– Jenter som Solveig ble ikke sett p? som ofre for den nazistiske politikken under krigen. Etter frigj?ringen ble de i stedet internert p? nytt, delvis uten lovlig grunn, og, i Solveigs tilfelle, sterilisert, forteller professor Knut Papendorf p? institutt for Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved UiO.
Solveig er ikke hennes ekte navn. Hun er anonymisert av forfatteren av boka ?Bj?r?ya-pikene under krigen?. Ikke av hensyn til hennes direkte etterkommere. De fins ikke p? grunn av handlingene til den norske staten i 1946 da Solveig med tvang ble lagt p? operasjonsbordet og gjort ufruktbar, men av hensyn til ?vrig familie.?
Selv 75 ?r senere er det forbundet med skam ? v?re i slekt med dem som var sammen med tyske soldater under krigen, de s?kalte ?tyskert?sene?. Dette selv om regjeringen i 2018 kom med en uforbeholden unnskyldning til kvinnene som ble utst?tt og mishandlet etter krigen.
?Behandlingen disse kvinnene fikk, st?r seg ikke n?r man holder det opp mot de grunnleggende prinsippene vi har for en rettsstat. Med dette grunnlaget vil jeg i dag, p? vegne av regjeringen, si unnskyld for m?ten norske myndigheter gikk frem p? og behandlet jenter og kvinner som hadde en relasjon til tyske soldater under 2. verdenskrig?, sa Erna Solberg den gangen.?
– I folkeoppfatningen hadde tyskerjentene sviktet landet ved ? bryte isfronten mot fienden. Jentene mistet jobben, ble utst?tt fra samfunnet, fikk pryl eller ble skamklipt.?
Hittil ukjente Bj?r?ya
Knut Papendorf har skrevet om ?tyskert?sene? i flere b?ker, blant annet om behandlingen de fikk etter krigen.?
– Vi kan her snakke om et rettsoppgj?r i utvidet forstand, rettet mot personer som egentlig ikke kunne gj?res strafferettslig ansvarlig.?
Det er forunderlig at denne delen av historien er fortiet
I sin nyeste bok avdekker Papendorf en n?rmest ukjent del av norsk krigshistorie. Om Bj?r?ya i innsj?en Kr?deren, der norske jenter ble stuet vekk fordi de hadde kj?nnssykdommer og oftest hadde v?rt kj?rester med eller hatt seksuell kontakt med tyske soldater.?
Under navnet ?Arbeidshjem for kvinner med veneriske sykdommer? ble institusjonen opprettet sommeren 1944.?
– Form?let var ? holde kvinner som ble sett p? som en vedvarende smittefare, unna storsamfunnet, i s?rdeleshet tyske soldater.?
Vi vet ikke hvor mange kvinner som til sammen var innom Bj?r?ya, men kapasiteten til institusjonen var til enhver tid rundt 50 kvinner.
Hjemmet ble nevnt i noen avisartikler rett etter krigen, men siden glemt. ?Det er p? det rene at det var de verste tyskert?ser i landet som flyttet inn? het det i Buskeruds blad 25. november 1948.?
Fordi historien om Bj?r?ya ble tildekt etter krigen, vet vi lite om den daglige driften.?
– Hva som egentlig skjedde der, har jeg ikke noe dokumentasjon p?, bare hva som var planene. Arbeidshjemmet var tenkt ? forbedre situasjonen for kvinnene gjennom arbeid, skolegang og helsetiltak, forteller Papendorf.
Etter krigen ble hjemmet p? Bj?r?ya blant annet fremstilt som et bordell for tyskerne. Det ble ikke nevnt at det i realiteten var en interneringsleir drevet av norske myndigheter.
– Denne institusjonen eksisterer ikke i offentligheten. Det er forunderlig at denne delen av historien er fortiet, sier Papendorf.?
?
Razziaer mot restauranter
Solveig var 15 ?r da tyske soldater okkuperte Norge i 1940. Vi vet ikke detaljer om livet hennes. Det vi vet, er at hun fire ?r senere, mot slutten av krigen, var en av kvinnene som ble sendt til institusjonen Bj?r?ya.?
?rsaken var at hun mellom januar 1943 og juli 1944 hadde v?rt fem ganger p? hudavdelingen p? sykehuset p? grunn av veneriske sykdommer.?
Okkupasjonsmyndighetene hadde nemlig bestemt at kvinner som kunne tenktes ? smitte tyske soldater med kj?nnssykdommer, m?tte vekk fra byene.?
?Det er hertil fra de tyske myndigheter innkommet besveringer over, at det p? restauranten L?wenbr?u er en stab av gatepiker, som gjennom lengre tid har smittet et st?rre antall tyske soldater med gonorre.?, heter det i et offisielt notat.?
Okkupasjonsmakten iverksatte deretter en rekke razziaer mot restauranter og kafeer hvor de mistenkte at kvinner med kj?nnssykdom oppholdt seg. Disse ble bragt til Oslo helser?d for unders?kelse, og straks tvangsinnlagt p? Ullev?l sykehus dersom de testet positivt.
Det nazifiserte norske politiet definerte mange av dem som prostituerte eller halvprostituerte, ofte p? sviktende grunnlag.?
De fleste av dem hadde arbeid p? samme sted som tyskere under krigen og var rett og slett blitt forelsket i soldatene, som i de fleste tilfeller ogs? var unge mennesker kastet inn i begivenheter langt utenfor deres egen kontroll.?
– Sannheten er at de fleste var helt normale norske jenter som hadde blitt kjent med en tysker gjennom arbeidsplassen sin, forteller Papendorf. ?? ??
?
Kampen mot nazistyret
Det er mange ofre i denne historien. Solveig er bare ett av dem. Men det er ogs? en helt. Edvard Gundersen var helseinspekt?r i Oslo under okkupasjonen og satte seg imot direktivene fra den nazifiserte ledelsen i byen.?
– Jeg fant denne ukjente hedersmannen da jeg gikk gjennom arkivene, forteller Papendorf.?
Som glemt helt fins det lite dokumentasjon p? livet hans. Det Papendorf har funnet ut, forteller likevel om en byr?krat som iherdig sto opp for medisinske og rettslige prinsipper.
– Han kjempet s?rlig mot Oslo kriminalpoliti og var sterkt imot bruk av politiet i bekjempelsen av kj?nnssykdommer.?
I et nazifisert regime krever det mye mot ? st? imot. Ordrene kunne i prinsippet g? fra Hitler via Himmler til Terboven og til Quisling og videre til medisinaldirekt?ren. Hvem ville v?ge ? g? imot deres ordre, eller stille sp?rsm?l ved klokskapen i politikken de f?rte??
Det torde Gundersen.?
– Politiet hadde den h?yeste nazifiseringsgraden av alle myndighetene. Edvard Gundersen burde hatt status som motstandsmann for den innsatsen han gjorde ved ? kjempe mot politimyndighetene, mener Papendorf.?
?? ?Gundersen kalte kriminalpolitiets krav om ? innf?re preventiv kontroll p? nytt, alts? politidrevet kontroll av kj?nnssykdommer, for panikkmotivert politikk.?
– Her presenterte han tunge historiske, kriminalstatistiske og medisinske argumenter mot effektiviteten av politidrevet kontroll av kj?nnssykdommer. Dette gj?r det ogs? til en viktig stemme i kampen mot okkupasjonsmyndighetene.?
Vi vet ikke helt sikkert, men det kan v?re p? grunn av Gundersens iherdige innsats at ikke enda flere norske kvinner ble tatt i razziaer. I hvert fall ble det ikke noe av politidrevet kontroll av kj?nnssykdommer. Edvard Gundersen d?de i starten av september 1945, under et halvt ?r etter at krigen var over i Norge.
?
Skurkene i historien
Vi har n? blitt kjent med offeret Solveig og helten Edvard Gundersen. Vi trenger ogs? en skurk. De var det selvf?lgelig mange av i denne perioden i norsk og internasjonal historie. I denne fortellingen kan vi likevel peke ut to menn som spilte den rollen: Nils Lassen Kaurin og Thorleif ?strem.?
?strem var medisinaldirekt?r i Innenriksdepartementet, Kaurin var bestyrer p? interneringsleiren p? Bj?r?ya.
– De var begge nazister, men ogs? noks? forskjellige.?
?strem meldte seg inn i Nasjonal Samling allerede i 1933. Som medisinaldirekt?r var han i 1944 en ivrig p?driver for ? opprette Bj?r?ya for ?hurtigst ? f? internert de 60 farligste kvinner p? Bj?r?ya?.
– Under oppgj?ret etter krigen var forsvarsstrategien hans ? vise til at det var de tyske okkupasjonsmyndigheter som styrte alt, og hans handlingsmuligheter var noks? begrenset. Det h?res litt merkelig ut n?r man er medisinaldirekt?r, men han hadde et poeng her.?
Etter krigen ble ?strem tiltalt etter straffeloven og landssvikloven. I 1948 ble han d?mt til fire ?rs tvangsarbeid.?
For Kaurins del er bildet mer nyansert. I et brev til Sosialr?dmannen i Oslo beskrev Kaurin situasjonen for ?tyskert?sene? slik: ?Kjekke, ordentlige piker kommer til byen, og kommer i l?pet av dager, uker eller m?neder ut p? et eller annet skr?plan?.?
Det var Kaurin som deretter utviklet konseptet med et arbeidshjem for disse pikene p? Bj?r?ya og ledet det i perioden det eksisterte.?
Det er imidlertid tegn som tyder p? at Kaurin ikke var den strenge bestyreren som det er lett ? se for seg.
– Han ble for eksempel kritisert av medarbeiderne p? Bj?r?ya for at han tok parti med tyskerjentene mot de ansatte.
Ettertiden s? mildere p? Kaurins handlinger under krigen enn ?strems.?
– Han fikk seks m?neder i fengsel. Han satt bare et par m?neder p? grunn av trukket varetektsarrest.?
?
Solveig sterilisert etter krigen
Frigj?ringen i mai 1945 var ingen frigj?ring for Solveig, som p? den tiden satt p? institusjonen ledet av Nils Lassen Kaurin p? Bj?r?ya. I stedet for at hun kunne feire maidagene som nordmenn flest, ble hun etter hvert flyttet til interneringsleiren p? Hoved?ya i Oslo. ?
– Her ser vi et tydelig eksempel p? at heller enn ? se Bj?r?ya-pikene som ofre for et nazistisk regime, ble interneringen av dem – delvis uten lovhjemmel – videref?rt at den norske staten i etterkrigs?rene, forteller Papendorf. ?
Dette skjedde selv om naziloven om bekjempelse av kj?nnssykdommer fra 1944 ikke lenger gjaldt etter frigj?ringen.
P? Hoved?ya ble de internerte utsatt for intelligenstest. Denne viste at kun 9 av 310 unders?kte var gjennomsnittlig intelligente.?
– Det var beleilig for storsamfunnet ? kunne stemple dem som hadde v?rt sammen med okkupanten, som ?ndssvake, i mange tilfeller med sykelig avvikende seksualdrift.?
Solveig ble testet to ganger, den ene gangen med en IQ p? 67 som resultat, den andre gangen s? lavt som 58.?
Legene hevdet derfor at Solveig hadde ?s?rlig mangelfullt utviklede sjelsevner? og at det var fare for at hennes ?sykelige sjelstilstand eller betydelig legemlig mangel vil bli overf?rt til mulig avkom?.?
De viste til loven som tillater tvangssterilisering av kvinner, hvor det blant annet heter at ?P? sinnsyke og personer med s?rlig mangelfullt utviklede sjelsevner kan seksualinngrep (sterilisering journ. anm) tillates (...) n?r det ikke er h?p om helbredelse eller vesentlig bedring, og det er grunn til ? anta at vedkommende ikke vil bli i stand til ved eget arbeide ? s?rge for sig og avkom (...)?.?
Dermed var vilk?rene for sterilisering oppfylt.?
P? bakgrunn av dette ble det sendt en ?begj?ring om seksualinngrep? i henhold til lov nr. 2 av 1. juni 1934.?
– Solveig ble utsatt for en noks? grotesk behandling. Fordi hun skulle steriliseres, m?tte hun sitte internert uten hjemmel lenger enn de fleste. Det gj?r uretten enda st?rre.
Avdekkingen av hva som hendte med Bj?r?ya-pikene etter krigen, skremte professoren.?
– Det er s?rlig det at det ikke fantes lovlig grunn til ? internere dem som ryster meg. De satt et helt ?r uten hjemmel. At det var mulig p? den tiden, kaster lys over hvordan disse kvinnene ble betraktet. Deres rettigheter var ganske svake, for ? si det mildt.
Vi vet ingenting om hvordan det gikk med Solveig etter at hun ble sterilisert med tvang i februar 1946.
– Det er helt stille om henne etter dette, sier Papendorf.?
?
En dobbeltmoralsk og rasistisk ideologi
If?lge forfatteren er det overordnete temaet i boka ?Bj?r?ya-pikene under krigen? verken andre verdenskrig eller behandlingen av tyskert?sene.?
– Det handler om samfunnets ?nske om ? kontrollere kvinners seksualitet, sier Knut Papendorf. ?
I sp?rsm?let om kj?nnssykdommer var samfunnets fokus utelukkende p? kvinnene og den usedeligheten de skulle representere.?
– Kontrollperspektivet var preget av kvinnediskriminerende dobbeltmoral. I realiteten var hyppigheten av kj?nnssykdommer h?yere blant menn i mesteparten av mellomkrigstiden og krigen. Det er skremmende med dagens ?yne ? se p? at kvinnene blir straffet, mens menn i stor grad g?r fri.
Her ser vi tydelig den undertrykkende kj?nnsdobbeltmoralen og raseideologien som preget ikke bare Tyskland, men ogs? Norge i mellomkrigstiden.
– Mye av det vi i dag gjenkjenner som rasisme, ble ansett som vitenskapelige sannheter eller teorier, sier Papendorf.?
I likhet med andre grupper ble ?tyskert?sene? stigmatisert som mindreverdige, styrt av driftene, mindre intelligente og med mangelfullt utviklede sjelsevner.?
– Den utbredte oppfatning om at de burde steriliseres, er forskrekkende ? se med dagens ?yne. Men vi m? se det fra deres perspektiv. N?r kvinnene var definert som mindreverdige, var veien kortere dit.
Han er likevel overrasket over at noe av tankegodset bak Hitlers undertrykkelsesregime ble igjen i det norske samfunnet.
?– Det som med dagens ?yne er vanskelig ? forst?, er at kj?nnsdobbeltmoralen og ideologiske ideer om rase- og slektshygiene levde videre i etterkrigs-Norge tross dens ?penbare, groteske misbruk i Det tredje riket, med hundretusenvis av uskyldige ofre.?
?