Dette ti?ret blir avgj?rende: Skal verden greie ? begrense klimaendringene f?r ?deleggende og uh?ndterlige vippepunkter n?s, m? temperatur?kningen holdes godt under 2 grader.
"Utfordringen er enorm, og den m? klimapolitikken og klimaretten m?te".?
Parisavtalen krever drastiske kutt i de globale klimagassutslippene allerede innen 2030. Den ferske rapporten fra FNs klimapanel IPCC understreker alvoret.
– Utfordringen er enorm, og den m? klimapolitikken og klimaretten m?te – p? internasjonalt, europeisk og nasjonalt niv?, understreker professor Hans Chr. Bugge.
Bugge er en nestor innen milj?- og klimarett i Norge, og har de siste 20 ?rene v?rt med p? ? bygge opp et betydelig fagmilj? p? Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.
– N? har jeg har f?tt med meg et stjernelag, sier han, og peker p? en ny og meget tykk bok som ligger framfor ham p? bordet: ?Klimarett. Internasjonal, europeisk og norsk klimarett mot 2030?.
F?rste i sitt slag
Bugge viser til at klimaretten i l?pet av de siste ?rene har utviklet seg til et stort og viktig felt.
Det omfatter b?de lover og rettsregler som har som hovedform?l ? begrense klimaendringer eller begrense virkningene av disse endringene, og mer generelle lover som kan anvendes slik at de bidrar til ? l?se klimaproblemet.
– Boken gir en oversikt over alle delene av klimaretten, b?de de internasjonale avtalene – framfor alt Parisavtalen – EUs omfattende regelverk og alle lovene som gjelder ogs? i norsk rett. Et viktig m?l med boken er ? f? fram den n?re sammenhengen mellom de tre niv?ene, understreker Bugge.
– I tillegg til ? f?ye sammen de ulike niv?ene av klimaretten, plasserer vi ogs? viktige nasjonale temaer inn mellom to permer. Dermed gir vi leseren muligheten til ? sette seg inn i helheten.
Endrer seg hele tiden
Klimaretten endrer og utvikler seg hurtig og hele tiden. ? skrive en ajourf?rt bok ble derfor ingen enkel oppgave for juristen. Bugges bokplaner ble lagt til side noen ?r, men tatt opp igjen i 2019, da Parisavtalen hadde etablert et globalt regelverk, EU hadde fulgt oppmed viktige nye grep og den norske klimaloven var p? plass.
– N? kommer klimaretten til ? ligge fast en stund, tenkte jeg, men ikke f?r tanken var tenkt kom EU med nye tiltak og regler i sin ?Green Deal?, og n? i sommer med en enda mer ambisi?s pakke av lovforslag: ?Fit for 55?, etter 2030-m?let om minst 55 prosent utslippskutt. I l?pet av et par ?r vil disse forslagene manifestere seg i nye og kraftig skjerpede lover i EU – som vil sl? inn ogs? i norsk klimapolitikk og klimarett.
Tvinger politikerne
Bugge viser til at klima setter nye premisser for politikken p? felt etter felt i samfunnet. N?r klimapolitikken blir viktigere, blir klimaretten det ogs?.
– Klimaretten er en refleks av klimapolitikken. Rettsreglene p? dette omr?det er jo vedtatt som virkemiddel i politikken. Men retten kan ogs? virke som en selvstendig kraft, b?de ved ? sette grenser for politikken og ved ? tvinge politikerne til ? treffe tiltak. Det er for eksempel slik menneskerettighetene virker, p?peker han.
Konfliktfylt
Jussprofessoren minner om at sivilisasjonen v?r de siste 200 ?rene langt p? vei er basert p? bruken av fossile energikilder. Klimapolitikken og dermed klimaretten griper derfor inn i livene v?re p? grunnleggende m?ter.
– Klimapolitikk lar seg ikke enkelt gjennomf?re bare vi f?r lover og regler p? plass. Klima er n?dvendigvis et politisk kontroversielt og konfliktfylt tema. I Norge er det nok ? nevne vindkraft og bompenger. Fordeling av byrder kan bli urettferdig og virkemidler sl? skjevt ut. I retten viser interessemotsetningene seg.
Kan retten redde verden? ?
Hans Chr. Bugge medgir at han er bekymret p? klimaets vegne. Noe gir ham likevel h?p og tro: Teknologiutviklingen p? den ene siden og menneskerettighetene p? den andre. Det siste gjelder jussen. Stadig flere innser at klimakrisen truer grunnleggende menneskerettigheter, som retten til liv, helse og velferd.
– Det er en sv?rt viktig erkjennelse som klimarettsaker over hele verden n? baseres p?. Menneskerettighetene forplikter statene i m?ten de behandler sine innbyggere p?, og de m? kunne anvendes slik at de ogs? bidrar til ? hindre farlige klimaendringer.
– ?kt bruk av de internasjonale institusjonene for menneskerettigheter tror jeg kan utvikle seg til en viktig og positiv faktor i arbeidet med ? n? Parisavtalens m?l.?