Tradisjonelt har aviser, radio og tv v?rt sett p? som viktige for ? gj?re befolkningen demokratisk kompetente. Slik at de kan ta kvalifiserte valg til samfunnets organer, enten det er storting, fylkesting eller i lokaldemokratiet. I dag kan vi legge til podcaster, blogger og en flora av sosiale medier p? lista over kanaler der folk henter informasjon fra.
– Mediene utgj?r jo p? mange m?ter selve offentligheten. De er de viktigste informasjonskanalene for velgerne, og stedet der argumenter brytes mot hverandre i n?dvendig, politisk debatt. Mediene har derfor en uhyre viktig rolle i dagens demokratier, sier Rune Karlsen p? Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.?
Mediene skal ikke bare formidle kunnskap om hva politikerne sier de vil gj?re hvis de blir valgt.?
– De skal ogs? g? dem n?rmere etter i s?mmene, granske hva de har gjort tidligere og sette det i en st?rre sammenheng. Funksjonen som folkets vaktbikkje gj?r at mediene blir kalt den fjerde statsmakt.?
Det fins ikke lenger én offentlighet, men mange.
?
Mens v?re politiske institusjoner, nasjonalforsamling, statsapparat og domstoler er stabile eller kun endres gradvis, har mediene v?rt gjennom en fundamental utvikling. To kvantesprang er tatt siden den andre verdenskrig.
– F?rst kom tv-en og endret medieverdenen. S? kom internett med sosiale medier som forandret offentligheten helt p? ny.?
Med internett og sosiale medier s? vi en fragmentering av medielandskapet.?
– Det fins ikke lenger én offentlighet, men mange, sier forskeren, som har studert disse fenomenene i vitenskapelige artikler som ?Echo Camber and Trench Warfare Dynamics in Online Debates?.
Ekkokamre, skyttergraver og balkanisering
Idet vi fikk flere parallelle offentligheter, begynte forskere og journalister ? snakke om ekkokamre. Diskusjoner i Facebook-grupper, p? Twitter og andre sosiale medier kan se ut som meningsbrytning. Men det er ofte bare en illusjon. Deltakerne f?r sine egne meninger kastet tilbake til seg, som et ekko.?
– I ekkokamrene blir ikke folk eksponert for andre meninger. De f?r simpelthen bekreftet og forsterket de synspunktene de allerede har.
I gruppa si p? de nye mediene finner folk st?tte og bekreftelse for sine meninger.?
– Dette kan gi selvtillit til ? krangle p? sosiale plattformer. For det er lite som tyder p? at folk isolerer seg i ekkokamre. Offentligheten i sosiale medier b?rer mer preg av en kamp mellom ulike grupper som har sin base og angriper motstanderne med den i ryggen. Det er ikke reell debatt og diskusjon. Vi kaller det skyttergravsdemokrati.
Et annet ord for dette er fragmentering. Offentligheten opptrer som deler, fragmenter, som ikke har kontakt med hverandre p? en meningsfull m?te.?
– Man fors?ker ikke ? unng? dem som mener noe annet enn en selv. Men man fors?ker heller ikke n?dvendigvis ? forst? dem.?
I ekkokamrene blir ikke folk eksponert for andre meninger. De f?r simpelthen bekreftet og forsterket de synspunktene de allerede har.
Andre navn p? det samme er ?ydannelse eller balkanisering, et begrep som ble brukt om ? dele opp et geografisk omr?de i mindre stater som er fiendtlig innstilte til hverandre.?
– Folk har en tendens til ? g? i krigen for sine synspunkter og svartmale motstanderens.?
Konsekvensen kan v?re forsterking av meninger.?
– Gjennom ? bli motsagt mobiliseres motargumenter, og vi ender opp sterkere i troen p? v?r egen mening.?
Over tid kan dette f?re til polarisering.?
– Men, sammenlignet med en offentlighet best?ende av isolerte ekkokamre, kan vi h?pe at kontakt og debatt, eller skyttergravsdynamikk som vi kaller det, kan f?re til l?ring.
N?r byttet du sist batteri i r?ykvarsleren?
For at borgere skal v?re i stand til ? stemme utfra sine interesser og v?re sikre p? hvem som vil representere dem best, er det vanlig ? mene at borgerne b?r ha n?rmest fullstendig informasjon om samfunnet de lever i. Dette kan selvsagt diskuteres.
– Det er jo ? be om veldig mye av folk. Vi lever v?re liv der mange ting foreg?r, og mange har derfor andre ting ? holde p? med enn ? holde seg oppdatert om alle ulike politiske saker hele tiden.
Det er likevel ikke s? enkelt som at vi i dag ikke har evnen til ? ta informasjonsbaserte valg.?
– De aller fleste f?lger jo regelmessig med p? hva som foreg?r. Og n?r det virkelig gjelder, s?ker folk den informasjonen de trenger for ? orientere seg, forteller Rune Karlsen.?
I et slikt perspektiv blir mediene en brannalarm eller en r?ykvarsler, som forteller at noe er i ferd med ? skje som krever oppmerksomheten v?r. ?
– N?r en krise oppst?r, som en pandemi eller et avgj?rende valg, f?lger folk med i st?rre grad enn ellers. Da finner vi en ?kende mediebruk i alle grupper av samfunnet.?
Et annet bilde som er brukt, er ? se borgerne som foreldre til barn som leker i et badebasseng.?
– De sitter ikke n?dvendigvis og nistirrer hele tiden, men har et ?ye p? det hvis noe skulle g? galt. Slik kan vi se for oss at borgerne i et demokrati ogs? oppf?rer seg, sier Karlsen.
De aller fleste f?lger jo regelmessig med p? hva som foreg?r. Og n?r det virkelig gjelder, s?ker folk den informasjonen de trenger for ? orientere seg
Nyhetsvegrere og andre farer
I dag har vi alle muligheten til ? underholde oss med det vi liker n?rmest d?gnet rundt. Det fins Youtube-kanaler, Facebook-grupper, tv-serier, b?ker om n?r sagt hva som helst.?
– Forskjellen er stor fra den tiden da en rikskringkaster var den eneste som sendte levende bilder inn i stua til folk, og avisene styrte mye av den skriftlige informasjonen.?
Frykten har v?rt at folk i dag skal velge bort nyheter som er viktige for ? forst? samfunnet vi lever i.?
I artikkelen ?Increased Media Choice and Political Knowledge Gaps: A Comparative Longitudinal Study of 18 Established Democracies 1995-2015? fra januar i ?r unders?ker Karlsen og medforfatterne Atle Haugsgjerd og Stine Hesstvedt den vanlige p?standen om at muligheten for de mindre interesserte til ? velge bort nyheter vil ?ke kunnskapsgapet i befolkningen.?
Forskerne ble overrasket.?
– Selv om det varierer mellom land, fant vi ikke st?tte for teorien om at ?kt bruk av nye medier f?rer til st?rre kunnskapsforskjeller i befolkningen.?
Preferanser og interesser er ikke bare noe som ligger fast, det skapes av hvem vi er og hva vi gj?r. Det ? se p? nyheter kan for eksempel bidra til interesse for politikk og nyheter.?
– For eksempel bidrar ?rike blir rikere?-effekter til noen f? store, veldig synlige akt?rer p? nettet, som for eksempel VG eller NRK.?
Politisk interesserte folk p? sosiale medier gj?r at de som er mindre interessert, kan bli eksponert for nyheter der.?
– Mediebruk over tid er heller ikke et nullsumspill. Selv om du er interessert i sport og f?r mulighet til ? se mye mer sport, betyr ikke det at annen mediebruk m? velges bort.?
I dag har vi muligheten til ? konsumere nyheter n?r som helst, ikke bare en time p? kvelden.?
– Vi gj?r det p? trikken, mens barna leker i sandkassa, p? vei til jobb og ikke minst p? jobb. Medievaner endres, men det er ikke s?rlig mange flere i Norge som velger bort nyheter i dag enn det var for 25 ?r siden.
Vi er ikke USA
Mange har sin oppmerksomhet rettet mot USA, der nyhetskanaler i stadig st?rre grad sprer partsinnlegg for ? holde én akt?r ved makta. S? ogs? medieforskerne som snakker om affektiv, eller f?lelsesstyrt, polarisering.?
– Problemet i USA er ikke at det n?dvendigvis har skjedd s? mye med meningene til demokrater og republikanere. Problemet er at de ikke liker hverandre lenger og trekker motpartens motiver i tvil.?
Man kan f? ganske ulikt syn p? sammenhengene i politikken og samfunnet hvis man kun f?r nyhetene sine gjennom Fox News, sammenlignet med hvis den eneste kilden er MSNBC. Unders?kelser viser at 95 prosent av dem som har sistnevnte som sin prim?re nyhetskilde, stemmer demokratisk. 93 prosent av Fox-seerne identifiserer seg med republikanerne.?
De norske eksemplene p? polariserende medier er forel?pig ganske marginale, som Resett, Human Rights Service og Document.no. Vi er derfor langt unna amerikanske tilstander, forel?pig.?
– Selv om vi ser tendenser til den nevnte skyttergravsdynamikken i sosiale medier, etterstreber redaksjonelle norske medier fortsatt objektivitet og n?ytralitet. Respekten er ogs? fortsatt stor mellom politikere og politiske partier i Norge.?
Og det er en god ting for demokratiet, mener Karlsen.?
– Begynner vi ? tro at politiske motstandere ikke vil det beste for landet, og medier samtidig bygger opp om slike oppfatninger, kan det over tid f? negative konsekvenser for politisk tillit og demokratisk legitimitet.
Selv om du er interessert i sport og f?r mulighet til ? se mye mer sport, betyr ikke det at annen mediebruk m? velges bort.?