For dr?yt ti ?r siden s? alt s? bra ut. I nesten et halvt ?rhundre hadde tallet p? mennesker som styrer sitt eget land, vokst. Og med den gryende arabiske v?ren h?pet vi at demokratiet endelig var kommet til Midt?sten.?
Men v?ren ble til h?st da det ble klart at Egypt erstattet en diktator med en annen, og Syrias sterke mann ble herdet av kampen mot terrorstaten som ble dannet i islams navn.
Den tredje b?lgen av demokrati hadde n?dd toppen. B?lgedalen l? foran oss.?
Selv i Europa bygde ledere snart ned institusjonene som tidligere generasjoner hadde kjempet s? hardt for. I dagens Hongkong kveles selvstyret av lederne Beijing, og stridsvognene ruller igjen i gatene i Myanmar.?
Land som Portugal og Frankrike mistet i fjor sin status som fullverdige demokratier p? magasinet The Economists rangering, der Norge fortsatt ligger p? toppen.?
– Resultatet er at f?rre mennesker lever i demokratier i dag enn for ti ?r siden. Det er en bekymringsfull utvikling, sier professor Carl Henrik Knutsen p? Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Sammen med kolleger ved UiO og blant annet Universitetet i G?teborg, har Knutsen de siste ?rene bygget opp databasen Varieties of Democracy (V-Dem), der de har muligheten til ? studere graden av demokrati i 202 land, helt fra den franske revolusjon til i dag.?
– Vi ser i hvert fall en utflating av demokratiet, og p? de fleste m?linger er det en nedgang globalt sett. Det er illevarslende at det skjer i toneangivende og befolkningsrike land.?
Det smalt igjen i januar. En bukke-kledt mann stupte boms inn i kongressen i USA sammen med sine medsammensvorne, og i den samme stund lurte vi p? om det var det vestlige frihetsfyrt?rnet som falt.?
??USA m? sees p? som et semi-demokrati med betydelig risiko for overgang til fullt diktatur?, skrev Knutsens kollega, Tore Wig, i avisa Morgenbladet etter stormingen av nasjonalforsamlingen.?
Hvordan demokratiet d?r
Fram til rundt 1960 var diktaturet lett ? kjenne igjen. Det sto med ett i form av stridsvogner og ferdigmobiliserte tropper i hovedstadens gater. I dag blir det innf?rt gjennom stemmeseddelen.
Det er illevarslende at det skjer i toneangivende og befolkningsrike land.?
Det er hovedpoenget i bestselgeren ?How Democracies Die? av amerikanerne Steven Levitsky og Daniel Ziblatt. N? er det demokratisk valgte ledere som er den st?rste trusselen mot demokratiet. Mange bygger ned systemet som f?rte dem til makten trinn for trinn. ?
?– Den viktigste trusselen kommer i dag innenfra, ikke fra kupp og revolusjon. Det begynner gjerne med kontroll av medier og begrensning i sivile rettigheter, som ytringsfrihet og forsamlingsfrihet.
Tre europeiske land passer som h?nd i hanske med Levitsky og Ziblatts teori: Ungarn, Polen og Tyrkia. De styres i dag av hver sin sterke mann, Viktor Orbán, Andrzej Duda og Recep Tayyip Erdo?an. Alle er demokratisk valgt.?
?
– Lederne i alle de tre landene har i utgangspunktet stor st?tte i brede deler av befolkningen.
Det starter med tiltak som virker tilforlatelige og lovlige, ja til og med fornuftige.?
– Det kan v?re at de sp?r hvorfor dommerne, som ikke er valgt, har s? mye makt. Regjeringen innf?rer deretter gradvise endringer som gj?r at domstolene gradvis mister sin uavhengighet.
Etter hvert har det ?delagt de institusjonene som var der for ? begrense ledernes makt.?
– Tiltak har kumulativ effekt. Snart tukler de med valgsystemet. Det skjer gradvis, og n?r det er gjennomf?rt er det omtrent umulig ? reversere. ?? ?
Smittende b?lger og motb?lger
Amerikanske Samuel Huntington (1927–2008), mest kjent for sin p?stand om at vi lever i en kamp mellom sivilisasjoner, ga i 1991 ut boka ?The Third Wave?. Han mente ? se en klar demokratisering i snitt verden over fra rundt 1974 til hans skrivende stund, en b?lge av demokrati.?
Hvis Huntington p?viste en tredje b?lge, kan vi n? kanskje snakke om en tredje motb?lge.
Som vi skal se i artikkelen om situasjonen i dagens Myanmar kommer ofte demokratier som er styrt ?ovenfra? til kort p? demokratiindekser. De har ofte valg, men folket har i realiteten liten innflytelse over styringen av landet sitt.?
I boka ?Demokrati og diktatur? som kom i februar, g?r Knutsen historisk til verks. Han peker tilbake p? revolusjons?ret 1848, da demokratiseringsb?lgen smittet fra land til land i Europa. Smitter ogs? motb?lgene?
Jeg mener det er rimelig ? kalle det Donald Trump gjorde i etter valger for et fors?k p? selvkupp.
– Spredning av ideologier foreg?r lettere i relativt like naboland. Det gjelder fortsatt. Det er derfor det er s? bekymringsfullt at mye av tilbakegangen skjer i de store, tunge og symbolrike demokratiene, Tyrkia, Brasil, USA og India. Dette er toneangivende land. Det gj?r faren for spredning st?rre.
Ogs? etter revolusjons?ret 1848 opplevde Europa en b?lgedal. I Frankrike satt Napoleon Bonapartes nev?, Louis Napoleon ved makten.
– Som mange andre ledere b?de f?r og etter ham var imidlertid Louis Napoleon lite villig til ? gi fra seg makten. Den 2. desember 1851 foretok han derfor det som kalles for ?selvkupp? eller autogolpe.
– Er det dette vi s? Donald Trump fors?ke i november?
– Ja, jeg mener det er rimelig ? kalle det et fors?k p? selvkupp. Det s? vi gjennom mange uttalelser og handlinger, gjennom hele presidentperioden.?
Dette viste at Trump ?nsket ? stramme grepet om makten og bryte viktige demokratiske regler, om det gavnet ham selv, mener Knutsen.?
– Jeg er lite i tvil om at Trump hadde forkastet valgresultatet og blitt sittende om han hadde evnet det.
Mulighetene for spredning gj?r Knutsen bekymret over noen av eksemplene fra v?r tid.?
– Smitteeffektene gjelder ogs? hvordan enkelte ledere bygger ned demokratiet i dag. De l?rer av hverandre.?
En kynisk m?te ? si det p? er at ledere som ?nsker ? bygge ned demokratiet, rett og slett er mer strategiske n? enn f?r. De klarer ? gj?re det p? en mindre synlig m?te.
– Det er ikke s? lett ? si n?r smarte ledere gj?r gradvise steg. Det ikke ?penbart akkurat n?r Victor Orbán i Ungarn tr?kket over linja. Men det er lett ? se n? i etterkant at den er krysset.? (saken fortsetter under bildet)
Hvordan definere demokratiet?
Vi har forel?pig sirklet rundt, og forh?pentligvis inn, demokratiet, uten ? gi en klar definisjon. ?rsaken til det er at det er ganske vanskelig. Folk har skrevet hele b?ker om temaet uten ? formulere det p? en m?te alle kan enes om.
Det ikke ?penbart akkurat n?r Victor Orbán i Ungarn tr?kket over linja. Men det er lett ? se n? i etterkant at den er krysset. ?
En av de greieste, som kan tjene v?rt form?l i dag, er Adam Przeworskis, som sier at demokratier er land der lederne g?r av n?r de taper valg.?
S? enkelt. Men ogs? s? vanskelig, tenk bare p? Louis Napoleon. Og Donald Trump.
– Demokratier er politiske system der befolkningen – i alle fall indirekte – kontrollerer politiske beslutninger, og der det er h?y grad av likhet i politisk innflytelse innbyggerne imellom.
Den vanligste m?ten ? skille mellom land p? er ? snakke om grad av demokrati. Forskere viser til V-Dem-prosjektets s?kalte Polyarchy-indeks som g?r fra 0, helt udemokratisk, til 1, helt demokratisk. Den h?yeste sk?ren som er oppn?dd var da Storbritannia i 2012 oppn?dde 0,95, mens fem land har en score p? under 0,09, nemlig Qatar, Nord-Korea, Kina, Eritrea og Saudi-Arabia.
? oppn? en h?y sk?re p? denne indeksen er krevende. Valg i seg selv er ikke nok. Det er bare ? huske tilbake p? valgene i Sovjetunionen der bare én kandidat stilte, fra det styrende kommunistpartiet. Gjett hvem som vant??
– Selv flerpartivalg er ofte rigget p? en slik m?te at vinneren er kjent p? forh?nd.?
Det gir heller ikke h?y sk?re.
– Deltakelse i valg er vel og bra, men dersom det er det eneste den jevne borger gj?r i form av politisk aktivitet, er demokratiet bare et skinndemokrati som er overlatt fra borgerne til de valgte politikerne eller byr?krater, sier Knutsen.?
Selv flerpartivalg er ofte rigget p? en slik m?te at vinneren er kjent p? forh?nd.?
Egalité
Frihet, likhet og brorskap var slagordene under den franske revolusjonen. S?rlig det midterste, eller i sin negasjonsform – ulikhet – er statsvitere fortsatt sv?rt opptatt av.?
Mang en statsvitenskapelig teori hevder at lav grad av ?konomisk ulikhet skal v?re positivt for demokratiet. Et velfungerende demokrati skal igjen redusere ulikhet. En god vekselvirkning. I teorien.?
– Problemet er at dataene ikke viser dette, i alle fall ikke entydig. I mange demokratier klarer de politiske elitene ? danne allianser med ulike folkegrupper, eller ha innflytelse over bestemte institusjoner. Dette gj?r at de kan holde den ?konomiske fordelingen p? et forholdsvis lavt niv?.?
Vi har ikke den sammenhengen mellom demokrati og omfordeling som vi kanskje skulle forvente.?
– Eliter kan ?kuppe? demokratiet og sikre lav grad av omfordeling. Videre er det stor variasjon blant diktaturer. I noen diktaturer omfordeles det i relativt stor grad, mens i andre diktaturer g?r de fleste ?konomiske godene til bestemte eliter som regimet trenger st?tte fra.
Store deler av verden har opplevd en kraftig ?konomisk utvikling de siste ti?rene.?
– ?konomisk utvikling f?rer til urbanisering, utdanning og endring i klassestruktur som legger til rette for demokrati og da skal man forvente demokratiske overganger. Det man ser i dataene, er at hvis man f?rst har p? plass et demokrati, bryter de langt sjeldnere sammen i rike land enn i fattige land. Det er vanskeligere ? f? demokratiet til ? overleve i fattige land, sannsynligheten for en overgang til diktatur er mye h?yere.?
Et forsvar for demokratiet
Francis Fukuyama ble herostratisk ber?mt da han i 1992 proklamerte ?the end of history?. Den amerikanske statsviteren hadde i 1989 sett at gjenforeningsivrige tyskere hakket ned muren mellom ?st og vest, og at verdens st?rste stat, Sovjetunionen, kollapset et par ?r senere. Den kalde krigen var over. Demokratiet hadde vunnet.?
Allerede i l?replanen p? barneskolen l?rer vi ? bli gode demokrater. Det fins ingen alternativer til demokratiet i v?r forst?elseshorisont her hjemme. Hva er det som er s? fantastisk med dette demokratiet?
– Det er to m?ter ? se det p?, if?lge Knutsen.?
– For det f?rst har demokrati en egenverdi. Det gir bred folkelig deltakelse, og gj?r at de f? ikke kan styre over de mange. Dette bidrar til politisk frihet, og at alle kan delta. Dette er nok det viktigste forsvaret for demokratiet.
Det andre er om det hjelper oss ? oppn? andre viktige m?l vi har som samfunn og individer.?
– Der er bildet mindre entydig. For noen m?l er det ikke tydelig at demokrati er bedre.
Diktaturer har mer investeringer av kapital og industrialiserer raskere.?
Men p? en rekke andre utfall, som utdanning og spedbarnsd?delighet er demokratiet ? foretrekke. Flere grundige, nyere studier finner ogs? betydelig st?tte for at demokratier, jevnt over, har h?yere ?konomisk vekst. Forskerne sier at demokratiet derfor har en instrumentell verdi.?
For noen m?l er det ikke tydelig at demokrati er bedre.
– Demokratier er for eksempel bedre p? ? h?yne utdanningsniv?et for barn p? skolen, ogs? p? landsbygda langt unna de politiske elitene. De investerer ogs? mer i helse for folk flest. Det sikrer noe som er det kj?reste for folk, nemlig at barna deres overlever.
Et hovedpoeng er at i velfungerende demokratier blir lederne stilt til ansvar.
– Befolkningen kan fjerne ledere som f?rer d?rlig politikk. Hvis ungene ikke g?r p? skolen og spedbarn d?r, kan du kaste lederne. Og ikke minst: lederen vet det.
Fukuyama har f?tt mye kritikk for sin ?end of history?-tese (som han riktignok ikke mente bokstavelig, men det f?r v?re tema for en annen artikkel).?
– Har Vesten likevel v?rt naive i sitt syn p? utviklingen i andre deler av verden, og sett p? demokratisering n?rmest som en historisk lov??
– Demokratier er ikke enkle ? bygge, verken i Vesten eller andre deler av verden. Videre er det viktig ? innse at demokrati ikke er en mirakelkur som raskt fikser alle samfunnsproblem, sier Knutsen som p?peker at det er fort gjort ? havne i den andre gr?fta:?
– De mest naive er de som hevder at demokratiet umulig kan fungere godt i ikke-vestlige land, og at man derfor heller b?r la ?sterke menn? styre. Disse demokrati-pessimistene har ikke data p? sin side.
Diktaturet vokser inn i himmelen
Og s? var det disse bebudede skyskraperne, da. Hvordan kan h?yden p? bygninger si noe om demokratiniv?et i landet de bygges i??
– Bygging av skyskrapere viser hvor forskjellig demokratier og diktaturer prioriterer ressurser.
Det viser ikke minst hvor stor forskjell det er p? hva lederne kommer unna med.?
Sammen med Haakon Gj?rl?w samlet Knutsen data om alle bygninger i verden som er 150 meter eller h?yere fra den fritt tilgjengelige databasen The Skyscraper Center.
Der viser forskerne at autorit?re ledere bygger flere glinsende skyskrapere, kanskje for ? signalisere prestisje og makt overfor utenlandske ledere og hjemlig opposisjon.?
– Skyskrapere er kostbare strukturer som b?de autorit?re og demokratiske ledere kan ?nske seg. Men det er gode grunner til ? tro at autorit?re ledere har langt lettere for ? realisere slike prosjekter enn demokratiske ledere.
– Kan rett og slett antallet skyskrapere som bygges ?rlig, si noe om tilstanden til demokratiet globalt?
– Det er en interessant tanke, men s? sterk og klar er sammenhengen ikke. Det er mye annet som p?virker skyskraperbygging ogs?, og som endrer seg over tid. Det er nok tryggere ? stole p? mer tradisjonelle demokratim?l.
Det er tilbakegangen i demokrati de siste ?rene som skaper overskrifter, s? ogs? i herv?rende artikkel. Carl Henrik Knutsen er imidlertid opptatt av ? betone at det fins lyspunkter.?
– Det er mange som maler dommedagsscenarier med bred pensel. Jeg passer alltid p? ? si at hvis vi tar et langt tidsperspektiv, er tilbakegangen, iallfall forel?pig, ikke s? stor.?
Det kommer litt an p? hvordan man ser det.?
– Hvis man ser p? antall innbyggere i demokratier, er nedgangen imidlertid st?rre. Hvis vi ser p? antall land, er det litt bedre.?
– Selv om vi ser en tilbakegang totalt sett, er det en demokratisk oppgang i visse land. Det er gjerne mellomstore og mindre land i Asia og Afrika, som Armenia, Gambia og Tunisia. ?
Det er lett ? overse i et mediebilde som legger vekt p? konflikt og kriser, iallfall n?r framgangen skjer gradvis.?
– Hvis det ikke skjer ved folkelig revolusjon, syns det dessverre ikke s? godt.