologi b?r v?re kj?nnsn?ytral, og at loven ikke lenger gj?r bruk av ordene ‘mor’, ‘far’ og ‘medmor’, og heller ikke bruker ordene ‘kvinne’ og ‘mann’.? Utvalget tar til orde for en kj?nnsn?ytral barnelov, men anbefaler av kapasitetshensyn likevel ikke en fullstendig kj?nnsn?ytral barnelov.
Utvalgets forslag er under behandling.
Se for deg at du som ung aldri gikk i bursdagsselskaper fordi du selv om du identifiserte deg som gutt, bare ble invitert i jenteselskapene.
–? Ved utarbeidelse av norsk lovverk har man til n? i stor grad tatt utgangspunkt i heterofile liv og livene til personer som opplever samsvar mellom kj?nnet tillagt ved f?dselen og egen kj?nnsidentitet. Lovverket har i liten grad tatt hensyn til at skeive kan ha andre behov og at lover og praksiser kan virke ulikt for skeive. Kapittelet til Thea Austgulen, Maria de Michelis Sperre og Ingunn Ikdahl om medm?dres rett til foreldrepenger n?r kvinnene f?der hvert sitt barn med kort tids mellomrom gir et eksempel p? dette. Standpunktet til Barnelovutvalget viser derimot tendenser til endring.
Kritikk mot loven
Selv om vedtaket om Lov om endring av juridisk kj?nn var et gjennombrudd for rettighetene til transpersoner i Norge, har loven ogs? f?tt mye kritikk.?
– Det fins bare to juridiske kj?nn i Norge, du er enten mann eller kvinne. De som ?nsker ? skifte, kan etter loven bare endre til ?det andre kj?nnet?, forteller S?rlie.
I dag blir sosialt kj?nn sett p? som noe langt mer flytende enn denne bin?re forst?elsen tillater. Mennesker kan i dag befinne seg ulike steder p? skalaen mellom mann og kvinne.
Jussprofessor Marit Halvorsen har tidligere sagt at loven har gode hensikter og form?l, men er for d?rlig utredet.
S?rlie er enig. I kapitlet ?Retten til kj?nnsidentitet og juridisk registrering av kj?nn? peker Daniela Alaattino?lu, Lars Andre Str?m Arnesen og S?rlie selv p? at forholdet mellom juridisk kj?nn og kj?nnsspesifikke lover og praksiser, i tillegg til de personvernmessige sidene ved endring av juridisk kj?nn, er for d?rlig utredet.?
– Loven framst?r som hastverksarbeid. Hva som er konsekvensene av den, er i mange tilfeller fortsatt ubesvart.
Et av sp?rsm?lene som kunne v?rt besvart, er hvordan rettighetene til transkvinner som for eksempel bruker damegarderoben i sv?mmehallen, eller dametoalettet, skal veies opp mot det mulige ubehaget andre bes?kende kan oppleve ved ? dele anretninger med juridiske kvinner med mannlige kj?nnsorganer.
– Slike og liknende sp?rsm?l er i liten grad ber?rt i forarbeidene. Som Anne Hellum p?peker i bokkapitlet ?Vernet mot diskriminering p? grunnlag av seksuell orientering, kj?nnsidentitet og kj?nnsuttrykk: et vern p? majoritetens premisser??, er det behov for at det gj?res en utredning av hvordan diskrimineringsvernet virker p? ulike omr?der, sier S?rlie.
Kan v?re en belastning
Noen transpersoner vegrer seg for ? f? barn p? grunn av stigmaet barnet kan oppleve ved ? ha en forelder som har byttet juridisk kj?nn.
– ? ha en forelder eller partner som g?r gjennom endring av sosial, kroppslig eller juridisk kj?nn, kan v?re en belastning. Men erfaringen kan ogs? gj?re familien rustet til ? h?ndtere utfordringer i livet p? en positiv m?te, forteller S?rlie.?
澳门葡京手机版app下载 fra Belgia viser at barna ikke s? p? foreldrenes transisjon som et tap.
– Selv om de beskrev overgangen som en utfordring, mente de fleste deltakerne i studien at den p? sikt var positiv b?de for familien og dem som individer.?
Tidligere har ogs? belastningen for samfunnet veid tungt i argumenter mot ? la juridiske menn f?de barn.
Historiker Sigrid Sandal skriver i sin artikkel ?Kirurgi og byr?krati – Eit historisk blikk p? etableringen av praksis kring kj?nnsbekreftande behandling i Noreg 1952 – 1979? om debatten om transpersoner i Norge: ?(...) grunnlaget for innf?ring av kastraksjon som vilk?r for endring av juridisk kj?nn (...) handla om at transpersonar ikkje skulle kunne f? born. (...) Tanken p? ? sj? en mann g? gravid vart p? 1960-talet sett p? som utenkelig, noko ein m?tte unng? at kunne inntreffe?.
Selv om norske helsepolitikere og jurister s? til Sverige som foregangsland da de arbeidet med ? lage et helsetilbud til transpersoner, var det ogs? i v?rt naboland den samme skepsis.
I sin doktorgradsavhandling ?The right to gender identity? fra 2018 fortalte Anniken S?rlie blant annet at i forarbeidene til den svenske ?lag om fastst?llande av k?nstillh?righet i vissa fall? fra 1972, ble det gjort et poeng av at slektskapsforhold ville brytes ned til kaos dersom juridiske menn ble tillatt ? f?de barn.
– Dette er 50 ?r siden. Hvordan kan vi oppsummere utviklingen det siste halve ?rhundret?
– Rettighetene til LHBT-personer har blitt vesentlig styrket. B?de sosialt og rettslig opplever skeive ?kt anerkjennelse, men vi har fortsatt et stykke ? g?.
?
Hvem truer egentlig hvem?
I flere land fremstilles transpersoner som en trussel mot majoritetsbefolkningens levesett. I virkeligheten er det omvendt.
Pasientorganisasjonen for kj?nnsinkongruens ansl?r at rundt 0,03 prosent av den norske befolkningen har endret juridisk kj?nn siden 1970-tallet. 澳门葡京手机版app下载 fra ulike land viser at mellom 0,1 og 2,7 prosent av befolkningen har en kj?nnsidentitet som noen ganger eller hele tiden skiller seg fra det kj?nnet de fikk tildelt ved f?dselen.
Likevel blir den lille minoriteten av mange sett p? som en trussel mot storsamfunnets etablerte levesett.
– Livene til mange transpersoner i Norge er formet av frykten for vold, fordommer, stigma og diskriminering, sier Anniken S?rlie.
Transfobi og diskriminering er utbredt i skole, arbeidsplasser, helsevesenet, idretten og organisasjonslivet.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets (Bufdirs) levek?rsunders?kelse viste i fjor at transpersoner scorer lavere enn andre grupper p? psykisk helse. De har flere selvmordsfors?k og forteller om mer ensomhet. De opplever dessuten oftere trusler om direkte vold, og blir oftere trakassert og mobbet p? jobb og skole.
– Se for deg at du som ung aldri gikk i bursdagsselskaper fordi du selv om du identifiserte deg som gutt, bare ble invitert i jenteselskapene. Eller at folk kranglet om hvilket fotballag du skulle spille p?.
Transpersoner frykter i mange tilfeller for ? fortelle familie og venner om kj?nnsidentiteten sin.
– De er redde for at de rundt dem ikke vil v?re glade i dem lenger. Frykten for vold og avvisning begrenser mennesker liv, f?rer til en f?lelse av utenforskap og kan f?re til psykisk uhelse.
I 20 europeiske land er fortsatt sterilisering et krav for ? bytte juridisk kj?nn.
?– Kj?nn er blitt sett p? som et medisinsk, ikke et juridisk sp?rsm?l.
Den europeiske menneskerettsdomstolen har sl?tt fast, under den Europeiske menneskerettskonvensjonen, at vi har en fundamental rett til kj?nnsidentitet.
– Krav om sterilisering er n? sett p? som et brudd p? et menneskes fysiske integritet.
I verden i dag blir fortsatt mennesker angrepet og trakassert og i ytterste konsekvens drept for ? v?re trans. If?lge organisasjonen Transgender Europe (TGEU) ble 2021 det verste ?ret noensinne med n?rmere 375 transpersoner drept p? verdensbasis.
Mange av enkelthendelsene er for groteske til ? beskrives i detalj.
– Formen volden mot transpersoner ofte tar, viser et intenst hat mot denne gruppa og uttrykk for at de blir sett p? som mindreverdige mennesker.
?