– Ikke noe kunne gj?re opp for tapene i Holocaust. Men akkurat den ?konomiske plyndringen kunne faktisk gj?res om i mange tilfeller. Norske myndigheter hadde sjansen til ? lette byrdene til dem som skulle leve videre etter tilintetgj?relsen. Denne grep de ikke, sier historiker Elise Barring Berggren.
I masteroppgaven ?Exclusion by Ignorance? har Berggren studert lovene norske myndigheter lagde for ? tilbakef?re og erstatte eiendom etter krigen, og sett p? hvordan disse ordningene slo ut for norske j?der som hadde blitt frar?vet alt de eide under folkemordet.
Hele det j?diske samfunnet i Norge ble fors?kt ?delagt
Berggren mener norske lovgivere ikke forsto de eksepsjonelle lidelsene j?dene gikk gjennom under krigen.
– Deres eiendeler, tilknytning til samfunnet og fysiske kropper ble fors?kt utslettet. Dette var ikke alminnelige krigsskader. Hele det j?diske samfunnet i Norge var blitt fors?kt ?delagt gjennom en m?lrettet anti-j?disk politikk av et regime som beriket seg selv i prosessen.
Ga eiendommen til NS-folk
Da j?dene ble deportert, flyktet eller gjemte seg, m?tte de forlate hus og leiligheter fulle av m?bler og personlige eiendeler. De r?mte fra forretninger og bedrifter.
26. oktober 1942 fors?kte norske politimenn p? tysk ordre ? arrestere samtlige norsk-j?diske menn. Samme dag signerte Quisling lov om konfiskering av j?disk eiendom. Det gjorde at staten kunne inndra alt som tilh?rte j?der; deres hjem, virksomheter og religi?se samlingssteder.
– Likvidasjonen av j?disk eiendom var en del av den fysiske tilintetgj?relsen av j?dene. Den var basert p? antakelsen om at j?dene aldri mer ville beh?ve noe sted ? bo. Det var et viktig premiss for Bjarte Bruland og Berit Reisel da de p? 90-tallet unders?kte oppgj?ret og et viktig premiss i min oppgave.
Totalt deporterte okkupasjonsregimet 773 j?der fra Norge. 230 j?diske familier ble fullstendig utslettet, og alle familier led store tap. NS-medlemmer og ?frontkjempere? fikk forrang da j?disk eiendom ble redistribuert, men ogs? ikke-nazistiske nordmenn beriket seg.
21. mai 1943, syv m?neder etter at regimet vedtok loven om konfiskering av j?disk eiendom, ble det mosaiske trossamfunnet i Oslo formelt oppl?st og opph?rte ? eksistere.
Nazistene hadde n?dd m?let sitt. Norge var ?judenrein?.
– Mange tjente p? at j?dene ble deportert eller r?mte. Eiendeler ble omsatt til fortjeneste for privatpersoner, norske bedrifter, selskaper, statlig ansatte og institusjoner.
– Mange tjente p? at j?dene ble deportert eller r?mte.
Blant de hardest rammede
Selv om norske j?der utgjorde mindre enn en promille av befolkningen, var befolkningsgruppen rammet av nesten ett av ti norske d?dsfall i l?pet av krigen.
– Andelen av drepte norske j?der er et av de h?yeste tallene i Vest-Europa, forteller Berggren.
De over 1200 j?dene som flyktet til Sverige, utgjorde omtrent to prosent av alle norske flyktninger. Mer enn halvparten av alle nordmenn som omkom i tyske konsentrasjonsleirer, var j?der.
Etter krigen behandlet Tilbakef?ringskontoret rundt 4000 husstander. 1053 av disse var j?diske. Det ble en hard kamp mot en norsk stat som tilsynelatende hadde liten forst?else for den historisk unike opplevelsen de hadde g?tt gjennom.
I boka ?Hvor ble det av alt sammen? Plyndringen av j?dene i Norge? siterer forfatter Berit Reisel et brev fra den norske utsendingen til Bern, Finn Koren, til utenriksminister Trygve Lie datert august 1942. Der heter det at ?(...) fra Polen kommer de grusomste beretninger om den behandling de ulykkelige j?der der er utsatt for og som s? vidt forst?s g?r sluttelig ut p? ? ‘likvidere’ hele dette befolkningslag (...)?.
Selv om varslene kom f?r j?dene ble deportert fra Norge og filmaviser hadde vist bilder fra sovjetiske troppers befrielse av konsentrasjonsleirene i Polen, er det likevel ting som tyder p? at myndighetene like etter krigen i liten grad tok inn over seg uhyrlighetene som hadde foreg?tt i de snaut seks ?rene Europa var i krig.
– J?dene fors?kte ? lage lister over inventar, finne ut hvor det var og hvordan det var havnet det. Det var et skikkelig strev som innebar mye brevskriving og venting.
De kjempet for ? f? kastet firmaer ut fra synagogene, som var plyndret og brukt som lagre under krigen.
– Dette ble en ekstra belastning som gjorde at de brukte lengre tid p? ? finne nytt sted ? bo og etablere nye forretninger.
Etter krigen fors?kte myndighetene ? ansl? i hvilken rekkef?lge familiemedlemmene hadde d?dd i gasskamrene. Slik at de kunne avgj?re riktig arverekkef?lge. Norske j?der kunne bli nektet arv dersom myndighetene mente dette var fra fjern slekt som de ikke ville f?tt noe fra under normale omstendigheter.
– Lovgiverne tok ikke hensyn til at ?rsaken var at hele den n?rmeste familien var drept i gasskamrene (artikkelen fortsetter under bildet).
Individuell mot kollektiv rett
F?r rettsoppgj?ret i Nürnberg argumenterte noen jurister for at hvert enkelt individ som var utsatt for overgrep, hadde krav p? individuell oppreisning. Andre ?nsket ? innf?re grupperettigheter, og bruke begrepet folkemord. Denne idéduellen er glimrende skildret i Phillipe Sands’ bestselgende bok ?Tilbake til Lemberg? fra 2019.
Noe av den samme rettsforst?elsen gjorde seg gjeldende i Norge etter krigen, der lovgiverne la vekt p? at alle skulle behandles likt.
– De beskrev j?denes situasjon sv?rt generelt og plasserte dem i kategori med andre nordmenn som hadde sv?rt forskjellige krigserfaringer.
Berggren argumenterer for at j?denes situasjon i Norge m?tte behandles spesielt p? grunn av tre forhold.
- Antallet d?de og m?ten det skjedde p?.
- Hvordan all eiendom hadde blitt beslaglagt (likvidert).
- Fordi tapene deres var altomfattende. De hadde mistet alt; hus, forretninger, m?blement, kl?r, smykker, penger og fordringer.
Hovedtendensen i norsk lovgivning om restitusjon var at j?diske individer ble behandlet som alle andre borgere.
– For det meste ble de ikke pekt ut som en spesiell gruppe, verken i positiv eller negativ forstand. Dessverre var j?diske erfaringer og tap s? fundamentalt forskjellige fra andre gruppers at denne likebehandlingen resulterte i et ulikt resultat.
– Dette var mer en bare materielle tap.
Det meste var ugjendrivelig tapt. Senere stortingspresident Jo Benkow beskrev hjemkomsten til huset i B?rum i boka ?Fra synagogen til L?vebakken?:
Likevel var familien borte, slik jeg hadde forestilt meg at den skulle forbli til evig tid. Det var bare far og jeg som en kort stund bodde under samme tak. Rommene var de samme som f?r krigen, men noe hjem kunne det aldri bli mer.
– Dette var mer en bare materielle tap. De tapte eiendelene og hjemmene var en kobling til fortiden som ble borte. Familien, slektningene og tryggheten.
Falt utenfor gjenoppbyggingen av landet. Lovgivernes standpunkt om individuelle rettigheter ville kanskje virket tilforlatelig dersom de var konsekvente. Det var de imidlertid ikke. Nordlendinger og motstandsfolk fikk nemlig p? mange m?ter rettigheter som grupper.
At nordlendinger fikk ekstra oppmerksomhet, henger sammen med en annen forklaring p? at krigsoppgj?ret ble magert; den norske statskassa var bunnskrapt etter fem ?r med krig.
– Befolkningen i Nord-Norge ble tatt hensyn til i oppgj?ret. Dette fordi interessene sammenfalt med myndighetenes plan om ? gjenoppbygge Nord-Norge etter bombing og den brente jords taktikk.
Lovgiverne la vekt p? patriotisk eller nasjonalt arbeid, datidens betegnelse p? motstandsfolk og motstandsarbeid. Disse fikk mer gunstige ordninger.
– J?der som ikke hadde drevet med motstandsarbeid og som hadde lidd tap i Holocaust, ble ikke tatt med blant dem som hadde gjort nasjonalt arbeid. Begrepene var n?rt knyttet til aktivt motstandsarbeid og utelukket derfor sv?rt mange.
Det hadde v?rt mulig ? prioritere en mer tilfredsstillende erstatning av j?diske tap.
– Den j?diske minoriteten var en liten gruppe. Selv om deres materielle tap var totale, ville det ikke ha v?rt en uoverstigelig utgift ? tilbakebetale s? f? individer.
– Bruland og Reisel beregnet at de norske j?dene hadde tapt verdier til minst 23 millioner kroner i 1940-verdier. Norske myndigheters budsjett for erstatninger var 1160 millioner i 1946-verdier.
Antisemittisme
Skepsis mot j?der kom ikke til Norge med tyskerne. Det var antisemittiske fordommer og diskriminering av j?der b?de f?r, under og etter andre verdenskrig i det norske samfunnet.
– Nyere forskning har avdekket at antisemittisme ble tabu i offentligheten rett etter krigen. Derfor er det lite sannsynlig at slike holdninger ville bli uttrykt skriftlig i arbeidet med lovene. Det kan likevel tenkes at enkelte av lovgiverne hadde fordommer mot j?der og at det kan ha p?virket lovene, hevder Berggren.
Berggren viser at lovgiverne aldri tilkjennega negative f?lelser overfor eller stereotype forestillinger om j?der.
– Dette er riktignok det vi kaller et negativt funn, alts? en konklusjon basert p? frav?ret av empiri. Mangel p? antisemittiske formuleringer kan ikke bevise at lovgiverne ikke ekskluderte j?der p? grunn av antisemittiske forestillinger. Dette er derfor fortsatt et ?pent sp?rsm?l.
Kilder:
?Exclusion by Ignorance?, Elise Barring Berggren
?Inndragning av j?disk eiendom i Norge under den 2. verdenskrig? (‘Skarpnes-utvalget’)
?Hvor ble det av alt sammen??, Berit Reisel
?Fra synagogen til L?vebakken?, Jo Benkow