Tenk deg at du g?r til legen og lurer p? om du har begynt ? bli dement. Du ?nsker ? f? diagnosen s? tidlig som mulig, f?r hjernen din blir varig skadet.
For ? oppdage tidlig demens m? du vanligvis gjennom samtaler, kognitive tester og MR-skanning av hjernen. Likevel kan det gjerne ta et halvt ?r eller mer f?r legen kan gi deg en diagnose.
Forklaringen er at halvparten av dem som viser tegn p? tidlig mild, kognitiv svikt, blir bedre igjen eller holder seg p? et stabilt niv?. Den andre halvparten blir demente.
– Dilemmaet er at ingen klinikere kan skille mellom disse to gruppene. S? hva gj?r en god lege? Han inviterer pasienten tilbake om et halvt eller et ?r for ? se hvordan det g?r, og stiller demensdiagnosen hvis han ser forverring eller at MR-bildene viser en typisk strukturell endring i hjernen. Vi ?nsker at legene skal kunne plassere pasientene i rett gruppe s? fort som mulig, f?r det har skjedd noen endringer i hjernen og mens det fortsatt er mulig ? gj?re noe, poengterer forsker Ira Haraldsen, leder av Cognitive Health Research Group ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus.
Hun er n? i gang med et nytt og banebrytende, europeisk forskningsprosjekt til 150 millioner kroner, der forskerteamet skal kombinere noe s? moderne som kunstig intelligens med noe s? gammeldags som EEG (Elektroencefalografi) for ? kunne sl? fast, allerede i l?pet av noen f? sekunder, om du har tidlig demens eller ei.
Gammeldags EEG
Hver gang hjernecellene kommuniserer med hverandre, sendes det ut elektriske signaler. Disse elektriske signalene kan m?les med EEG, en gammel og velkjent metode for ? studere aktiviteten i hjernen. EEG brukes som oftest p? pasienter med epilepsi, pasienter med lavere bevissthet eller p? dem som har falt i koma. EEG ble f?rste gang utf?rt p? mennesker i 1929 av den tyske nevrologen Hans Berger (1873–1941).
Frem til i dag har ingen benyttet EEG for ? finne ut av hvem som st?r i fare for ? f? demens. Ira Haraldsen mener det er mulig ? bruke EEG til dette, fordi hjernecellene hos friske pleier ? 澳门葡京手机版app下载e, mens det ikke er slik hos demente.
Defekt fotballag
Ira Haraldsen sammenligner hjernefunksjonen hos demente med et lite fungerende fotballag.
– De ulike delene av hjernen er stadig i kontakt med hverandre. Du kan sammenligne nettverket i hodet med hvordan Manchester United spiller fotball (Red: For dem som ikke f?lger med p? sport; Manchester United er et kjent, engelsk fotballag). Fotball er et lekent og kaotisk spill der alle spillerne deltar. Spillet skjer gjennom korte og lange pasninger. Med et d?rligere mannskap er ikke leken s? perfekt. Tenk deg at bare to spillere sentrer ballen til hverandre. De andre spillerne f?r ikke sjansen. S?nn er det ogs? i hjernen n?r noe har g?tt feil. Vi antar at elektriske signalforstyrrelser er det f?rste symptomet p? at noe har g?tt galt. Dessverre har vi de siste hundre ?rene ikke hatt muligheten til ? unders?ke dette, fordi vi verken har hatt tilgang til kunstig intelligens eller raske nok datamaskiner.
Tolker signaler
Resultatene fra EEG er krevende ? tolke. For ? sl? fast om du har demens eller ei, m? man m?le hjernesignalene gjennom 128 noder som blir klistret p? hodet. Hver av nodene m?ler hva som skjer i bestemte deler av hjernen og sender informasjonen tilbake gjennom en str?m av elektriske signaler.
– Ingen mennesker er i stand til ? se hvordan alle signalene fra alle de 128 nodene henger sammen. Heller ikke leger. All denne informasjonen blir derfor redusert til ett m?nster. Da forsvinner mange av nyansene. Ira Haraldsen ?nsker ? finne en klarere sammenheng mellom signalene fra alle de 128 nodene. Det er nettopp denne nettverkstolkningen av hjernesignalene som kan gi svar p? om du har demens eller ei.
Ledende europeiske forskere
Det er ikke mulig ? gj?re dette alene. Ira Haraldsen har ikke bare f?tt med seg noen av Europas ledende medisinere, men ogs? den europeiske pasientforeningen for Alzheimer-syke, industrielle akt?rer, oppstartbedrifter, etikere og helse?konomer.
– N?r man skal introdusere en helt ny metode, er det dessuten viktig ? vise at metoden har en samfunns?konomisk fordel. Helse?konomer er derfor ogs? viktig ? ha med.
Kunstig intelligens
Haraldsen har ogs? med seg noen av Europas fremste eksperter p? kunstig intelligens.
Kunstig intelligens er fremdeles ikke en del av allmennlegenes hverdag, men i mange medisinske omr?der er kunstig intelligens allerede blitt viktig. Ett eksempel er ? bruke kunstig intelligens til ? oppdage kreft i patologiske snitt eller medisinske bilder som MR.
Hele tanken til Ira Haraldsen er ? bruke kunstig intelligens til ? finne en algoritme som kan beregne sannsynligheten for om du har demens eller ei etter ? ha tatt en EEG-unders?kelse av hjernen. For ? komme frem til svaret m? de ogs? sammenligne resultatene fra EEG-unders?kelsen med digitale, kognitive tester og biomark?rer.
For ? finne algoritmen m? forskerne trene opp den kunstige intelligensen. Da trenger de flere tusen fors?kspersoner med og uten demens.
Fors?kspersonene f?r 128 EEG-noder klistret til hodet. Forskerne h?per at beregningene deres vil gj?re det mulig ? halvere antallet EEG-noder n?r systemet skal brukes i vanlig pasientbehandling.
N?r EEG-analysen, blodpr?ven og den kognitive testen er klar, holder det at legen trykker p? en knapp for ? f? vite om du har ?kt risiko for ? utvikle demens eller ei.
Bra i fattige land
EEG er billig ? bruke. Det samme gjelder analyser av blodpr?ver og kognitive tester. Algoritmen krever nesten ingen ressurser. Da kan systemet brukes over hele verden. –
Poenget v?rt er ? lage en screening-metode som ogs? kan hjelpe leger i fattige omr?der til ? sile ut hvilke pasienter som skal prioriteres for ? forsinke utviklingen av demens. De har ikke tilgang til dyre og avanserte unders?kelser som MR og PET. Vi ?nsker derfor ikke ? konkurrere med fancy og moderne teknologier.
Og det er nettopp det som er poenget hennes:
– Tanken er at det nye systemet v?rt skal v?re s? enkelt og billig i bruk at selv leger i fattige land som Ghana kan bruke det.
N?r legen i Ghana har tatt EEG av pasienten sin, kan han sende resultatene fra unders?kelsen over internett og f? analysert dataene p? noen sekunder i en datamaskin et eller annet sted i Europa.
Forsinker demensen
Ira Haraldsen p?peker at forskningen deres ikke dreier seg om ? forhindre demens, men ? hindre utviklingen av demens s? mye som mulig.
– Fem ?rs forsinkelser av demens vil b?de f?re til store besparelser for samfunnet og bedre livskvaliteten for pasientene. Vi h?per derfor at forskningen v?r kan bidra til en bedre global helse for alle.
– Hvordan i alle dager kom dere p? ideen ? bruke EEG i jakten p? demens?
– Det hele startet for fire ?r siden med en stor Gordonkonferanse i Hong Kong.
Dette er et internasjonalt forum der forskere gjennom hele dagen, fra morgen til kveld, diskuterer de fremste forskningsfunn. De har b?de formelle og uformelle samtaler. Her kom hun i kontakt med en spansk forsker i hjernenettverksanalyse. I l?pet av ?ret fikk hun 澳门葡京手机版app下载 med en rekke forskere fra hele Europa. De siste kontaktene kom p? plass i l?pet av pandemi?ret.
Et av de f?rste problemene til Ira Haraldsen var at forskerne fra de ulike fagfeltene brukte samme ord p? ulike ting.
– Like ord hadde ulike meninger for dem. Det ble faktisk s? komplisert at vi m?tte lage en ordbok der vi kunne enes om alle begrepene. Da dette var p? plass, kunne vi starte for alvor.
Helt til slutt:
– Det finnes fortsatt ingen medisiner mot demens. Hva er da poenget med en tidligere diagnose?
– Punkt én: Ved ? gi rett diagnose mye tidligere kan legene unng? feilbehandling av den gruppen som ikke utvikler demens. Punkt to: Legene kan sette inn tiltak tidligere. Punkt tre: For ? kunne forske p? nye medikamenter mot demens, kan forskere raskere finne frem til de pasientgruppene som man kan gj?re effektive medisinske studier p? f?r det har skjedd noen strukturelle endringer i hjernen deres, poengterer Ira Haraldsen.