–?Vi har laget en modell som viser hvordan smitten spredte seg da korona-pandemien startet. Ideen min er ? lage en enda mer avansert modell som verdens ledere kan bruke til ? forutsi sannsynligheten for at en fremtidig, lokal epidemi kan utvikle seg til global pandemi og hvordan smitten vil spre seg, forteller professor Nils Chr. Stenseth ved Universitetet i Oslo.
Stenseth er evolusjonsforsker og en av verdens mest kjente eksperter i populasjons?kologi og epidemiologi. Han har forsket p? pest i over tjue ?r.
– Kunnskapen om hvordan pesten har spredt seg, kan ogs? brukes til ? forst? utviklingen av andre pandemier.
For ? skj?nne hvordan en pestforsker kan forutsi fremtidige pandemier, m? vi sveipe innom b?de pesten og pestforskningen hans.
Pesten p? 1-2-3
Pesten skyldes bakterien Yersinia pestis. Den kom til Europa for vel 5000 ?r siden. I begynnelsen kunne pesten bare spre seg med dr?pesmitte.
For 3000 ?r siden oppstod en mutant som gjorde det mulig for pestbakterien ? spre seg via lopper. Gnagerne er verter til de infiserte loppene. Fra tid til annen hopper de infiserte loppene over p? mennesker. Da g?r det galt.
Verden har opplevd tre store pest-pandemier. Den f?rste store pestb?lgen var p? 500- og 600-tallet. Den andre startet med Svartedauden p? 1300-tallet, mens den tredje b?lgen herjet p? slutten av 1800-tallet. Da startet pesten i Kina, dro innom Hong Kong og indiske havnebyer f?r den havnet i San Francisco i ?r 1900. Fortsatt finnes pesten noen steder i verden. Den tar ?rlig livet av et par hundre til noen tusen mennesker.
Gnagerkollaps
Da Stenseth begynte ? forske p? pest, studerte han variasjonen i gnagerbestandene som var verter til de infiserte loppene. Her oppdaget han at faren for pestutbrudd var til stede etter at tettheten av gnagere hadde v?rt stor over to til tre ?r.
– N?r gnagerpopulasjonene kollapset i et stort omr?de, ble det for mange lopper i forhold til antall gnagere. Loppene blir da mer rastl?se og hopper gjerne over og biter andre dyr – eller mennesker – n?r de skal ha seg et nytt m?ltid.
Ved ? sammenligne gnagerbestandene i Sentral-Asia med pestutbruddene i Europa gjennom middelalderen, kunne Stenseth sl? fast at pesten kom til Europa vel ti ?r etter at store gnagerpopulasjoner hadde kollapset i Asia.
Stenseth har ogs? laget en stamtavle til pestbakterien ved ? sammenligne pest-bakterienes genetikk fra ulike perioder. Det har han gjort ved ? studere genetikken til pestbakteriene hos gamle pestofre. Pestbakteriene ble funnet i ofrenes tannr?tter.
Den genetiske informasjonen gjorde det mulig ? lage en modell for hvordan pesten spredte seg.
Analyserer flyreisene i hele verden
Selv om smitten sprer seg raskere i dag enn da de store pestepidemiene herjet i Europa, er smitteprinsippene likevel de samme.
Pestforskeren har derfor laget en stor, epidemiologisk modell som viser hvordan koronaviruset spredte seg rundt i verden. Modellen er s? kompleks at den m? kj?res p? universitetets tungregnemaskin.
I modellen g?r en viss andel smittede om bord i et fly. Med en viss sannsynlig[1]het smitter de videre n?r de ankommer neste by.
For ? gjennomf?re beregningene har Stenseth f?tt tilgang til alle flyvninger i hele verden de f?rste tre m?nedene i pandemi?ret. Den viktigste perioden er fra den dagen Kina offentliggjorde gensekvensen av koronaviruset 11. januar og frem til slutten av februar, da verden om[1]sider begynte ? sl? alarm.
Ved ? analysere transportveiene kan han gi svar p? hvordan smitten spredte seg og hvor smitteutbruddene skjedde. Modellen kunne blant annet sl? fast, som rett var, at pandemien kom til Italia f?r ?sterrike.
Kongstanken
Du tenker kanskje at det ikke er noe poeng ? lage en modell for noe som allerede har skjedd? Men det har heller ikke v?rt kongstanken til Stenseth.
– Ideen min er ? lage en enda mer avansert modell, som forutsier hvordan smitte sprer seg neste gang det skulle oppst? et farlig virus eller en farlig bakterie.
I den nye modellen skal alle parametrene re-estimeres hver dag, slik at den skal kunne fungere enda mer presist og kunne brukes til ? beregne sannsynligheten for at lokale epidemier utvikler seg til pandemier og samtidig gj?re det mulig ? stoppe spredningen f?r det er for sent.
– Sannsynligheten for smitte er veldig stor hvis det oppst?r epidemier i store befolkningsgrupper – som i Kina – mens sannsynligheten er mindre hvis epidemien starter i en liten landsby.
Et eksempel p? dette er ebola-epidemien for noen ?r siden.
– Det fantes ikke mange internasjonale flyplasser i omr?dene med ebola-utbrudd. Det kan v?re en av forklaringene p? at ebola ikke spredte seg til hele verden.
Den nye modellen skal med andre ord v?re et hjelpemiddel for myndighetene.
– Tanken v?r er at politikere og beslutningstakere kan v?re mer forberedt hvis det skulle oppst? en ny epidemi og se hvordan smitten sprer seg eller stanser opp. Da kan de bruke modellen til ? studere hvilke grep de b?r ta for ? hindre at epidemien utvikler seg til en global pandemi, slik som ? stenge grenser, sette folk i karantene eller isolere omr?der, poengterer pestforskeren.
Professorkritikk
En slik modell kunne ha v?rt til god hjelp da Kina offentliggjorde gensekvensen av koronaviruset 11. januar 2020. Det amerikanske svaret p? Folkehelseinstituttet, National Institutes of Health, skj?nte raskt at viruset kunne v?re farlig.
?– Viruset var noe vi mennesker verken hadde sett eller blitt eksponert for tidligere. S? her er en klage til politikerne: De burde ha reagert allerede i midten av januar, stengt landegrensene eller stanset alle flyvningene fra Kina. Selv om viruset allerede hadde spredt seg til andre steder i verden, ville det fortsatt ha v?rt mulig ? sl? det ned lokalt.