Nye oljefelt i Arktis bryter med Grunnlovens paragraf 112, mente milj?organisasjonene – og gikk til sak mot staten. Det norske klimas?ksm?let er ikke enest?ende. Tvert imot inng?r det i en b?lge av s?ksm?l verden over.
Enkeltpersoner og frivillige organisasjoner bruker i ?kende grad domstolene til ? utfordre myndighetenes milj?- og klimatiltak eller mangel p? s?danne. Det skjer i land med forskjellige rettstradisjoner, styresett og ?konomi, som Pakistan, Nederland, Portugal, Brasil, USA og Australia.
– Presset mot staten for ? innfri n?dvendige utslippskutt, kan komme fra velgere, organisasjoner, sivilsamfunn og andre steder. I den kampen spiller ogs? domstolene en viktig og legitim rolle, mener professor Christina Voigt ved Institutt for offentlig rett.
Det haster. Domstolene kan bli n?dt til ? gripe inn.
Hun forsker blant annet p? nasjonal og internasjonal milj?rett, og var juridisk r?dgiver for Norge under klimaforhandlingene i Paris. – Ikke minst unge mennesker, ogs? barn, bruker n? jussen aktivt i klimakampen, konstaterer hun.
Liten tid, stort alvor
Det er liten grunn til ? tvile. Naturvitenskapen s?rger for stadig mer solid dokumentasjon: klimaendringene er reelle og alvorlige for livet p? jorda slik vi kjenner det. Endringer trengs – av samfunn, ?konomi og levesett – og det i et omfang og med en hastighet som ingen f?r har sett. Trolig vil det neste ti?ret avgj?re om vi klarer ? begrense oppvarmingen tilstrekkelig.
– Klimakuttene som landene hittil har lovet gjennom Paris-avtalen, er ikke nok og f?rer verden mot en temperaturstigning p? 3,5 til 5 grader – og ikke 1,5 grader, slik m?let er. Konsekvensene kan bli dramatiske. ?
Varm klode, lunkne politikere
Men selv om kloden blir stadig varmere, er den politiske viljen ofte lunken. N? ser flere jussen som et effektivt v?pen mot handlingslammelse og ansvarsfraskrivning. Gjennom s?ksm?l kan lovgivere og politikere presses til ? v?re mer ambisi?se. Det skjer n?r plikter som staten har – nedfelt i grunnlovsbestemmelser, menneskerettigheter, aktsomhetsnormer – tolkes i lys av klimatrusselen. ??
– Det haster. N?r verken den lovgivende eller den ut?vende statsmakten handler fort nok, kan situasjonen bli s? kritisk at den tredje statsmakten, domstolene, blir n?dt til ? gripe inn og s?rge for at de overholder sine plikter.
Voigt forteller at det p?g?r en debatt om dette. For det er ikke gitt at dommere uten demokratisk mandat skal kunne overstyre prioriteringene til folkevalgte.?
– Hvor langt kan domstolene g? n?r staten ikke gj?r nok, eller gj?r ingenting – eller gj?r feil? Mange s?ksm?l, som det norske klimas?km?let, dreier seg om ? finne ut nettopp det.
Mange vinner fram
Milj?vernorganisasjonene tapte saken i H?yesterett. Andre steder har det derimot blitt seier.
– I mange interessante saker har saks?kerne f?tt medhold, sist i Frankrike, men ogs? i England, Colombia, Pakistan, India og Australia, p?peker juristen.
Den mest kjente er saken der Urgenda gikk til sak mot den nederlandske staten, og som den f?rste milj?organisasjonen i verden vant fram med sitt s?ksm?l i tre rettsinstanser. Nederlandsk h?yesterett p?la myndighetene ? redusere klimagassutslippene med 25 prosent, og slo fast at dette er omfattet av retten til liv og privatliv under Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.
– Ogs? i Portugal blir det henvist til menneskerettighetene, n?r en gruppe barn og unge n? har stevnet 33 europeiske land inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. De mener landene, inkludert Norge, krenker deres rett til liv ved ? ikke kutte nok i klimagassutslippene, framholder Voigt.
Siste: Tyskland
Den nyeste dommen kommer fra Tysklands f?derale forfatningsdomstol – landets h?yeste domstol. Beslutningene derfra?er bindende for staten.?
Den 29. april i ?r slo forfatningsdomstolen fast at landets?f?derale 'klimalov'?er i strid med grunnloven siden den ikke setter opp m?l for kutt av klimagassutslipp etter 2030. Dermed krenker staten yngre og fremtidige generasjoners krav om ? f? sine grunnleggende rettigheter beskyttet av staten.?
–?Innen utgangen av 2022 m? den tyske regjeringen endre loven og inkludere konkrete utslippskutt og klimatiltak for ? oppn? kliman?ytralitet innen 2050.
Ogs? oljeselskaper
Ikke bare myndigheter, men ogs? private selskaper blir saks?kt, som olje- og gasselskapene Total i Frankrike og Shell i Nederland. Selv om staten har et ansvar for ? regulere, er det til sjuende og sist selskaper som st?r for produksjonen. I mange ti?r har de kunnet produsere og brenne olje uten at noen har tatt ansvar for utslippene. Fylker og byer som rammes av klimaendringer, g?r n? til s?ksm?l.
– Selv om saks?kerne ikke alltid vinner fram i de h?yeste domstolene, kan sakene tjene som en vekker for nasjonale myndigheter til ? oppfylle sine forpliktelser, og kanskje f? velgere til ? stemme annerledes ved neste valg, p?peker Voigt.
Danner nettverk
Noe nytt er i ferd med ? skje: Jurister danner globale nettverk og pr?ver ut alle mulige rettsgrunnlag for ? ?ke sjansen for ? lykkes i domstoler – verden over: Kan vi bruke grunnloven, kan vi bruke strafferetten, forbrukervernet, prosessuelle regler som krav til milj?konsekvensutredning, eller kan vi bruke folkeretten? Hvilke saker egner seg best? Hvilke domstoler b?r involveres? Dette gjelder ikke bare nasjonale domstoler.
Dette er noe vi trolig aldri f?r har sett.
– Debatten g?r om ikke ogs? internasjonale domstoler, som Folkerettsdomstolen og Havrettstribunalet, b?r se p? klimasaker og bidra med r?dgivende uttalelser. Det som st?r p? spill, er i stor grad rettighetene til barn og unge. De g?r en usikker framtid i m?te p? grunn av klimaendringene. Noen ganger kan uavhengige og upolitiske domstoler ta bedre vare p? kollektive, langsiktige interesser og rettigheter enn politikerne, hevder juristen.
Dommere snakker sammen
Ogs? dommere g?r n? sammen i nettverk p? tvers av landegrensene og utveksler erfaringene de har med milj?saker. En av de mest aktive dommerne i klimakampen, er Brian Preston ved milj?domstolen i New South Wales i Australia. Landet er verdens st?rste kulleksport?r, og industrien har hatt bred st?tte. Men n? har domstolen for f?rste gang stoppet en ny kullgruve.
Dommer Preston baserte avgj?relsen p? Paris-avtalens tak for temperaturstigning og rapportene fra FNs klimapanel.
– Ogs? han er med i et nettverk av dommere og snakker med kolleger fra Nederland, USA, Brasil og mange andre land. Vi ser at domstolsavgj?relser stadig oftere viser til avgj?relser ved domstoler i andre land, sier hun. Det finnes mange eksempler: en domstol i Frankrike som viser til avgj?relsen til nederlandsk h?yesterett, eller avgj?relser i England som viser til en sak i Pakistan og i Australia.
– Dette er noe vi trolig aldri f?r har sett, poenterer Voigt.
Sakene har imidlertid ikke har noe direkte med hverandre ? gj?re. – Den enkelte dommer m? selvsagt forholde seg til sitt eget lands lover. Men allikevel ser vi n? utviklingen av et felles ‘dommerspr?k’ som de benytter seg av.
– Ta ansvar!
I st?rre grad enn f?r ser dommerne sin rolle og erkjenner at ogs? domstolene har et ansvar. Professoren viser til at det juridiske apparatet kan f? stater og selskaper til ? leve opp til sine rettslige forpliktelser, og mener det er viktig ? bruke dette apparatet. – Klimaendringene har et ekstraordin?rt alvor og omfang og krever at alle tar sin del av ansvaret – jurister, dommere og domstoler inkludert.