Det kan bety katastrofe for de oljeeksporterende golflandene dersom verdenssamfunnet ikke makter ? kutte tilstrekkelig i de fossile utslippene. Blant landene i verden som er mest utsatt for klimaendringene, er nettopp ?rkenstatene i Midt?sten.
Endringene viser seg allerede tydelig og blir trolig enda mer akutte i ?rene som kommer: mindre nedb?r, mangel p? ferskvann, stigende havniv?, ?kt ?rkenspredning, forlengede heteb?lger og voldsomme sandstormer. Summen av alt dette kan i verste fall gj?re flere omr?der ubeboelige. ??
Dobbel utfordring
– Landene i Golfen st?r overfor en dobbel utfordring: P? den ene siden rammes de brutalt av klimaendringene. P? den andre siden er de fullstendig avhengig av inntektene fra salg av fossil energi, p?peker Jon Nordenson. Han var inntil nylig tilknyttet prosjektet GreenMENA ved Universitetet i Oslo, som unders?ker mulighetene for et gr?nt skifte i Midt?sten.
Nordenson viser til at situasjonen ikke bare truer milj? og helse, men at den ogs? utgj?r en politisk trussel for regimene i Golfen. Dette er s?kalte renteniststater som bruker inntekter fra salg av olje p? verdensmarkedet til ? yte velferd i befolkningen uten ? kreve inn skatt – i bytte mot politisk lojalitet.
Jon Nordenson har doktorgrad i arabisk, og har gjennomf?rt feltarbeid i Kuwait.
– Den kuwaitiske staten forsyner befolkningen med sterkt subsidiert, n?rmest gratis drivstoff, og ogs? med str?m og ferskvann – produsert ved hjelp av fossile brensler. Resultatet er et voldsomt h?yt forbruk. Statens s?rger dessuten for billige boliger og godt betalte jobber i det offentlige, ofte uten krav om s?rlig innsats – goder som rett nok er forbeholdt egne statsborgere. Gjestearbeiderne utgj?r omkring 70 prosent av landets 4,4 millioner innbyggere.
– Forpliktelsene er ekstremt kostbare. Dalende ettersp?rsel etter olje kan gj?re det vanskelig for staten ? opprettholde sin del av den sosiale kontrakten, framholder han.
Tre dilemmaer
Regimet st?r overfor tre dilemmaer, oppsummerer Nordenson:
– Kuwait har, p? den ene siden, en sterkt interesse i at det internasjonale samfunnet greier ? n? m?lene i Parisavtalen. Men Kuwait har ogs? interesse i det motsatte. For om verden lykkes med en rask omstilling til fornybar energi, forvitrer samtidig det ?konomiske grunnlaget for staten, noe som igjen kan true kongefamiliens dominerende maktstilling.
Forskeren har fulgt med p? hva ulike grupper publiserer p? nett og i sosiale medier og har dessuten lest offentlige dokumenter og rapporter knyttet til klima- og milj?sp?rsm?l.
– Kuwait og andre golfland snakker offensivt om klima og har tilsluttet seg Paris-avtalen og sier de ?nsker ? redusere sine utslipp. Men hvor store endringer de egentlig ser for seg, er langt mindre klart.
Alle golfmonarkiene har ogs? lansert store planer for framtiden for hvordan de skal gj?re seg mindre avhengige av olje og diversifisere ?konomien. – Men om en bygger ned egen oljeindustri, hva skjer da med evnen til ? yte velferd til befolkningen? S? langt er det noe halvhjertet over innsatsen, konstaterer han.?
Drar kjensel p? norsk debatt
N?r Nordenson f?lger med p? debatter og uttalelser fra myndigheter, politikere og ulike grupper i Kuwait, er det ikke fritt for at han f?r assosiasjoner til tilsvarende debatter i et oljeland lenger mot nord.
– Under ?rets valgkamp ble oljepolitikken heftig diskutert. Et argument for fortsatt leting etter nye oljefelter og full produksjon, gikk igjen: Om ikke Norge produserer olje, s? vil noen andre gj?re det – som oljelandene Qatar eller Kuwait. Verden trenger mindre olje og gass framover, men den olja som trengs, kan gjerne v?re fra Norge fordi den produseres renere, p?peker forskeren. Han viser til v?rt st?rste oljeselskap. ??
– Equinor reklamer med at de vil bruke fornybar kraft for ? ?s?rge for at norsk olje blir blant den reneste i verden?. Men selskapet er ikke alene om dette budskapet: Kuwait har prosjekter for bruk av solenergi i oljeindustrien – og reklamerer omtrent p? samme m?ten. ?
Nordenson forteller at det p?g?r en stor debatt internasjonalt om de oljeeksporterende landene m? b?re ansvar for utslipp av oljen, ikke bare produksjonen av den. Det er en debatt som golflandene forholder seg til -- og avviser. I likhet med Norge.
Framstiller seg som offer
Grunnlaget for Paris-avtalen er at alle land gj?r sin del for ? f? ned de globale utslippene. Nordenson sier at ikke alle vil g? med p? det. ?
– En viktig fortelling fra Kuwait er at landet st?r for beskjedne 0,27 prosent av verdens utslipp, s? liten mengde at det knapt har betydning og derfor ikke n?dvendig ? kutte i. At innbyggerne kun utgj?r 0,016 prosent av verdens befolkning – som betyr at utslippene i realiteten er sv?rt h?ye – er derimot ikke en del av fortellingen. Ogs? dette har sin parallell til diskusjoner hos oss, mener han.
I det kuwaitiske regimets store fortelling om seg selv, forteller Nordenson, framstilles landet som et offer:
– Kuwait er offer for klimaendringene som landet ikke har ansvar for fordi det har en s? liten befolkning og derfor s? sm? utslipp som det derfor ikke gir mening kutte i. Kuwait er ogs? et offer for konsekvensene av en gr?nn omstilling – som gjennomf?res p? grunn av klimaendringene som landet ikke er skyld i, men som det allikevel velger ? bidra til ? bekjempe.
Snakker heller om lokalt milj?
Nordenson mener at makthaverne innser at de m? v?re offensive og vise at de tar grep i en sak som dominerer nyhetsbildet internasjonalt. Imidlertid definerer de klimatrusselen p? en m?te som gj?r at l?sningene ikke krever store politiske og ?konomiske endringer.
– Kuwaitiske myndigheter bruker betydelige ressurser p? ? skape en fortelling hvor de kan vise handling uten ? love endringer i oljeproduksjonen, og hvor staten samtidig utgj?r helten i fortellingen som l?ser problemene.
Et viktig grep er ? viske ut grensen mellom klimasp?rsm?l og andre milj?utfordringer.
– De siste ti ?rene er det milj?et lokalt det snakkes mest om: hindre utslipp i Kuwaitbukta, ikke kaste s?ppel p? bakken, unng? luftforurensing, reise kollektivt. Myndighetene trekker aktivt oppmerksomheten mot dette, og ikke mot de overordnede sp?rsm?lene om klimagassutslipp og oljeindustriens rolle og behovet for kutt i produksjonen i tiden framover. Tvert imot – de planlegger ? ?ke produksjonen betydelig.
Uforenlige budskap
Nordenson mener de lykkes med fortellingen sin.
– Mange milj?organisasjoner, inkludert de som er kritiske mot myndighetene, forholder seg til rammene og logikken i makthavernes diskurs, og en unng?r derfor at dette temaet utgj?r en st?rre, politisk trussel. Myndighetens m?l er ? kunne opprettholde status quo politisk, sosialt og ?konomisk, understreker han.
Forskeren viser til at kuwaitiske myndigheter benytter et grep Kjersti Fl?ttum ved Universitetet i Bergen har identifisert i norske myndigheters klimakommunikasjon: En tar til orde for det som i praksis er motstridende m?l – uten ? forholde seg til det uforenlige i budskapet: Vi skal opprettholde v?re forpliktelser under Parisavtalen, og vi skal ?ke olje- og gassproduksjonen i ?rene som kommer.
– Det samme sier myndighetene i Kuwait: Vi tar klimatrusselen p? st?rste alvor, vi st?tter fullt ut at en energiomstilling, vi er avhengig av at tiltak for ? bremse klimaendringene, men vi avviser ansvaret for ? gj?re noe selv og vi vil fortsette ? ?ke oljeeksperten i ?rene som kommer. Igjen sies to motstridene ting – og igjen lar en v?re ? adressere den indre motsetningen.