– Verdisp?rsm?l er blitt langt viktigere ved de siste valgene enn tidligere. Typiske saker er innvandring, klima, likestilling og rettigheter for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, sier valgforsker Johannes Bergh f?r det kommende stortingsvalget 13. september.?
I forskningskommentaren ?Kampen om dagsorden: et historisk tilbakeblikk p? stortingsvalgene 1957–2017? viser han og kollegene Rune Karlsen og Stine Hesstvedt at der de ?harde? sakene som boligpolitikk, utenriks og skatt i stor grad dominerte fram til omtrent tusen?rsskiftet, har ?mykere? verdisp?rsm?l senere tatt over.
Artikkelen blir gitt ut i kommende utgave av Tidsskrift for samfunnsforskning.?
Verdisp?rsm?l rokker ved den hevdvunne m?ten vi ser p? politikk.?
– De f?lger ikke n?dvendigvis den tradisjonelle aksen fra venstre til h?yre i politikken.?
I artikkelen viser forfatterne til en forholdsvis ny teori om en ny politisk akse kalt GAL-TAN etter engelske Green-Alternative-Libertarian i motsetning til Traditional-Authoritarian- Nationalist.?
– Det har oppst?tt en ny konfliktdimensjon der verdisp?rsm?l er viktigere. De har en tendens til ? rokke ved fundamentale sp?rsm?l om liv og d?d, sier Bergh.
Vi fikk en forsmak ved forrige kommune- og fylkestingsvalg.?
– Da var klima og milj? for f?rste gang den viktigste saken for velgerne.?
Det postmaterielle samfunnet
Helt siden 1957 har norske valgforskere spurt velgerne hva som for dem var den viktigste enkeltsaken ved stortingsvalget. Resultatene blir hvert fjerde ?r sammenfattet i en valgrapport fra Institutt for samfunnsforskning i 澳门葡京手机版app下载 med norske universiteter, blant annet Universitetet i Oslo.
F?r valget i ?r har Bergh, Karlsen og Hesstvedt sett p? hvordan oppfatningene av hva som er den den viktigste saken, har endret seg over tid. ?
– For eksempel var boligpolitikk sv?rt viktig i etterkrigstiden. Det er symptomatisk at Arbeiderpartiet gjorde sitt beste valg noensinne i 1957 da boligpolitikken sto h?yt p? dagsordenen. N? er det saksfeltet omtrent borte fra debatten.
Forskerne snakker om ?de glemte sakene?, sp?rsm?l som i sin tid var h?yt i velgernes bevissthet, men som av ulike ?rsaker har forsvunnet. For eksempel ble diskusjonene rundt forsvars- og utenrikspolitikk omtrent helt borte med den kalde krigen.?
Den nylig avd?de amerikanske statsviteren Ronald Inglehart sa at i v?re rike, moderne samfunn blir materielle forhold – de ?harde? politiske temaene – stadig mindre viktige.?
– Med Ingleharts begreper lever vi i en postmateriell tid. De aller fleste har dekket de grunnleggende behovene som mat, arbeid og et sted ? bo, sier Bergh.
Livsstil, naturvern og kultur f?r st?rre betydning
?
Da blir det viktigere hvordan vi lever.?
– Sp?rsm?l om livsstil, naturvern og kulturelle forhold f?r dermed st?rre betydning, sier Bergh. ?
– Hvem har fordel av at verdisp?rsm?l preger debatten f?r valget i Norge?
– De yngste partiene – SV, Frp og Milj?partiet De Gr?nne (MDG). Dette er partier som s?rlig vektlegger verdisp?rsm?l som klima og innvandring.?
Arbeiderpartiet og H?yre har p? sin side interesse av at diskusjonen kretser rundt tradisjonelle, ?konomiske sp?rsm?l. Kristelig folkeparti skiller seg ut fra flokken.?
– KrF har p? sett og vis v?rt et verdiparti hele tiden, med sin vektlegging av moral og religion.
?
Kampen om dagsordenen
Grunnleggeren av norsk valgforskning, Henry Valen, sa at den politiske utviklingen i Norge etter krigen gikk ?fra klassekamp til kamp om dagsorden?. De siste ukene f?r valget kjemper partiene desperat for ? f? ?sin sak? p? agendaen.?
Enkelte partier har et fast grep om visse saker. Ingen kan snakke med st?rre troverdighet enn Senterpartiet om distriktene og sentralisering. MDG ?eier? i stor grad klimasaken.
Eierskap til saker er imidlertid ikke n?dvendigvis tilstrekkelig til ? kapre nye velgere.?
– Store partier, som Arbeiderpartiet og H?yre, kan ha et solid sakseierskap uten at det n?dvendigvis er s? mange andre enn partienes egne velgere som mener at partiet har best politikk.?
Heller ikke mindre partier g?r fri fra denne logikken. En stor andel velgere kan mene at mindre partier har best politikk p? noen omr?der, uten at det n?dvendigvis vil omsettes til faktisk stemmegivning. MDG og klimasaken er et eksempel p? dette.?
Enkelte saksomr?der er alltid aktuelle, som velferdssp?rsm?l, skole, helse og eldreomsorg. De kan likevel v?re vanskelig ? n? gjennom med i valgkampen.
– Vi kaller dette ?valenssaker?. Alle partiene er enige om m?let, for eksempel et best mulig helsetilbud til innbyggerne. Det er derfor virkemidlene for ? n? dit det er politisk uenighet om.?
I slike sp?rsm?l kan det imidlertid v?re vanskelig ? skille partiene fra hverandre. ?Lettere er det for typiske verdisp?rsm?l, for eksempel hvorvidt innvandring eller abort b?r tillates.?
– Der partiene er uenige om m?let, blir debatten mer opphetet og polarisert. Da er det mer oversiktlig for velgerne ? finne partiet de er mest enige med.?
?
2021 og videre
Vi har sett p? statistikken hvordan hva som er viktig har endret seg siden valgunders?kelsene begynte for over 60 ?r siden. Kan dette brukes til ? sp? noe om kommende valg??
– ?rets valg blir nok p? en eller annen m?te preget av pandemien. Helsepolitikk og sosial utjevning kan derfor bli viktig, mener Bergh.
Ungdommen er framtiden.
Vi f?r ogs?, som vanlig, h?re om de tidl?se sakene.?
– Velferdssp?rsm?l, skattepolitikk og helse kommer alltid opp. Nesten like sikkert er det at innvandring blir mindre viktig i ?r.?
Lederen av partiet som ?eier? innvandringssaken i Norge, Frp, har til og med antydet at partiet ser fram mot valget i 2025.
– Ved stortingsvalget i 2017 var innvandring for f?rste gang velgernes viktigste sak. Det blir den neppe i ?r, sier Bergh.
Vi f?r ogs? se mer til den gr?nne b?lgen, tror Bergh.?
– Klima og milj? vil v?re viktig i all overskuelig framtid. Det er den klart viktigste saken for unge velgere i alle partier. Ungdommen er framtiden.