– Det er vanskelig ? forst? hvorfor det ? avskaffe arveavgiften var en god idé. Hva kunne v?re et godt normativt grunnlag for vedtaket? Kanskje var det umulig, p? prinsipielt grunnlag, ? finne en slik begrunnelse, p?peker f?rsteamanuensis Paolo Giovanni Piacquadio ved ?konomisk institutt p? Universitetet i Oslo.
I ?r fikk han Fridtjof Nansens bel?nning for forskningen sin.
– Dersom tidligere president Obama har rett i at ?kende ulikhet er ?den mest presserende utfordring for v?r tid?, m? vi sp?rre oss hvordan samfunnet b?r utforme de mest rettferdige ordningene for omfordeling.
Etikken i bunn
Det er slike sp?rsm?l og utfordringer som motiverer Piacquadios arbeid i det store grunnforskningsprosjektet hans – som nettopp dreier seg om verdigrunnlaget i omfordelingspolitikken: Value Judgments and Redistribution Policies.
– Jeg er ikke opptatt av finjusteringer i eksisterende skatte- og avgiftssystemer, men av det etiske grunnlaget – hvilke prinsipper som gjelder n?r en utformer skattlegging og omfordeling mer generelt, presiserer han.
Umulighetsteoremet
Prosjektet knytter an til en gammel diskusjon blant ?konomer, og i noen grad blant filosofer og statsvitere. Utgangspunktet er det s?kalte umulighetsteoremet til nobelprisvinner Kenneth Arrow (1951) – en diskusjon som er formulert abstrakt i matematiske modeller.
Teoremet sier at det ikke er mulig ? uttrykke samfunnets interesse – velferden i samfunnet – p? en konsistent m?te.
Umulighetsteorem h?res virkelighetsfjernt og komplisert ut. Det er et resultat som forskerne utleder ved ? stille opp krav og betingelser, eller det de kaller aksiomer, som representasjonen av samfunnets interesse i det minste m? tilfredsstille.
Ett slikt krav er at ingen alene skal kunne diktere hva som er best for hele samfunnet. Umulighetsteoremet sier at det ikke kan finnes en slik representasjon av samfunnsinteressen eller av velferden i samfunnet som tilfredsstiller alle disse kravene.
Foto: NTB Scanpix
Det er dette teoremet Piacquadio utfordrer. Det vil si; han utfordrer ikke logikken, men snarere relevansen av ? stille opp problemet p? denne m?ten. Han har egne alternative angrepsm?ter som han skal vise fungerer bedre.
Alt blir avveininger
Problemstillingen er viktig for utforminger av politikk og spesielt for hvordan skatter, avgifter og velferdsstatens omfordeling skal v?re. Dersom umulighetsteoremet viser seg ? holde, er det ikke noe etisk grunnlag verken for ? kritisere eller forsvare ordningene i verden slik de er n? – eller ? foresl? nye ordninger. Alt blir avveininger av noens interesser og preferanser mot andres.
– Teorien st?tter og hjelper oss ikke n?r vi skal avgj?re hvilke tiltak som inneb?rer at Norge eller USA kan bli et bedre land for innbyggerne ? bo i. Da m? vi summere opp dels motstridende interesser for ? stille opp et samlet m?l p? samfunnets interesser, p?peker han.
Igjen sier umulighetsteoremet at det ikke g?r an, mens Piacquadio vil vise andre tilfredsstillende m?ter som det faktisk kan gj?res p?.
– De etiske vurderingene m? gj?res mer eksplisitte og lettere ? gjennomskue, sier Piacquadio. Da g?r det an ? summere opp vurderinger for ? finne det som er til samfunnets beste.
T?r ikke sp?rre
I mye av den ?konomiske forskningen, hevder han, kommer det stadig nye resultater med oppskrifter p? hva som er den beste politikken for ? redde milj?et og for ? ?ke den sosiale velferden i hele samfunnet. Alle disse resultatene er avhengige av vurderingsnormene som legges til grunn.
– Det ser nesten ut som om mange ?konomer har gitt opp ? studere verdivurderingene som m? ligge bak samfunnets velferd – eller med andre ord: hva som er optimalt for samfunnet. Vi h?rer ofte utsagn om hva som er ‘samfunnsmessig l?nnsomt’.
Likevel er det ytterst f? som t?r ? sp?rre hvilke etiske og normative vurderinger som ligger bak slike beregninger, understreker Piacquadio.
?konomen peker p? en ubalanse:
– Vi er ekstremt opptatt av at politikken skal v?re optimal. Men vi er derimot lite opptatt av hvordan disse vurderingsnormene blir til. Hvordan skal vi representere sosiale interesser i samfunn med store forskjeller og der folk har egne ?nsker og preferanser som spriker i alle retninger? Denne ubalansen er like alvorlig n?r vi diskuterer optimal fordelingspolitikk som n?r vi forsker p? en b?rekraftig milj?politikk, mener han.
Rettferdig fordeling
Piacquadio har som nevnt konkrete ideer til hvordan vi skal f? til framgang p? dette viktige normative omr?det. Et eksempel er hvordan vi skal ta hensyn til folks behov n?r det ikke er nok ressurser til ? dekke alles behov. Tankegangen til Piacquadio er at en rettferdig fordeling representerer samfunnets velferd, og at en rettferdig fordeling er ikke-diskriminerende.
– Teoretisk kan vi tenke oss ulike situasjoner der vi har variert behovene til folk og tilgangen p? ressurser. For hvert gitt utgangspunkt kan vi s? tenke oss en rettferdig regel for tildeling etter de behovene vi n? tar hensyn til. Hvordan skal denne regelen v?re?
Piacquadio mener vi kan stille teoretiske krav til at ingen av resultatene skal diskriminere noen grupper av individer. Basert p? klare og intuitive prinsipper for ikke-diskriminering, kan vi s? ved hjelp av matematikken finne en regel som ikke diskriminerer noen.
– Den regelen kan vi s? benytte til ? vise samfunnets samlete interesser i ulike situasjoner. Samfunnets interesser kommer da til uttrykk som en teoretisk forbindelse mellom ulike behov og ressurser og resultatene som regelen gir – og en rangering av disse resultatene.
Best mulig skatter
Dette er som sagt bare et eksempel. Piacquadio er opptatt av hvordan han og andre forskere kan bruke slike tiln?rminger for ? kunne utforme det vi kan kalle optimale inntektsskatter i fordelingspolitikken. Et annet omr?de som han arbeider med, er hvordan ulik vilje til ? ta investeringsrisiko, og ulike oppfatninger av hvordan verden utvikler seg framover, kan p?virke hva som er optimal skatt p? kapital og formue. Spesiell oppmerksomhet retter han ogs? mot en optimal?utforming av arveavgifter.
– M?let for prosjektet er ? ?pne ?ynene til ?konomer, fortsetter Piacquadio. Han mener vi trenger mer oppmerksomhet om grunnlagsproblemene for hva som er mest rettferdig og hva rettferdighet egentlig er.
– Det er kanskje riktig ? si, p?st?r han, at utviklingen i faglitteraturen her skjer altfor langsomt. En grunn kan v?re at mange ?konomer tror det g?r an ? benytte filosofiske, normative argumenter med lukkete ?yne. Jeg mener det har f?rt til en spenning mellom hvilke resultater vi f?r og hva politikerne er interessert i, noe som dermed gj?r forskningen v?r litt mindre relevant. Det er ingen motsetning mellom ? g? dypt inn i grunnlaget som faget hviler p?, og ? komme med konkrete forslag til anvendelser.
– Kanskje det er omvendt, avslutter Piacquadio: det er n?r vi forst?r de grunnleggende prinsippene, at anvendelsene blir opplagte og gode.?