? ut?ve sin egen religion p? en m?te som begrenser andres rettigheter – s?rlig lesbiske, homofile, bifile og transpersoners (LHBT) – er blitt viktig i forst?elsen av religionsfrihet blant kristenkonservative i mange land.?
– Men det er en helt misforst?tt versjon av religionsfriheten. Sannheten er at friheten til ? tro ogs? sikrer rettighetene til seksuelle minoriteter, sier Dag ?istein Endsj?, professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo.?
I artikkelen ?The other way around? How freedom of religion may protect LGBT rights? publisert i The international journal of human rights, viser Endsj? hvordan seksuelle minoriteter kan bruke religionsfriheten i sin kamp for anerkjennelse. Han viser ogs? til dette i sin kommende bok, ?Religion og menneskerettigheter?.
Menneskerettighetene sl?r fast at religionsfrihet er ?frihet til enten alene eller sammen med andre, offentlig eller privat, ? gi uttrykk for sin religion eller tro i l?re, gjerning, ut?ving og etterleving.? Dette inneb?rer b?de at LHBT-mennesker beskyttes av retten til ? leve i henhold til sin egen tro og av retten til ikke ? m?tte leve i overensstemmelse med andres tro.?
– Alle fors?k p? ? begrense andres livsutfoldelse med henvisning til religionsfrihet er i strid med religionsfriheten og menneskerettighetene til dem som ber?res. Vi har ikke lov ? bruke egne menneskerettigheter som et p?skudd for ? bryte andres, noe som blant annet understrekes i artikkel 17 i Den europeiske konvensjonen for menneskeretter.
Samtidig er det viktig ? v?re klar over at ethvert trossamfunn er i sin fulle rett til ? forskjellsbehandle i indre anliggende, uansett om grunnen er kj?nn, hudfarge, funksjonsevne, seksuell orientering eller andre forhold.?
– Religionsfriheten til dem som ikke liker slik praksis, beskyttes av deres rett til ? forlate et slikt trossamfunn.
Lager diskrimineringslover
Blant annet FN ser med bekymring p? den ?kende tendensen til at enkelte grupper, stater og individer p?beroper seg religi?s frihet for ? forsvare forskjellsbehandling av grupper, s?rlig av LHBT-personer. ?
– I 2014 brukte 66 konservative kristne og muslimske land religion som begrunnelse for ? nekte ? st?tte en FN-resolusjon som ford?mte utenomrettslige drap, fordi resolusjonen ogs? ford?mte slike likvideringer av LHBT-mennesker.?
I USA passet kristenkonservative politikere p? ? kaste transpersoner ut av milit?ret under Donald Trump.?
– De har ogs? kjempet for fortsatt ? tillate diskriminering av homofile i 26 delstater.?
De seneste ?rene har s?kalte ?religious liberty bills?, eller lover om religi?s frihet, blitt vanligere i amerikanske delstater. Disse handler om ? gi enkeltpersoner og bedrifter mulighet til ? nekte s?rlig LHBT-personer tjenester og rettigheter.
– Det handler om sv?rt diskriminerende lover, som retter seg mot kun én bestemt s?rbar gruppe. Hadde lovene v?rt konsekvente, ville de like mye beskyttet retten til religi?s diskriminering av fraskilte, ektepar p? tvers av hudfarge, kvinner som ikke oppf?rer seg tradisjonelt nok, samt mennesker av annen tro, som muslimer, j?der – og kristenkonservative for den del. Det sier seg selv at enhver slik lov bryter menneskerettighetenes diskrimineringsforbud og religionsfrihet til dem som rammes.?
N?rmere her hjemme ser vi at konservative kristne i Latvia bruker vold mot pride-parader, mens konservative ortodokse og katolikker har f?tt myndighetene i Russland og Ungarn til ? begrense ytringsfriheten for LHBT-personer.
– Kristenkonservative og konservative muslimer leder an i diskrimineringen og forf?lgelsen av LHBT-personer over hele verden.
Det er sv?rt bekymringsfullt, sier Endsj?.
Det finnes ikke tilsvarende lover i Norge. Men vi kan finne paralleller her hjemme i debatter om konverteringsterapi og offentlig st?tte til religi?se organisasjoner som diskriminerer homofile.?
– Dette ser man for eksempel i den omfattende debatten rundt NLA-h?gskolen i Bergen, sier Endsj? med henvisning til h?yskolen i Bergen som er blitt kritisert for ? legge vekt p? s?keres samlivsform ved ansettelser.
Han mener Staten glemmer at om de f?rst gir ?konomisk st?tte til religi?se institusjoner med antihomopraksis, m? de gi samme st?tte til religi?se institusjoner som nekter ? ansette for eksempel kvinner eller mennesker av visse hudfarger.?
– Men n?r det kommer til diskusjoner om religionsfrihet og spesielt LHBT-sp?rsm?l, glemmer b?de media og myndigheter at religionsfriheten alts? ber?rer begge parter.?? ?
Nytt som identitetsmark?r
Mennesker har hatt sex med mennesker av samme kj?nn til alle tider, men det er bare de siste ti?rene likekj?nnet seksualitet er blitt en viktig identitetsmark?r. Den utbredte ford?mmelsen av homofile og transpersoner i religi?se samfunn er et forholdsvis nytt fenomen. Tidligere skjedde ford?mmelsen av seksualitet innenfor andre kategorier.?
– Bestemte seksuelle identiteter blir n? ofte oppfattet som en trussel mot heterofile familiestrukturer, som tradisjonelt sett er foretrukket av de fleste trosretninger. Dette kan f?re til fors?k p? ? sl? ned p? minoritetene.
Regulering av sex er historisk en av religionens kjerneoppgaver.
– Religionsseksuelle reguleringer styrer privatlivet til enkeltpersoner, familiestrukturer og andre n?re relasjoner. De kan ogs? styre hele samfunn og forholdene mellom stater.
Men det betyr ikke at de i dag kan krenke enkeltindividets rett til ? leve ut sin seksuelle identitet. I en dom fra Den europeiske menneskerettsdomstolen heter det at ?i demokratiske samfunn, der flere religioner sameksisterer innenfor en og samme befolkning, kan det v?re n?dvendig ? plassere restriksjoner p? denne [religionsfriheten] for ? forene interessene til de ulike grupper og sikre at alles tro blir respektert.?
– Absolutt frihet til religionsut?velse er simpelthen logisk umulig fordi s? mange religioner har krav om hvordan andre mennesker skal leve – noe som inneb?rer brudd p? disse andres religionsfrihet om kravene f?r gjennomslag. Faktisk religionsfrihet finnes alltid i balansen mellom fri ut?velse av religion til ulike akt?rer.?
?