Sommeren 1918 ble den russiske tsarfamilien kastet ned i en kjeller i Jekaterinburg og gjennomhullet av gev?rkuler. I l?pet av morgentimene hadde de russiske revolusjon?re likvidert monarken og alle hans arvinger. Hvis det i det hele tatt var noen tvil, fantes det n? ingen vei tilbake til eneveldet i Russland. Den kommunistiske revolusjon hadde seiret.
Det skulle ikke stoppe der. Lenin og hans kamerater dannet Den kommunistiske internasjonale – Komintern – for ? skape verdensrevolusjonen og inviterte likesinnede fra hele verden til Moskva.?
Blant dem som var ?nsket som medlem av Komintern, var Det norske Arbeiderparti, som var marxistisk inspirert allerede fra skipinga i 1887. Partiet sendte en av de st?rste delegasjonene til den andre samlingen i Moskva i 1920, og tok umiddelbart en aktiv rolle i lovlige og ulovlige aktiviteter satt i verk av Komintern, blant annet ved ? lage en hemmelig komité for ? frakte ulovlig, sovjetisk propagandamateriell.?
Her hjemme skalv den borgerlige regjeringen i eplenikkersen. Hva var det de norske radikale hadde planer om? Var det tenkelig at Kong Haakon VII og hans lille familie skulle lide samme skjebne som tsaren i v?rt naboland?
– H?yre har alltid har spilt?
rollen som sinken, sammen?
med b?ndene i Venstre. N?r?
de stemte for reformer for?
100 ?r siden, var det fordi?
de fryktet revolusjonen, sier?
Magnus Rasmussen. Foto: UIO
– Medlemskap i Komintern var et sterkt signal til elitene om at det var fare for revolusjon ogs? i Norge. Det er liten tvil om at regjeringen mente vi befant oss i en revolusjon?r situasjon her i landet ogs?, forteller medforfatter av den kommende boka ?Reforming to Survive: The Bolshevik Origins of Social Policies?, Magnus Rasmussen p? Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Partikontoret ble brukt til ? gjemme mennesker som ulovlig ble fraktet til og fra Russland. Det fantes s?gar en hemmelig avtale mellom partiet og Komintern der AP sa seg villig til ? godta alle ordrer fra Moskva i bytte mot ?konomiske og milit?re ressurser.?
I 1918 vedtok Arbeiderpartiet at de var villige til ? bruke revolusjon?r klassekamp i striden for sosialisme.
– I det ligger det en ?penbar trussel. De styrende partiene ser for seg at soldater kan snu seg og peke gev?rene mot staten.
Revolusjonsfaren vokser
Mot slutten av f?rste verdenskrig m?tte norske arbeidstakere se at prisveksten spiste opp det lille som var av l?nnsvekst. 1919 ble det st?rste streike?ret til da i norsk historie. 300 000 la ned arbeidet, og det ble truet med generalstreik da regjeringen ignorerte kravet fra Arbeidernes faglige landsforening om tiltak mot ?dyrtid?.
De styrende partiene s??for seg at soldater kan snu seg og peke gev?rene mot staten.
Da det brygget opp til storstreik i Trondheim, ble panserskipet ?Harald Haarfagre? sendt til Trondheimsfjorden forberedt p? voldelig konfrontasjon med de streikende.?
I februar 1918 ble de f?rste soldatr?dene dannet i Trondheim, med m?l om ? sette ut ?av spill statens evne til ? bruke milit?rmakten. Regjeringen svarte med ? fjerne sluttstykker fra gev?rene i v?pendepoter rundt om i landet. I Kristiania ble bondegutter fra Hallingdal brukt som sikkerhetsstyrker fordi hovedstadens egen bataljon ble regnet som usikker.?
Arbeiderbevegelsens st?rste leder, Martin Tranm?l, sto p? barrikadene for en omveltning av samfunnet. Han mente at arbeiderens k?r ikke kunne bedres i det r?dende, kapitalistiske systemet. Dette m?tte derfor knuses. (artikkelen fortsetter under bildet)
Tranm?l ble anklaget for ? konspirere om ? organisere milit?re styrker. Han innga frykt i borgerskapet:?
?Kan der ikke peges paa et eller andet forr?derisk mod land og rige og den mand (Martin Tranm?l) faa en kugle heller end at tusinder af borgere og kanske vor kj?re konge med, (...) skal lumskelig blive myrdet? heter det i et brev fra en ?offisersfrue fra hovedstaden? til forsvarsminister Theodor Holtfodt, sitert i boka ?Milit?retaten og den indre fiende fra 1905 til 1940? av Nils Aag?y.
– Regjering og stortingsmedlemmer var helt tydelige i komiteer og interne dokumenter at de mente faren for revolusjon var stor. De ledende, borgerlige avisene var overbevist om det samme.
Medlemskap i Komintern var et sterkt signal til elitene om at det var fare for revolusjon ogs? i Norge.
Statsminister Gunnar Knudsen etablerte en egen sikkerhetskommisjon for ? sikre fred og stabilitet hvis den sivile regjeringen ble styrtet.?
Det hemmelige politiet satte i gang overv?king, inkludert kontroll med revolusjon?res post og telegrammer. I Russland hadde det v?rt avgj?rende at deler av forsvaret stilte seg p? revolusjonens side.?
– Regjeringen ?nsket ? hindre at sosialistiske menn ble kalt inn til milit?rtjeneste og fikk utdelt v?pen.?
Fikk gjennom ?ttetimersdagen
Historikere har siden konkludert at forholdene i Norge i virkeligheten ikke l? til rette for revolusjon i ?rene etter den f?rste verdenskrig. Til det var den milit?re organiseringen i arbeiderbevegelsen altfor svak, p? grensen til frav?rende.?
Men i denne sammenhengen har det mindre ? si hva som var kjensgjerningene. ?Viktigere er det hva de styrende elitene trodde var sant.?
– De overvurderte faren ved soldatr?dene. Arbeiderpartiet var ikke reelt revolusjon?re annet enn i en sv?rt kort periode i 1918. Likevel tolker elitene alt de gj?r som forberedelse til revolusjon. Det er en overdrivelse.?
Revolusjonsfrykten hos de borgerlige er en gyllen mulighet for mer reformistisk anlagte sosialister til ? presse gjennom sosiallovgivning med henvisning til at alternativet, revolusjon, tross alt er verre.?
Det liberale folkepartis store reformator, Johan Castberg, hadde f?tt sine forslag om ? lovfeste ?ttetimersdagen stemt ned i 1909 og i 1915.?
– Men under trussel om revolusjon trengs det ikke engang votering i Stortinget over ?ttetimersdagen i 1919. Den blir vedtatt ved akklamasjon, forteller Rasmussen.
I dag har vi lett for ? tenke at det norske samfunnet er s?rlig progressivt og omfordelende, og at det alltid har v?rt s?nn.?
– Det er helt feil. Vi var en sinke i utviklingen av velferdsstaten. For eksempel fikk Uruguay et fungerende pensjonssystem lenge f?r oss.?
Det var f?rst i ?rene etter f?rste verdenskrig, mellom 1918 og 1923, at utviklingen skj?t fart i Norge.?
F?r 1920 hadde Norge et valgsystem som minnet mer om det vi kjenner fra presidentvalg i Frankrike, der et parti m? f? flertall i ulike valgkretser for ? f? inn en representant p? tinget. Det f?rte blant annet til at Arbeiderpartiet, som fikk nesten en tredel av stemmene nasjonalt i 1915, kun fikk rett i overkant av en seksdel av stortingsrepresentantene.
– I 1919 ble valgsystemet gjort representativt, s? vi fikk en mer rettferdig fordeling av representanter. Tranm?l uttalte i ettertid at ingenting styrket den parlamentariske linja i arbeiderbevegelsen som det f?rste valget med den nye ordningen i 1921.
Jernh?nda og silkehansken
Situasjonen i Norge for rundt 100 ?r siden passer inn i statsviternes teorier om etablering av en velferdsstat.?
– Forenklet kan vi si at det er tre m?ter en velferdsstat kan oppst? p?: Gjennom tverrpolitisk enighet om at dette er noe landet trenger, gjennom arbeidermobilisering eller ved at eliter som egentlig ikke ?nsker noen velferdsstat, ser at regimet vil miste legitimitet dersom de ikke gj?r innr?mmelser.
Det er det siste som er tilfellet i Norge, ved at regjeringen la vekt p? det forskeren kaller integrerende tiltak i stedet for knallhard bekjempelse. ?Silkehansken, ikke jernh?nda inni den?, slik historikere har oppsummert.?
Regjeringen sto overfor et stort dilemma. Den var trygg p? at den ville vinne en eventuell v?pnet konfrontasjon, men mente at kostnadene ville v?re s? h?ye at innr?mmelser langt var ? foretrekke.?
– Et av kravene fra arbeiderbevegelsen er at arbeiderne selv skal ta over hele eller deler av styringen med bedriftene de jobber ved.?
Dette er noe partiene H?yre og Venstre normalt ville brukt alle sine ressurser p? ? hindre.?
– Men i 1918 er de med p? ? sette ned en stortingskomité med m?l om sosialisering av alle bedrifter i Norge, sette av et fond og gi kontroll til arbeiderne.?
Jernh?nda forble i silkehansken.
Foren eder, i hvert deres land
Selv om Arbeiderpartiet var blant de mest ivrige, var det norske partiet langt fra det eneste som fikk tilsendt det r?de signalet fra Lenins Moskva for 100 ?r siden.?
Blant de framm?tte ser vi forfatter Maxim Gorki rett bak Lenin. Foto: KRASNY PANORAMA
– Vi ser et klart brudd i mange land, p? n?yaktig samme tidspunkt. Akkurat som i Norge kommer reformene fra en h?yreside som er redde for revolusjon og ser med skrekk p? dannelsen av soldatr?d og Moskvas innflytelse gjennom Komintern.?
Resultatet er at ?ttetimersdagen eksploderer verden over. Samtidig f?r mange land arbeidsledighetstrygd og en mer sosial boligpolitikk.?
Rasmussen og kollegene har lagt inn alle verdens land i en database og unders?kt hvordan arbeidstiden samsvarer med frykten for revolusjon i ?ret etter den f?rste verdenskrig.?
– Det er en sterk sammenheng; land med bevegelser knyttet til Komintern reduserte sin arbeidstid ved ? innf?re 48-timersuke, ned fra 60 eller 70 timers arbeidsuke.?
Hendelsene i Norge er nemlig p? ingen m?te unike i perioden etter rystelsene fra f?rste verdenskrig og den russiske revolusjon. Nederland opplevde for eksempel sin Roode Week – r?de uke – der den sosialistiske arbeiderlederen Pieter Troelstra i november 1918 erkl?rte revolusjon. Troelstra overvurderte styrken sin og fikk ingen revolusjon. Men det gjorde at frykten for den satte seg i de styrende elitene.?
– De tok det ett skritt lenger og innf?rte 47-timers arbeidsuke, den mest sosiale ordningen i verden til da, forteller Rasmussen. ?
Mens land som Norge og Nederland godtok reformer de vanligvis aldri ville akseptert, var andre land langt raskere ute med ? sl? ned revolusjon?re tendenser.?
I USA ble alle till?p til sosialistoppr?r med dannelser av soldatr?d sl?tt n?del?st ned, blant annet ved ? deportere flere hundre radikalere og anarkister fra landet.
– USA valgte en voldsstrategi da de s? det minste till?p til protestbevegelser og danning av soldatr?d.?
N?r trusselen avtar
Men etter den sure svie kom den s?te kl?e for borgerskapet. Frykten for revolusjon avtok da det ble klart at Polen ikke ville falle til sosialismen, og de tyske revolusjon?re ledestjernene Karl Liebknecht og Rosa Luxemburg ble torturert og drept av de tyske frikorpsene.
I tillegg g?r jernbanestreiken i 1920 d?rlig for de norske arbeiderorganisasjonene. Elitene f?r tilbake selvtilliten og blokkerer fra 1923 de fleste forslagene til sosiallovgivning.?
– Fram til midten av 1930-tallet er det derfor stort sett snakk om kutt. Gratis tannhelse blir fjernet, mens pensjonsreformen som alle var enige om ? f? p? plass i 1918, blir et hult prinsippvedtak som det aldri blir noe av.?
Men ikke alt kan reverseres. Eliten ble bundet til de sosiale tiltakene s? snart de var innf?rt.?
Det er ikke noe tvil om at H?yre alltid har spilt rollen som sinken, sammen med b?ndene i Venstre.
– Partiene kunne ikke enkelt g? tilbake p? l?ftene n?r ?ttetimersdagen og valgsystemet var etablert og institusjonalisert.?
Blant annet fordi sv?rt mange arbeidsplasser var skapt for ? administrere disse ordningene. Dette ser vi ogs? internasjonalt i Rasmussens ?klassifisering? av alle velferdslover.?
Det revolusjon?re sjokket f?r langvarige konsekvenser.?
– Vi ser at stater der det var stor fare for revolusjon rundt siste del av f?rste verdenskrig, hadde kortere arbeidstid ved slutten av den kalde krigen over 70 ?r seinere.?
Kampen om historien
Dagens norske h?yreside, og dens tenketanker, har en tendens til ? legge vekt p? sine partiers rolle i utviklingen av den norske velferdsstaten. Rasmussen og Knutsens, og andres forskning, viser imidlertid at det ligger en viss historisk revisjonisme i det.?
– Det er ikke noe tvil om at H?yre alltid har spilt rollen som sinken, sammen med b?ndene i Venstre. N?r de stemte for reformer for 100 ?r siden, var det fordi de fryktet revolusjonen.
Statistikken viser at H?yre stemte mot de mest sjener?se velferdsforslagene i 80 prosent av tilfellene mellom 1880 og 1940.?
– Det samme tallet for venstresida er et sted mellom 5 og 10 prosent.
Venstre er splittet mellom byvenstre og bondevenstre. Bonderepresentantene stemmer som H?yre, mens representantene fra byene er mer sosialdemokratisk innstilt.?
– Utsettelsesforslagene, i realiteten forslag om ? legge en innstilling d?d, kommer fra b?nder. De er imot selv sosialpolitikken til sin egen regjering.?
Etter andre verdenskrig ser vi i mye st?rre grad en konsensus rundt velferdspolitikken i det politiske Norge.?
– Det er et helt annet H?yre vi ser i dag enn i mellomkrigstiden, presiserer Rasmussen.?
– Men ? si at borgerlige elementer sto helhjertet bak disse reformene for 100 ?r siden, er en feilframstilling av historien. Det er riktigere ? si at de kom haltende forsiktig etter andre mer progressive krefter. ?