Diagnosen er dramatisk. Sykdommen rammer ett bestemt sted i hjernen, brer seg utover – og til slutt er hele hjernen syk. Noe h?p om ? bli frisk finnes ikke. Mennesker forvandles til det ugjenkjennelige. Vi som st?r rundt, m? se v?re kj?re gradvis forsvinne i t?keheimen, en mor vi elsker, en bror, en kj?r venn, den vi har delt livet med.
Det menneskelige dramaet, forvirringen, surrealismen, fortvilelsen – kommer oftere til uttrykk i kunsten, som i filmen ?The Father?, der Anthony Hopkins tolker rollen som aldrende mann med demens s? gripende at han bel?nnes med Oscar.
En ny virkelighet
– Da jeg begynte ? jobbe med demens for 20 ?r siden, var personer med demenssykdom nesten usynlige i samfunnet, forteller Geir Selb?k. Han er professor i geriatri ved Universitetet i Oslo og forskningsleder ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse.
– Virkeligheten er snudd helt om. Knapt én uke f?r passere uten ett eller flere TV- og avisoppslag om demens. Pasienter og p?r?rende st?r fram og gj?r sykdommen stadig mer synlig og tilstedev?rende, konstaterer Selb?k, og viser til tidligere fiskeriminister, Jan Henry T. Olsen – rammet av Alzheimers sykdom bare 51 ?r gammel.
– Det vakte enorm oppmerksomhet da han valgte ? v?re ?pen om sin tabubelagte sykdom.?Det ble et vendepunkt, mener professoren.
Vendepunktet omfatter ogs? forskningen. F?r ville de beste forskningsmilj?ene knapt ta i demens.
– N? kappes de om midlene til ? forske nettopp p? demens. Dermed g?r mer penger inn i systemet, det prioriteres i forskningsutlysninger, bifaller Selb?k. Ogs? kunsten og popul?rkulturen viser stadig st?rre interesse for temaet – ja, i den grad at?det n? snakkes om en ?cultural dementia boom?.?
Verdens st?rste
Geir Selb?k er blant dem som vet aller mest om aldring og utbredelse av demens i Norge. For noen m?neder siden la han og kolleger fram oppsiktsvekkende tall: 101?000 nordmenn har demens i dag. Det er hele 30 prosent flere enn noen har v?rt klar over – og som myndighetene har g?tt ut ifra n?r de har planlagt for framtidige behov i helsevesenet. Tidligere l? anslaget p? ‘bare’ 78?000.
?Vi har ingen idé om hvordan vi skal l?se det enorme ressursbehovet.?
– Som beslutningsgrunnlag representerer dette et sv?rt skifte, understreker Selb?k. Om knapt 30 ?r vil nesten 240?000 nordmenn ha demens, alts? langt mer enn en fordobling sammenliknet med i dag, og langt flere enn tidligere framskrivninger.
Mange flere enn vi trodde
Tallene er solide. De er basert p? den f?rste representative studien om demens i Norge.
– Den store unders?kelsen gjennomf?rte vi som del av HUNT – Helseunders?kelsen i Tr?ndelag. Mer enn 11?000 personer over 70 ?r var med, forteller Selb?k. Studien er ogs? en av de st?rste unders?kelsene som er gjort p? utbredelse av demens i verden.
– I motsetning til de aller fleste internasjonale unders?kelser greide vi ? f? med hele spekteret av eldre, ogs? de d?rligste p? sykehjem, takket v?re et enest?ende 澳门葡京手机版app下载 med helsepersonell og p?r?rende.?
??Antall opp, andel ned
– Antall mennesker med demens stiger ?r for ?r. Hvorfor?
– Simpelthen fordi vi lever lenger. Demens er ikke del av en naturlig aldringsprosess. Demens er sykdommer i hjernen som blir vanligere jo eldre vi blir. Unders?kelsen v?r viser at demens ?ker bortimot eksponentielt med alderen. Blant dem mellom 70 og 74 ?r har fem prosent demens, blant dem over 90 ?r har femti prosent demens.
Men selv om demenstallene stiger kraftig i Norge i likhet med i resten av verden, er sjansen for at den enkelte av oss skal rammes, litt lavere enn tidligere.
– Jeg blir stadig spurt om det ikke er mange flere som f?r demens n? enn f?r, relativt sett. Men nei, det er ingenting som tyder p? det. Vi ser at det heller g?r i motsatt retning, at andelen synker noe, forteller professoren, som mener det har med heldige faktorer gjennom livsl?pet ? gj?re. ?
– Resultatene v?re tyder p? at de som er 90 ?r i dag, har levd et liv som er litt sunnere enn de som var 90 ?r for 10 eller 20 ?r siden. Dagens nitti?ringer har bedre hjerte- og karhelse. Og ikke minst – de har g?tt litt mer p? skole, p?peker forskeren.
Livsstil og demens skal vi komme tilbake til. Men f?rst – hva er egentlig demens? ?
Hva er demens – hva skjer?
– Demens er en fellesbetegnelse p? om lag tre hundre forskjellige hjernesykdommer, forteller Selb?k. De fleste er sjeldne. De fire vanligste (se faktaboks) utgj?r opptil 95 prosent av tilfellene. Mange pasienter har ikke bare har én sykdom, men etter hvert elementer av flere p? én gang.
"Det beste vi kan h?pe p?, er en medisin som kan kurere noen demensformer".
Selv om sykdommene er mange og ulike, har de likevel noe til felles: De p?virker hvordan signaler overf?res mellom celler.
– Hjerneceller d?r – etter hvert i s? stor grad at vi kan se det p? bilder av hjernen. S? mye som 60-70 prosent av demenstilfellene skyldes Alzheimers sykdom. ?rsaken til denne sykdommen, og ogs? de fleste andre, er at proteiner ikke fungerer som de skal og isteden blir giftige for hjernen. Vi vet ikke hvorfor, erkjenner Selb?k.
Demens f?rer til s?kalt kognitiv svikt: vi f?r problemer med ? huske, orientere oss og bruke spr?ket. Svekkelsen p?virker hvordan vi fungerer i dagliglivet. Det ? vaske seg, lage mat, betjene mobiltelefonen – f?r den minste kunst, n? nesten umulig. Gradvis fungerer vi d?rligere og blir til slutt helt avhengige av hjelp.
– Da vi presenterte resultatene v?re for helseministeren, diskuterte vi hva som vil prege helsetjenesten mest framover – demens eller korona. Svaret er klart: n?r 2,5 ganger s? mange kommer til ? trenge helse- og omsorgstjenester p? grunn av demens, blir dette utvilsomt den st?rste utfordringen. Vi har ingen idé om hvordan vi skal l?se det enorme ressursbehovet, understreker Selb?k.?
Hundre g?ter
Det finnes ingen behandling som kan kurere demens. 澳门葡京手机版app下载smilj?er over hele verden jobber intenst med ? forst? hvorfor sykdommene oppst?r og hvordan det er mulig ? helbrede. Mange etterlyser l?sningen p? demensg?ten.
– N? vet vi at det ikke finnes én g?te. Det finnes tretti g?ter, hundre g?ter. Det beste vi kan h?pe p? er en medisin som kan kurere noen demensformer. Det gjelder f?rst og fremst enkelte undergrupper av Alzheimers sykdom, og mye tyder p? at l?sningen ikke er s? langt unna. Jeg tror det kan v?re snakk om noen f? ?r, sier Selb?k.
Skolegang til verdens barn
– I p?vente at virksom behandling – er det mulig ? forebygge de d?delige sykdommene?
– Ja – og i mye st?rre grad enn vi trodde for bare f? ?r siden, forteller han.
– Hvis vi tok bort alt h?yt blodtrykk og all diabetes hos folk over hele verden; hvis vi s?rget for at ingen lenger r?ykte eller drakk alkohol, hvis vi passet p? at ikke noen var stillesittende eller deprimerte, og at alle hadde perfekt h?rsel, et sosialt liv og minst ti ?rs utdanning – s? kunne vi trolig redusere demens med hele 40 prosent. Det er et kolossalt h?yt tall og selvsagt ikke realistisk. Men om vi kunne redusere med bare fire prosent globalt, vil det likevel ha enormt mye ? si, p?peker Selb?k. ??
?Det mest virkningsfulle tiltaket er ? gi alle verdens barn minst ti ?rs skolegang.?
Han trekker fram utdanning som det kanskje viktigste.
– Mange hevder n? at det mest virkningsfulle tiltaket mot demens er ? s?rge for at alle verdens barn og unge f?r minst ti ?rs skolegang. Skole og utdanning utelukker ikke at vi f?r demens, som Alzheimers sykdom, men gj?r at vi f?r sykdommen seinere i livet og t?ler den bedre.
Det at demens faktisk kan forebygges, mener Selb?k representerer et stort skifte i demensforskningen.
– Kunnskapen om hva som ?ker risikoen for ? f? demens og hvordan vi kan hindre de d?delige hjernesykdommene i ? bryte ut, ?ker n? voldsomt.
Livsstil og demensrisiko
Selb?k og kollegene er selv med p? ? ?ke kunnskapen. Den store unders?kelsen de gjennomf?rte f?lger de n? opp.
– Vi studerer sammenhengen mellom livsstil og demensrisiko gjennom livet. Personene vi inkluderte i unders?kelsen v?r, ble ogs? unders?kt i flere omganger p? 1980- og 1990-tallet. Hva gjorde de den gangen som ?ker eller minsker risikoen for demens i dag? Det ?nsker vi ? finne ut.
Demens f?rer som nevnt til kognitiv svikt. Det finnes ulike stadier av svikt. Et tidlig stadium er mild kognitiv svikt – som det er mulig ? m?le med tester, men hvor personen fungerer normalt i dagliglivet.
– Overraskende mange av deltakerne v?re hadde mild kognitiv svikt. Vi s? det hos én av tre.? Mild kognitiv svikt kan v?re et forstadium til demens og derfor viktig ? identifisere. Hvis vi skal kunne behandle og kurere, for eksempel Alzheimer sykdom, m? vi sannsynligvis sette i gang nettopp i denne fasen – f?r symptomene er blitt s? alvorlige at det er demens vi snakker om.
Noen ble friske
– Vi g?r n? i gang med en oppf?lgingsunders?kelse av de gjenlevende av de 11 000 personene vi inkluderte i prosjektet v?rt opprinnelig, forteller Selb?k, som ogs? er ansvarlig for NorKog – det nasjonale registeret for utredning av kognitive symptomer.
– I l?pet av de neste to ?rene skal vi bevege oss igjennom hele Nord-Tr?ndelag og deler av Trondheim og unders?ke dem som hadde mild kognitiv svikt. Da f?r vite mer om hva det er som gj?r at noen av dem har utviklet demens, mens andre er blitt helt friske. Det er noe av det vi er aller mest spente p? ? finne ut.?